Sliter sånn i forholdet, kan noen anbefale en samlivsterapeut på Nedre Romerike?

[Gjest Triste Mathilde]

Jeg er så forferdelig trist og lei. Hvorfor skal det være så vanskelig å få samlivet til å fungere? Vi har vært sammen i 7 år og har tre barn. Jeg har en veldig positiv personlighet og føler at sammen kan vi løse alt (ellers helt feilfri, selvfølgelig... ). Han er en hissigpropp full av mannlig stolthet, dessverre ganske umoden og til tider superegoistisk. Til tross for dette elsker jeg ham. Han har massevis av gode sider (selvfølgelig ) og jeg tror han ønsker at vi skal fortsette sammen.

Men vi kommuniserer dårlig. Jeg er supersaklig, noe som trykker på hissigknapper hos ham (virker det som jeg ikke bryr meg?) og det blir mange småkrangler og noen store. Jeg er rett og slett møkkalei - av alt mulig, egentlig. Vi trenger hjelp!

Vi har tidligere prøvd familieværnkontoret med særdeles dårlig resultat. Maken til elendig oppfølging skal man lete lenge etter, jeg orker ikke engang å gå inn på det, det funket ikke på noen punkter - og vi prøvde to forskjellige terapeuter i flere måneder. Dette er nå et par år siden og ting har ikke blitt bedre mellom oss. Det er dessuten helt umulig for oss å ha timer midt i arbeidstiden.

Vi trenger en som tør å bli personlig, som gidder å huske litt om oss når vi kommer til neste time (stort problem på fam.v.kontoret...) og som er en aktiv hjelper. Jeg - vi! - orker ikke å sitte å bare prate (og håpe at det skal bli bedre av seg selv fordi vi prater om det?), vi må begge ha noen som kan stille oss litt til veggs og som krever av oss og kommer med konkrete, håndfaste råd eller til og med krav! Er det for mye forlangt? Finnes denne personen?

Noen, vær så snill?

[Havbris]

Hva gikk galt på familievernkontoret? Dere har kanskje ikke vært tydelige på at dere vil bli kjørt til veggs. Men vær klar over at dette kan handle om prosesser der en trenger ett steg for å komme ett steg videre.

[I Grosny]

Jeg tror kanskje at dere skal melde dere på ett samlivskurs.

Jeg tror gutten din låser seg når han føler kritikk, og at det er ei sperre der for kommunikasjon.

Det kan hjelpe å ta ett samlivskurs, som handler om å få oppp en bedre kommunikasjon.

Du kan forresten si til typen din at du synes kommunikasjonssituasjonen deres ikke er velfungerende, og spørre han om han ønsker at dere skal lære dere og trene opp en god kommunikasjon.

[Gjest TS]

Hva gikk galt på familievernkontoret? Dere har kanskje ikke vært tydelige på at dere vil bli kjørt til veggs. Men vær klar over at dette kan handle om prosesser der en trenger ett steg for å komme ett steg videre.

Vi gjorde det veldig klart i første samtale nettopp det jeg skrev i første innlegg, spurte om konkrete råd osv., men endte opp med å sitte å pjatte og alt var så hyggelig! Hvis vi klarte å surre oss inn i en diskusjon som truet med å føre til en krangel satt han bare og så på oss eller stanset oss ved å begynne å prate om noe annet. Jeg spurte ham ved flere anledninger hva han syns, om han hadde noen forslag til det han nettopp hadde hørt, - ikke ett eneste konkret råd fikk vi, faktisk... Jada, det er fint å snakke om ting, men hvor lenge skal vi snakke? Vi fikk ikke engang noen råd om måter å snakke bedre sammen... Jeg kan syns det er interessant å diskutere ting, men samboeren min klarer ikke å være saklig, tar ting personlig, tror jeg ser ned på ham osv. Jeg hadde håpet vi i det minste kunne få noen generelle råd om hvordan holde en diskusjon saklig (jeg vet hvordan, men min kjære vil ikke høre det fra meg, da er jeg nedlatende...). Så nei, det fungerte ikke. Også måtte vi ha timer mellom 9 og 15, og det sier seg selv at det ikke fungerer særlig lenge.

[Havbris]

Ja , da må dere finne en annen terapeut som kan hjelpe dere med andre måter å snakke sammen på. Slik jeg leser det du skriver så har du overtaket på mannen din mht å snakke. Du mener du vet hvordan dere skal kunne holde en diskusjon igang, men han ser på deg som nedlatemde fordi du vet dette?

