Dere som har skilte foreldre, hva husker dere at de gjorde som var bra da du var barn?

[AnonymBruker]

Dere som har vokst opp med skilte foreldre (gjerne der dere også husker skilsmissen):

Hva gjorde foreldrene dine som du synes er bra, både i forbindelse med bruddet og i årene etterpå?

Anonym poster: e3708d2e0a8f0ec63cdfdf5ecc091dba

[Gjest Elyssa]

De satte meg IKKE opp mot den andre, eller tvang meg til å velge på noen måte. Veldig viktig

[Heart]

De oppførte seg som siviliserte mennesker, beholdt en god omgangstone og tok alle uenigheter relatert til skilsmissen på kammerset.

Jeg har i voksen alder funnet ut at det var en del uenighet relatert til samvær, bidrag og hvilken livsstil barnet (jeg) skulle eksponeres for, men jeg visste ikke om noe av dette mens det pågikk.

Dette krever selvsagt at begge parter er innstilt på å oppføre seg rimelig. En av partene kunne ikke klart dette dersom den andre ville lage bråk.

Endret 31. desember 2012 av Heart

[AnonymBruker]

Jeg har ALDRI sett mine foreldre krangle. Heller ikke under skilsmissen. De hadde nok ikke en fiendtlig skilmisse, men verken min søster eller jeg har noen gang vært plaget av det.

De snakket aldri stygt om den andre, og klarte å beholde et godt forhold. Heldigvis, for det setter jeg skikkelig pris på når jeg hører andres historier.

Anonym poster: 8b540fbb397a827beeff8ca43b18a06b

[AnonymBruker]

verken min søster eller jeg har noen gang vært plaget av det.

Anonym poster: 8b540fbb397a827beeff8ca43b18a06b

Altså aldri vært plaget av skilsmissen siden den gikk rolig for seg.

Anonym poster: 8b540fbb397a827beeff8ca43b18a06b

[Gjest Gjest]

a) Både mamma og pappa fortalte oss hvor glad den andre forelderen var i oss og kom ofte med positive historier om den andre forelderen.

b) Vi var alltid sammen på julaften fordi ingen av foreldrene våre fant ny samboer/ektefelle.

[Gjest Gjest]

Takk for alle de gode svarene! For oss som står midt i en skilsmisse, er dette gyldne råd for de valgene vi voksne nå kan ta slik at barna våre lider så lite som mulig.

Veldig takknemlig hvis flere deler sine råd også! Det er barnas opplevelse av en skilsmisse som er fasiten på om foreldrene har klart å gjøre dette på en voksen og ansvarsfull måte som mulig.

TS

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 10, flyttet sammen igjen, og skilte seg igjen da jeg var 12.

Jeg opplevde at deres følelser, deres forhold og deres kommunikasjon, sinne og bitterhet var det som styrte det hele, og jeg ble veldig lettet den dagen de kuttet kontakten fullstendig i stedet for å bruke meg som et påskudd til å være sammen/ta igjen på hverandre/dra i gang en krangel.

Veldig bra med sivilisert og voksen kontakt, foreldrene imellom. Men hvis det av ulike årsaker ikke fungerer, så er det mye bedre at de ikke har særlig kontakt overhodet, enn at det blir drama og rot og styr hver eneste gang...

Anonym poster: 4e0c6f6ac94e7fc3d4cc2beca58ee8f9

[Gjest Gjest]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 10, flyttet sammen igjen, og skilte seg igjen da jeg var 12.

Jeg opplevde at deres følelser, deres forhold og deres kommunikasjon, sinne og bitterhet var det som styrte det hele, og jeg ble veldig lettet den dagen de kuttet kontakten fullstendig i stedet for å bruke meg som et påskudd til å være sammen/ta igjen på hverandre/dra i gang en krangel.

Veldig bra med sivilisert og voksen kontakt, foreldrene imellom. Men hvis det av ulike årsaker ikke fungerer, så er det mye bedre at de ikke har særlig kontakt overhodet, enn at det blir drama og rot og styr hver eneste gang...

Anonym poster: 4e0c6f6ac94e7fc3d4cc2beca58ee8f9

Det er nok dessverre helt rett, selv om mange foreldre prøver å holde sammen for barnas skyld til tross for uvennskap og krangler og iskald stemning dem i mellom..

Det aller viktigste er vel at barna aldri tviler på at begge foreldrene elsker dem og vil dere aller beste.

TS

[Catgirl]

Jeg var 5 år da mor forlot oss for en annen mann. Hun bare dro en dag. Vi ble værende alene hjemme da far var på jobb, meg og 2 yngre brødre. Akkurat dette husker jeg ikke, men husker at hun drev og pakket masse saker før hun dro. Men syns min far var veldig flink med omsorg og støtte for oss etter at hun dro. Tok oss med på flere familieturer og ga oss alt han hadde så å si. Vi så nesten ikke noe mer til mor, da hun fikk ny familie ganske fort. Det var veldig tungt for oss alle, men er veldig takknemlig for at min far var der for oss. Har klart å tilgi min mor i dag og vi er venner nå. Men ser ikke på henne som en ordentlig mor for meg egentlig. Er også glad for at jeg har mange søsken som jeg kunne støtte meg til, som også opplevde noe lignende. Det bringer oss liksom nærmere hverandre selv om det har vært vanskelige tider i livet.

