Lei, men helt uten grunn.

[AnonymBruker]

Så jeg er lei, helt uten grunn. Eller kanskje ikke helt, det har vært noen tøffe år og jeg er sliten nå. Det har blitt for mye og plutselig blir jeg lei meg for ingenting..

Tre år siden, jeg var mye i bråk, havnet litt med feil mennesker og skjønte til slutt at jeg måtte komme meg bort. Flyttet 6 timer fra hjemstedet-ingen bekjente. Der var jeg to uker, jeg skulle prøve det ut litt først. Så dro jeg hjem igjen. Bodde hjemme i ett par uker, deretter flyttet jeg til andre kanten av landet. Ble kjent med masse nye mennesker, koste meg masse!

Så døde et nært familie medlem, som hele livet har vært som en mor for meg. Jeg skeiva ut helt, klarte ingenting. Havnet i HELT feil miljø! Så fikk jeg min første kjæreste(han kom fra hjembyen min, men flyttet til meg) Jeg som da var halvveis på vei inn i narko-miljøet kom meg heldigvis ut. Han ble som en livredder, med han følte jeg meg klar nok til å flytte tilbake til hjemstedet mitt igjen.

Vi ble tidlig samboere. Men fortere enn jeg trudde snudde lykken min igjen.. Han slo, det ble oftere og oftere. Til slutt fant jeg tryggheten i en annen, en av hans venner (si bent for å gjøre det enkelt). Bent og jeg rotet bak ryggen til min samboer før vi ble sammen. Etter mye om og men ble det til slutt over mellom Bent og meg.. Så jeg gikk tilbake til min voldelige eks-samboer.

Vi var sammen noen måneder før jeg ikke klarte meg, volden ble en hverdagslig ting og jeg ble ødelagt. Så fikk jeg tilbake kontakten med Bent, vi ble sammen IGJEN og er nå samboere.

Vi har vel et bra forhold egentlig. Jeg stoler på han, og han behandler meg så bra! MEN etter et voldelig forhold har jeg vansker med å stole på noen igjen.

Redd han vil slå, redd han vil være utro, gå ifra meg. At jeg våkner så har han dratt. Jeg er redd hele tiden. Redd jeg mister han, for hvorfor skal jeg plutselig ha lykke nå? Jeg mistet et nært familie medlem, holdt på å ødelegge livet mitt på grunn av et dårlig miljø, og ble slått av min første kjæreste og samboer.

Så hvorfor skal lykken komme til meg nå? Jeg fortjener det vel bare ikke.. Så jeg sitter her med verdens nydeligste samboer i sofaen, og er lei meg fordi jeg trur han vil gå eller gjøre meg vondt.. Helt uten grunn? For han har aldri gjort meg vondt..

Anonym poster: 07b4e6488bd40a4cbcbbd275b3455b98

[AnonymBruker]

Oppsøk en psykolog, du har mye på hjerte

Anonym poster: 10b7191f0da44a95821b6d3c747517f8

[Gjest Nena]

Høres helt absurd ut. Frem og tilbake-greier.. Det er ikke ekte kjærlighet altså. Du går ikke fra en voldelig kjæreste, til vennenhans, tilbake til den voldelige og SÅ til vennen igjen. Det er kanskje sex, eller mangel på andre men det er ikke kjærlighet når du har valgt en voldelig ovenfor han. Kontakt en psykolog, eller innse at du bør ta ansvar for eget liv.

[dobri123]

Høres helt absurd ut. Frem og tilbake-greier.. Det er ikke ekte kjærlighet altså. Du går ikke fra en voldelig kjæreste, til vennenhans, tilbake til den voldelige og SÅ til vennen igjen. Det er kanskje sex, eller mangel på andre men det er ikke kjærlighet når du har valgt en voldelig ovenfor han. Kontakt en psykolog, eller innse at du bør ta ansvar for eget liv.

Dummeste jeg har lest på lenge! Det at ts valge å gå til en voldelig eks vil ikke si at det var fordi hun heller ville velge han. Jeg har selv vært i et voldelig forhold over lengere tid, og det er ikke bare bare å gå ut av et slikt forhold uten å gå tilbake.Ts tok ansvar for sitt eget liv da hun gikk ut av dette forholdet (forhåpentligvis for godt) det er en situasjon igjen andre kan sette seg inn i. Så døm fader ikke, eller si man ikke tar ansvar for eget liv etter noe slikt! Det er både provoserende for alle oss som har vært igjennom noe slikt og umodent!

[rosa_smurf]

Oppsøk en psykolog, du har mye på hjerte

Anonym poster: 10b7191f0da44a95821b6d3c747517f8

Helt enig her. Og vet din samboer om at du er redd? Hvis ikke han vet det så kan du jo snakke med han om det. Gi han mulighet til å støtte deg i det du går gjennom.

[AnonymBruker]

Helt enig her. Og vet din samboer om at du er redd? Hvis ikke han vet det så kan du jo snakke med han om det. Gi han mulighet til å støtte deg i det du går gjennom.