Jeg kjenner dere ikke og vet ikke alle detaljer. Men er du den som har et verbalt overtak på han? Den som snakker mest (og kanskje har alle svarene også?)

[Gjest TS]

Jeg tror kanskje at dere skal melde dere på ett samlivskurs.

Jeg tror gutten din låser seg når han føler kritikk, og at det er ei sperre der for kommunikasjon.

Det kan hjelpe å ta ett samlivskurs, som handler om å få oppp en bedre kommunikasjon.

Du kan forresten si til typen din at du synes kommunikasjonssituasjonen deres ikke er velfungerende, og spørre han om han ønsker at dere skal lære dere og trene opp en god kommunikasjon.

Dette syns jeg var et godt råd, tusen takk!

Jeg tror samboeren min sliter med dårlig selvtillit på enkelte områder. Den dumme stoltheten forhindrer ham i å innrømme dette for seg selv, og da kan han selvsagt ikke løse problemet. Jeg er en relativt rolig person som er snill og grei med de fleste, men utrolig mye rart blir tatt som kritikk og sjefing, noe jeg syns er veldig slitsomt. Jeg må tenke over hvordan jeg sier ting, slik at han skal skjønne at jeg ikke prøver å sjefe over ham, så ja, jeg tror du har rett i at han har et sperre for kommunikasjon.

Da blir jo den nye utfordringen å finne et samlivskurs i nærheten, noen som har anbefalinger?

En samlivsterapeut er forøvrig fortsatt veldig interessant

[Gjest Gjest]

Vel, det virker jo som om du faktisk serned på han. At det kun er han som er problemet tror jeg svært lite på

[Gjest TS]

Ja , da må dere finne en annen terapeut som kan hjelpe dere med andre måter å snakke sammen på. Slik jeg leser det du skriver så har du overtaket på mannen din mht å snakke. Du mener du vet hvordan dere skal kunne holde en diskusjon igang, men han ser på deg som nedlatemde fordi du vet dette?

Jeg kjenner dere ikke og vet ikke alle detaljer. Men er du den som har et verbalt overtak på han? Den som snakker mest (og kanskje har alle svarene også?)

Jeg føler ikke at jeg har noe spesielt overtak på ham, han er ikke en mann uten ord. Men han er nok ikke helt i takt med følelsene sine, og følelsene har en tendens til å ta helt overhånd (de negative sådanne). Det blir en del usakligheter fra hans side, og det er veldig frustrerende for meg. Jeg må ofte veie mine ord, og det er slitsomt, det er ikke rom for at jeg kan bli sint, for eksempel, da eksploderer han fullstendig. Han bruker en del hersketeknikker, og det hater jeg virkelig!

Det at han mener jeg er nedlatende kommer kun fram når han er sint, og jeg tror det har en sammenheng med at han har (min mening her) dårlig selvtillit på enkelte områder. Den dumme stoltheten hans forhindrer ham fra å innrømme dette for seg selv, så da kan han heller ikke løse det. For de som tror at jeg er nedlatende nå kan jeg fortelle at når alt er vel (noe som tross alt er omtrent 80 % av tiden ) kan han le og si at jeg kjenner ham alt for vel, jeg tar ham på kornet hele tiden.

[Gjest TS]

Vel, det virker jo som om du faktisk serned på han. At det kun er han som er problemet tror jeg svært lite på

Selvfølgelig er det ikke bare han som er problemet! Men faktum er at 90 % av alle våre krangler starter med at han er sliten eller trøtt, og da blir han alltid sur. Når han er sur blir han alltid sint og slutter å tenke på alle andre. Han kan fint kjefte og banne og rope til både meg og ungene, og det er veldig vanskelig å styre unna en krangel da. Særlig når det involverer en eller begge de to minste (som går i barnehage!) som han fint kan både kjefte og rope og banne til. Da må jeg faktisk blande meg og minne ham på at "han er bare fire år!" og da bryter gjerne helvete løs. Eldstemann har dessverre samme temperament som samboeren min, så du kan jo tenke deg konfliktene mellom dem, og da må jeg også gå imellom, noe han ikke tåler. Når jeg da klarer (stort sett) å være rolig er jeg selvfølgelig nedlatende...

Imidlertid kan jeg være både lat og rotete, noe jeg skjønner er irriterende for samboeren min, men - igjen - dette fører kun til krangler når han er trøtt og sliten. Jeg er fullstendig åpen for (hyggelige) påminnelser om at jeg ikke har ryddet etter meg på badet el.l.

Jeg har aldri sett ned på noen i mitt liv. Hadde jeg gjort det hadde jeg da virkelig ikke flyttet sammen med ham og fått barn med ham!