Familiekonflikt som aldri tar slutt

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har bodd sammen i 3 år nå, vi er begge i midten av tjueåra, og planlegger å kjøpe felles leilighet og å forlove oss i løpet av året. Altså: forholdet er seriøst, og det er familien hans klar over.

Helt siden vi ble sammen har jeg slitt med å forholde meg til moren hans. Samboeren min er den eldste av brødrene sine, og den som har stått henne nærmest. Da vi ble sammen hadde jeg en ganske hektisk periode, og måtte dessverre avlyse to dater. Samboeren min forsto det, men allerede da begynte hun å komme med stikkende kommentarer om "var jeg virkelig interessert nok i ham?" etc. Hun er veldig høylytt, og tar stor plass. Hun avbryter folk midt i setninger, og hun har vel aldri vist spesiell interesse for meg eller mitt liv. Hun liker jobben min, og skryter visstnok av den til de fleste, men der stopper det...

For halvannet år siden havnet jeg og samboeren ufrivillig i konflikt med "svigerdatteren" til samboeren til moren hans. (Foreldrene er skilt.) Svigerdatteren beskyldte meg for noe jeg ikke hadde gjort, og som vi har håndfaste beviser på at ikke skjedde, og hun fikk kjeft for det. Siden har hun lagt meg og resten av familien for hat. Jeg har fått stygge meldinger, mailer, og mannen hennes (til svigerdatteren til samboeren) har truet med det ene og det andre. Selv om vi har beviser på alt dette, har samboeren min sin stefar vekslet mellom å tro oss, og å ikke tro oss. Flere ganger har han sagt at jeg har løyet, og det sårer meg, spesielt siden han vet hvilket press vi har vært under i mange år nå. Forholdet er politianmeldt flere ganger, men dessverre henlagt. Det toppet seg nå i jula da han ikke ville innse at sønnen hans truet meg, og beskyldte meg for å lyve. Fra før av har han unnlatt å møte på familiesammenkomster når jeg er der og latt være å gi meg jul/bursdagsgave. (Han gir alle andre det.) Ikke det at det er en stor greie, men det sier jo litt om hvordan situasjonen er.

Jeg har prøvd å la det ligge, og gi det tid, men i jula fikk jeg nok og forlangte at samboeren min tok et ordentlig oppgjør med familien sin. Han tok et oppgjør med moren sin der han sa at han ikke ville ha noe mer med stefaren sin å gjøre før han sluttet å komme med beskyldninger mot meg, og at han forventet at de begge behandlet meg med respekt. Han forventet også en unnskyldning fra stefaren. Moren hans var enig i at jeg burde få en unnskyldning, men da hun konfronterte stefaren sa han at han ikke orket det. Da ble selvfølgelig samboeren min enda mer forbannet, og sa at ingen av oss omgås stefaren før han skjerper seg. Moren hans sa at hun forstod det, men nå viser det seg at hun skal invitere alle sammen i selskap, og hun sendte samboeren min en nyttårs-SMS med bilde av stefaren som viste fram "Happy new year 2013."

Jeg blir så oppgitt. Føler at denne familien ikke har det fnugg av respekt for meg. Alle konflikter skal kostes under teppet, og de skal kunne beskylde folk for det de måtte ønske. Men når de blir beskyldt for noe, da... (Jeg konfronterte moren hans med noe hun hadde sagt til en venninne om meg, hun innrømmet at hun hadde sagt det, men likevel ble hun rasende - på MEG. Fordi jeg visstnok laget drama... Selv om det var negative ting hun hadde sagt om meg og min familie.) Når jeg ser det nedskrevet nå, ser jeg jo hvor tragisk dette er. Hva bør man gjøre med slike mennesker? Ignorere? Konfrontere enda en gang? Jeg ønsker egentlig ikke å ha mer med de å gjøre... Dette er 60+ år gamle folk, og jeg tviler på at de forandrer seg med det første, selv om de ber om unnskyldning.

Jeg elsker samboeren min over alt, og han støtter meg, så det er ikke aktuelt å slå opp med ham, selv om jeg selvfølgelig har mine tanker om hvordan det vil være å få et barn inn i en slik familie...

Anonym poster: 869f6a800134b65591b6059d2ab4c835

[Gjest *Maja*]

Samboeren din sto opp for deg og sa hva som skulle til for at det skulle bli bra. Om han skal stå for det så går dere ikke på festen.

Endret 1. januar 2013 av *Maja*

[AnonymBruker]

Man konfronterer først, og når det ikke hjelper ignorerer man. Da blir alt så mye enklere.

Hilsen en som har samme type drama x 10 i egen familie.

Anonym poster: b40543ab6185afb0d7051105943b6f64

[Gjest Gjest]

Hadde mye drama i svigerfamilie med en del av det samme som du beskriver. Lite sted, mye ondsinnet sladder. Samboer konfronterte moren og faren og søsken flere ganger. Tilslutt brøt vi kontakten med dem. Beste vi har gjort ever. Ja , vi hadde barn og det var for å skjerme barna fra dette kaoset, fordi det preger barna når de ufrivillig dras inn i at

"farmor sier at mamma er... søsteren til pappa sier at...og de vet best for de kjenner han best..."

Ignorer og se om det fungerer. Ellers trekk deg/dere stille og rolig unna..

[AnonymBruker]

Ignorer

Anonym poster: d0f10cbcf5cb9ebb34e7812d3069f874

[Gjest Gjest]

Gikk dere på festen?