Han vet det vel på en måte, men på en annen trur jeg ikke han forstår det helt..

Anonym poster: d161403f351515778ff79c154a4daa15

[rosa_smurf]

Han vet det vel på en måte, men på en annen trur jeg ikke han forstår det helt..

Anonym poster: d161403f351515778ff79c154a4daa15

Har du fortalt han helt åpent om hva du føler, og hvorfor?

Kansje du må prate med han igjen, å kansje fortelle han hvordan han kan støtte deg. Rett og slett hva du trenger nå. Alle er forsjellig og reagerer ulikt i forsjellige situasjoner. Kansje han ikke vet hvordan han skal takle det.

Det kan jo være at han er usikker på hvordan han kan støtte/hjelpe deg.

Jeg har selv vært i en tøff periode det siste halve året med at jeg har hatt mye selvmordstanker.

Mine nærmeste visste ikke hvordan de skulle hjelpe meg gjennom det, derfor latet de som problemet ikke var der. Det var ikke før jeg satt meg ned med de å fortalte hva de kunne hjelpe meg med at de klarte å forholde seg til problrmet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig at TS hadde hatt godt av å ta en pause fra forhold jeg. Og få orden på sitt indre følelsesliv. Du må lære deg selv at du har egenverd og ikke er avhengig av en mann for å ha det bra. For meg så høres det ikke helt bra ut å gå rett inn i et nytt forhold med alt du har opplevd. Du kan fort ta med deg bagasje inn i det nye forholdet som kan ødelegge. Og da mener jeg f.eks. at du kan være redd for konflikter, underdanig og redd for å si din mening i ting, redd for å være deg selv. Og dette er jo ting som ikke bare fikser seg selv over tid bestandig.

Er du sikker på at det forholdet du er i nå faktisk gjør deg lykkelig og er bra for deg? Noen som kommer rett ut av et voldelig forhold og inn i et nytt et kan bli litt blinde for andre problemer i forholdet. De er bare glad for at de har funnet seg en som ikke slår. Men det betyr ikke at forholdet er bra.

Men det får vel du svare på TS. Du kjenner jo deg og samboeren din best. Men du må også være 100% ærlig med deg selv. "Har jeg det bra i dette forholdet, eller er jeg bare sammen med ham fordi jeg er redd for å være alene?"

Uansett. Skaff deg hjelp. Bortsett fra lege og psykolog, så finnes det organisasjoner som jobber med voldsutsatte kvinner som du kan snakke med.

Link.

Anonym poster: 4d58cf384c1cdddfbccc581b0fb1c9a3

[Akacia]

En ting er ihvertfall sikkert. Det tar MANGE år å komme over et voldelig forhold. Er 6 år siden jeg så exen og kan fortsatt bli redd pga det/ha mareritt om det. Og exen min var nok ikke like ille som din.. Jeg har også hatt en haug med andre tragiske hendelser og sykdom gjennom årene og fortsatt har. Hadde det ikke vært for fastlegen min, hadde jeg nok ikke vært her den dag i dag. Så han ble redningen min.. Du trenger å snakke med noen utenfor familie og vennekrets, det er sikkert. Fastlegen er et godt sted og starte. Han/hun kan henvise deg videre til det son passer din situasjon best. Psykolog hjalp meg derimot aldri, og jeg prøvde flere forskjellige.. Det var legen selv som virkelig hjalp meg. Det er også godt å snakke med andre i lignende situasjon.

Selv flyttet jeg etterhvert over halve landet og fikk en fantastisk samboer. Det var utrolig godt å komme vekk fra de dårlige minnene + slippe å være redd for å treffe på noen man ikke ønsker. Samboeren min har jeg vært ærlig med alt om fra dag en, så han er en fantastisk støtte når jeg trenger det. Det tok nesten to år før jeg skjønte at han ikke kom til å gå fra meg da Mitt beste tips er altså å få tatt en prat med fastlegen din i første omgang. Da er det viktig å være ærlig! Du må også være ærlig og åpen med samboeren din. Og vær forberedt på at ting kan ta lang tid, bare ikke gi opp!

[Gjest Blondie65]

Jeg vil også råde deg til ærlighet og åpenhet med samboeren din. Det er ikke det at du tror han vil deg noe vondt, det er forsvarsmekanismer i deg basert på tidligere dårlig erfaring som nå setter inn.

Og ja du trenger også profesjonell hjelp, som flere har nevnt. Du sier selv at du føler skyld for at du har havnet i uføret, at det er noe med deg som tiltrekker deg trøbbel. Denne tankegangen kan ødelegge deg totalt hvis den får slå rot.

I en ideell verden er det selvsagt lurt å løse sine egne problemer og bekjempe sine egne demoner før man tar med seg problemer inn i et nytt forhold. Men nå er allerede det nye forholdet etablert, og jeg er ikke så sikker på at det er dømt til å mislykkes - hvis du/dere får hjelp til å takle din bagasje.

Lykke til!