Forvrengt speilbilde og kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som snart er 19 år. Jeg er 163 cm høy, og veier som regel mellom 54 og 55 kg. (+/-). I følge BMI-kalkulatorer, er jeg normalvektig. De rundt meg mener jeg er normalt tynn, og jeg bruker S/36 i klær. Allikevel føler jeg meg som et drog, jeg føler meg rett og slett lubben/feit. Når jeg spiser tenker jeg over kaloriene. Jeg sykler desperat på ergometersykkelen dersom jeg har skeiet ut. Nå har jeg truffet en gutt jeg har blitt veldig glad i. Jeg har kommentert mitt syn på min kropp og min vekt en gang, men unngår det, rett og slett fordi jeg ikke er på jakt etter kommentarer som motsier mitt syn. Han sier hele tiden at jeg er både sexy og deilig, så jeg tror han liker kroppen min. Men han har ikke sett meg uten klær. Jeg kunne ha vært strammere i kroppen, men har ikke veldig mye overflødig fett. Altså, det er ikke mye å ta i, men ser jeg meg i speilet, ser jeg DEN blubba. Dette ødelegger meg helt. Ikke bare er det veldig frustrerende å hele tiden tenke over kaloriene, men også tanken på å kle av meg foran min fremtidige kjæreste (?) er fryktelige. Selv er han normalvektig, og dessverre til tider (når han jobber mye) alt for tynn.

Er det noen her på KG som har tips til hvordan jeg kan overvinne disse tankene? Noen som er/har vært i samme situasjon? Føler det er litt avgjørende for at jeg skal tørre å ta steget videre...

Anonym poster: 2e4735663a0c5f035e9ed0a41019708d

Anonym poster: a77eafc900420ea550a560a22d817101

[Gjest *Maja*]

Hvor lenge har du hatt disse tankene? Jeg er sikker på at du er flott som du er, og typen din digger deg akkurat som du er. Jeg får en liten rød varsellampe når du er så opphengt i kalorier.

[Gjest Henriette]

Google "tynnfeit", og du vi forstå hvorfor du føler deg kvapsete selv ved lav kroppsvekt. Den gode nyheten er at det er lett å gjøre noe med og det krever alt annet enn sult og overtrening.

[Gjest Henriette]

Google "tynnfeit", og du vi forstå hvorfor du føler deg kvapsete selv ved lav kroppsvekt. Den gode nyheten er at det er lett å gjøre noe med og det krever alt annet enn sult og overtrening.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du hatt disse tankene? Jeg er sikker på at du er flott som du er, og typen din digger deg akkurat som du er. Jeg får en liten rød varsellampe når du er så opphengt i kalorier.

...er redd for at det begynner å dreie seg om et par år.. Greia er den at jeg holder disse tankene for meg selv,men spesielt i det siste har de rundt meg begynt å kommentere at jeg spiser så lite. Jeg er forsåvidt glad i både mat og sjokolade, men så er det disse forbanna tankene da..

Anonym poster: 775cf25e6a86a6cc603fe3802b9d5954

[AnonymBruker]

Google "tynnfeit", og du vi forstå hvorfor du føler deg kvapsete selv ved lav kroppsvekt. Den gode nyheten er at det er lett å gjøre noe med og det krever alt annet enn sult og overtrening.

Det er jo nettopp det, jeg merker jo selv at det ikke er mye å ta i, men allikevel føler jeg meg dvask og ekkel.. Forsøker forresten å trene regelmessig så langt det lar seg gjøre med studier og deltidsjobb.

Anonym poster: 775cf25e6a86a6cc603fe3802b9d5954

[Gjest Gjest]

Jeg har det akkuratt sånn som deg. Vet jo egentlig at jeg ikke er feit og alt sånn, men føler meg skikkelig lubben til tider. Heldigvis er kjæresten min veldig fornøyd, og han viser det veldig tydelig. Har ikke vært noen mirakelkur som har endret tankene mine, og jeg tenker fortsatt noen ganger negativt om kroppen min, men føler meg mye bedre nå. Det har tatt ett år med bekreftelse, komplimenter og gode klemmer fra min kjære, men jeg har endelig lært meg å tenke at hvis kjæresten min syns jeg er fin (og ikke lubben/feit) så er jeg det for han, og det er bare han jeg trenger til å like kroppen min akkuratt nå, så det er egentlig nok for meg. Hvis han er strålende fornøyd, hvorfor skal ikke du og jeg være det? Lykke til, du er bra nok sånn som du er Og det hjelper ikke å sulte deg, så slutt med det!

[Gjest *Maja*]

...er redd for at det begynner å dreie seg om et par år.. Greia er den at jeg holder disse tankene for meg selv,men spesielt i det siste har de rundt meg begynt å kommentere at jeg spiser så lite. Jeg er forsåvidt glad i både mat og sjokolade, men så er det disse forbanna tankene da..

Anonym poster: 775cf25e6a86a6cc603fe3802b9d5954

Tenk at du er heldig som har en frisk og sterk kropp som fungerer! Ta vare på det og at du har en flott kjæreste som liker deg akkurat som du er Ikke bruk livet på å rakke ned på deg selv; Du er bra nok som du er!

Det som er viktig å huske på er at om du begynner å sulte deg selv så vil du tære på muskelmassen din og bryte ned kroppen. Istedenfor å spise mindre så prøv heller å fokusere på å spise mat som gjør at du føler deg bra. Mye kylling, fisk, egg, frukt, bær, grove kornprodukter, salat etc. Mye raske karbs og sukker gjør at kroppen holder på vann og at en generelt ofte føler seg oppblåst og "dvaskete".

Om du føler at du har lyst å komme i bedre form og bli mer fit så gjør det på en måte som ikke skader deg.

Med ren mat så blir en fastere i fisken. Og om du klarer å trene 2-3 ganger i uka så vil jo det også hjelpe på selvfølelsen.