Kresen 2-åring

[Tralla la]

Hvordan få en toåring til å smake på ny mat? Snuppa her i huset er ikke noe glad i middager, og kunne levd på brødskiver og frukt om det var opp til henne. Det er noen få ting hun spiser, (som pølse og pasta) men ellers vil hun ikke ha noe middag.

Hun får ikke noe annen mat om hun nekter, sitter bare ved bordet, drikker litt vann, før hun mister tålmodigheten og rusler av gårde.

Vi forventer ikke at hun spiser mye av ny mat, men skulle gjerne sett at hun prøvde. Vi gjør ikke noe stort nummer ut av dette, men synes det er litt synd. Vil hun vokse dette av seg etter hvert?

[charactouy]

Vi har litt av det samme med barnet på 19mnd. Det vi opplever, er at om det finnes noe kjent på tallerkenen er sjansen større for at fremmed mat blir smakt på. Så her koker vi litt pasta til all middag, så barnet skal ha noe kjent.

[Gjest Dream89]

Prøv og la henne vere med på og lage mat. Og kanskje få smake litt mens du lager maten. Hun kommer nok til og vokse det av seg ja:) Hadde det samme "problemet" med min stedatter. Plutselig en dag som vi var på middag hos bestefaren så fikk hun bli med og lage og smake på kylling. Alle fikk sjokk:P Blir lettere når de blir større:) Nå så sier vi at hun må smake på maten før hun sier hun ikke vil ha:) Har hørt at barn må ha smakt på mat ca 10 ganger før de finner ut om de liker det eller ikke:P Men skal jo ikke tvinge de. Prøv med bestikkelser:P

[lillemeg90]

Kan jo være de eren del av trassen. Men har dere prøvd å gjøre middagsmaten spennende? Sm å legge det opp som figurer etc. Slår veldig godt ann hos toåringene:p

[Gjest chiki]

Her får hun ikke fylt på mer drikke på glasset sitt før hun har tatt en bit:) Vil ikke hun skal drikke seg mett, og tar hun først en bit finner hun som oftest ut det er godt, så da glemmer hun seg og spiser:)

Så får hun oftest babygulrøtter til middag fordi det er hun veldig glad i og det er jo sunt:) Får heller ikke påfyll av dette uten å ha smakt på noe annet

[captiva]

Har ingen gode råd,for har samme problem med min 2 åring. Følger med for å se om det kommer noen lure tips.

[Gjest Offensive Pie]

Jeg ble tvunget til å sitte ved bordet til jeg hadde smakt på det som var til middag. I dag spiser jeg det aller meste, men det hadde jeg ikke gjort uten denne type oppfølgning fra mine foreldre. Min onkel, som var like kresen som meg men ikke ble tvunget til å smake, spiser enda ikke fisk.

[Gjest Uanonymbruker]

Og det er viktig for små barn å få "leke" med maten, ta på den, mose den mellom fingrene og bli kjent med den på den måten også. Mye de får er mat de aldri har sett før, de aner ikke hva de kan forvente og det er litt småskummelt for alle, selv voksne å bare putte saker man ikke aner hva er i munnen. Voksne bruker litt mere "siviliserte" måter å bli kjent med ny mat på, men det blir det samme.

Hvis vi fikk servert noe flytende vi ikke aner hva er, så lukter vi på det, smaker bittelitt, tar kanskje bittelitt på en skje og setter tunga bortpå, og det blir det samme.

[Tralla la]

Vi har ikke innført smakeplikt enda, synes hun er for liten, men kommer til å gjøre det etter hvert. Når hun først har bestemt seg for at dette vil hun ikke, er det klin umulig å få henne til å spise noe som helst, gjerne også noe hun har spist før. Håper det er hennes måte å trasse på.

Ofte handler det om at hun ikke greier å holde fokus på måltidet - det er som regel noe annet som lokker. Smokken, en leke, eller hva det skal være.

Vil det hjelpe å la hennes porsjon stå på bordet etter vi har ryddet, slik at hun senere kan gå bort og plukke litt i maten på egen hånd - uten å føle noe press?

[charactouy]

Vi har ikke sitteplikt, og når de voksne er ferdige er måltidet over. Barnet rusler til og fra som det vil. Med gjevne mellomrom minner vi barnet om at det har mat på bordet ved å spørre om det er takk for mat, da kommer det gjerne tilbake en runde og spiser litt.

Om det vil hjelpe å la barnet holde på så lenge det vil vet jeg ikke, mulig det bare lager en uvane som senere blir vanskelig å stoppe?

[AnonymBruker]

Herregud, hvem er det som bestemmer? Barnet eller foreldrene?

Anonym poster: 0cddd54b67c481ce944ad93c5ca0cccd

[charactouy]

Det er foreldrene som bestemmer når det er mat, hva som serveres og hvor man spiser, men det er barnets ufravikelige rett å selv velge OM det ønsker å spise. Heller arbeide MED barnet og skape matglede enn å tvinge bare fordi vi kan.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha ryddet av bordet når dere er ferdige, men etter en stund laget et fat med litt fristende grønnsaker og frukt. Da kan du variere å legge på en ting du vet hun liker og mange ting som hun ikke bruker å spise. La det stå fremme så hun får forsyne seg når hun vil.