[Ellevill]

Bosett dere i nærheten av hverandre/i samme nabolag!!!

Vondt for barna å ikke ha omgangskretsen sin inntakt uansett hvor man er. Og det er mye lettere mht. at man slipper å planlegge samvær til den minste detalj i forhold til hva han skal ha med seg. Dessuten kan de sykle/løpe litt mellom husene om de ønsker å hilse på mamma eller pappa.

Endret 1. januar 2013 av Ellevill

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 6, og strengt tatt ingenting var bra:( Da mamma pakket tingene våre og forlot pappa og broren min i det store huset, trodde jeg at jeg aldri skulle få se dem igjen.

Moren flyttet rett inn med en mann jeg aldri hadde møtt før. Takk og lov for at han var helt fantastisk! Han tegnet med meg, spilte spill med meg, flettet tilogmed håret mitt! Dette har aldri noen av foreldrene mine noensinne gjort. Han brukte tid på meg rett og slett. Men fordi han gjorde disse tingene(og likte TVspill) så ble han jo en forvokst unge i min mors øyne og hun forlot ham straks hun hadde nok egenkapital til å klare seg selv.

Anonym poster: 515c560c4ef2c6be1480a06a6c8576b1

[AnonymBruker]

What not to do: gå til barnet og krev at barnet forlanger en forklaring på pappa hvorfor han er gjerring og ikke betaler mer i barnebidrag.

Anonym poster: 23afab38aad63b3f50d3c9e311b02b70

[Teita]

*mine innlegg

[AnonymBruker]

Det beste var at de IKKE valgte 50/50, så jeg slapp og flytte fram og tilbake hver uke.Det hadde ødelagt meg totalt,og jeg er glad at de så at det ikke var den beste løsningen for MEG.

Anonym poster: bfb94fe8c5e0be0c336d748e95bd1cd0

[Gjest Gjest]

Det beste var at de IKKE valgte 50/50, så jeg slapp og flytte fram og tilbake hver uke.Det hadde ødelagt meg totalt,og jeg er glad at de så at det ikke var den beste løsningen for MEG.

Anonym poster: bfb94fe8c5e0be0c336d748e95bd1cd0

Hvilken løsning hadde foreldrene dine? 70/30? Tror det er mer vanlig nå med 50/50, men en del har også 60/40, der de får en-to dager lenger opphold hos den ene forelderen.

TS

[sebastianen]

Jeg er ikke skilsmissebarn, så det er ikke noen egne opplevelser . Men jeg har venner som er skilt og har barn.

Noen ting jeg har merket meg som fungerer :

Bosett dere i samme skolekrets dersom dere skal ha barna 50/50.

Ikke snakk negativt om den andre parten.

Ikke la nye partnere overkjøre deg i forhold til barn/ ekspartner

Innse at deres forhold ikke fungerte, men at din ekspartner ikke er et monster.

[AnonymBruker]

Ingen egne erfaringer, men i tillegg til mye viktig som er nevnt i tråden her, vil jeg opplyse om at det finnes kurs flere steder, "Fortsatt foreldre", som handler om det å være forelder etter samlivsbrudd. Absolutt verdt å sjekke om det finnes noe på ditt hjemsted. Hør med familievernkontoret eller helsestasjonen.

Anonym poster: 5d433af39093a2d637026a96788be0b4

[AnonymBruker]

Foreldrene våre var sammen på julaften. Det var imidlertid ikke så bra at de plutselig et år ikke var det uten å ha fortalt meg om det på forhånd.

Ellers var det klare avtaler om hvor vi var når.

Uenigheter tok de på kammerset, og først i ettertid har jeg fått vite hvor stygt noe av det har vært.

De snakket aldri stygt om hverandre, men dessverre fant stemoren min det for godt å poengtere hvor fælt jeg hadde det hos moren min. Selv om jeg ikke akkurat digger moren min, har jeg aldri greid å respektere stemoren min siden.

Anonym poster: 8c9a3e37374c2d49c9a4efa42c93aa25

[Avi]

Mamma snakket aldri stygt om pappa, og hun fortalte ikke om alt det stygge han gjorde og sa før jeg hadde vokst opp og fant det ut selv. Og jeg er glad for at de ikke delte meg 50/50, det hadde ikke gått greit.

Mamma var alltid forsiktig med å introdusere meg til nye menn, men pappa lot meg møte nye kjærester og barna dems i hytt og pine... Det gjør han fortsatt egentlig. Og det er ikke noe jeg setter pris på.

Ble egentlig veldig glad da de flyttet fra hverandre fordi det var så mye bråk og uro i hjemmet. Så bruddet i seg selv var positivt for meg