Jeg har et barn som snart blir to, og han veksler i perioder mellom hva han liker og ikke liker, men jeg har bestandlig litt av alt på tallerkenen hans og så får han velge hva han vil spise. Oppfordrer en gang eller to i løpet av måltidet: nå må du ta en bit av brokkolien, klarer du å få erter på gaffelen?, osv. I dag fortalte han meg at gulerot var æsj, noe som har vært favoritt i over et år. I stedet gaflet han i seg brokkoli noe han har bare tatt små biter av tidligere.

Fortsett å gi henne variert mat og la det være litt forskjellig på tallerkenen. Ikke blande, men legge det separat så hun ser hva det er. Ikke mas eller stress med måltidene.

Anonym poster: 322b22e6819ebcab26e3cae1e9b36d55

[AnonymBruker]

Jeg serverte alltid noe som jeg visste barnet likte. Om det så bare var kokte gulerøtter. Utover det så lot jeg barnet styre med maten selv. Min jobb var å tilby mat og også mat som jeg visste barnet spiste. Barnets jobb var faktisk å spise maten.

I tilfeller hvor jeg så barnet ikke fikk i seg nok så ble tilbød jeg et kveldsmåltid med brød og pålegg jeg visste det spiste.

Jeg har hatt en skikkelig matvegrer i huset og for å ikke lage en ukoselig stemning ved middagsbordet så valgte jeg min løsning. Jeg sørget for gode alternativer resten av dagen/andre måltider.

Anonym poster: ba1bdfb762583119f7f88a6f0833ce46

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at brødmåltiden ble tilbydt en stund etter middagen sånn at det ikke var noen sammenheng der. Brød var aldri et alternativ til middagen.

Dersom barnet hadde spist lite så fikk det bare legge seg sultent.

Anonym poster: ba1bdfb762583119f7f88a6f0833ce46

[Tralla la]

Litt av problemet her, er at hun heller ikke vil ha noe på tallerkenen sin, som hun ikke har tenkt å spise. Det hun ikke vil ha, flytter hun over på en av våre tallerkener. Helt konsekvent. Blir det for mye fremmed skyver hun hele fatet fra seg og går helt i vranglås.

Men jeg tror det kan være lurt å gjøre maten litt gøy, ved å lage mønster, smilefjes eller noe sånt. Tror kanskje det hadde slått an. En bekjent stakk ukokt spagetti gjennom pølsene før de ble kokt, slik at pølsene fikk "hår". Stor stas :-)

[AnonymBruker]

Litt av problemet her, er at hun heller ikke vil ha noe på tallerkenen sin, som hun ikke har tenkt å spise. Det hun ikke vil ha, flytter hun over på en av våre tallerkener. Helt konsekvent. Blir det for mye fremmed skyver hun hele fatet fra seg og går helt i vranglås.

Men jeg tror det kan være lurt å gjøre maten litt gøy, ved å lage mønster, smilefjes eller noe sånt. Tror kanskje det hadde slått an. En bekjent stakk ukokt spagetti gjennom pølsene før de ble kokt, slik at pølsene fikk "hår". Stor stas :-)

Sorry, men jeg har null tro på å gjøre mat gøy. Hvor lenge har du tenkt å holde på og hvor langt har du tenkt å strekke "gøy". At man kan leke seg litt av og til. Helt ok, men hverdagen er ikke sånn.

Anonym poster: ba1bdfb762583119f7f88a6f0833ce46

[AnonymBruker]

Sorry, men jeg har null tro på å gjøre mat gøy. Hvor lenge har du tenkt å holde på og hvor langt har du tenkt å strekke "gøy". At man kan leke seg litt av og til. Helt ok, men hverdagen er ikke sånn.

Anonym poster: ba1bdfb762583119f7f88a6f0833ce46

Jeg skjønner hva du mener, og er forsåvidt enig. Men det er stor forskjell på en toåring som ikke helt klarer å forstå dette, og en fire-femåring som fint skjønner "du må smake før du kan si du ikke liker".

Hos toåringen syns jeg det er viktigst å hele tiden legge all mat på tallerkenen, er nøye på å ikke blande for mye slik at de kan se hva de spiser. Gjør ingen stor greie ut av maten i det hele tatt, men sier værsågod, og om hun sier takk for mat, så får hun gå fra bordet. Hun får ikke mat i hånden da, og ikke mer mat før det er kveldsmat (den får hun uansett om hun har spist middag eller ikke, så det er ingen erstatning der). Vi gjør gjerne litt ut av det vi andre, som å si "åå, dette var god mais, namm" når vi smaker. Da blir hun gjerne nysgjerrig, og tar en bit - gjerne flere når hun finner ut at det er godt. Hun får lov til å smake på alt hun vil, også det som er på våre tallerkener. Men om hun har tatt en bit, og vil ha mer, så viser vi at hun har på sin egen, og får ta derfra.

Ellers er det mange gode tips lenger opp her. Min erfaring er at jo mindre tvang, press og stress det er rundt bordet, jo bedre blir de til å smake på ting selv, og også flinkere til å spise "alt mulig".

Anonym poster: d23560716f6a06401eda57da3df48733