Forskjellsbehandling - skal ikke være lett

[AnonymBruker]

Det skal jammen meg ikke være lett å være voksen i disse mine-dine-våre tider. Har nå lest en del innlegg her inne om forskjellsbehandling nå i jula og jeg må si det er ikke lett å forstå seg på alle.

Noen har fått for mange gaver, noen får for få, noen får ikke det de ønsker seg eller svigermor kjøper noe de egentlig ikke ville ha. Minstebarnet får ikke overnatte like mye som mannens særkullsbarn eller barnas stemormor og stemorfar vil ikke ha de på overnatting, men sitt biologiske barnebarn vil de gjerne ha.

Menes det seriøst at alt skal bli helt likt mellom alle barn? Og er det vi voksne eller barna som henger seg opp i forskjellsbehandlingen? Jeg har aldri en gang talt opp hvor mange ganger mitt barn, mannens barn eller fellesbarnet vårt har fått. Men etter å ha lest mye her nå i jula gjorde jeg det nå. Tenk mannens barn fikk 8 gaver mer enn vårt fellesbarn, og tenk det plager meg ikke det minste. Ingen har noensinne telt gaver her. Ungene pakker opp og alle er glade, men om jeg nevner dette vil nok ungene tenke over dette.

Jeg ville heller aldri bedt min manns foreldre om å passe min datter fra tidligere forhold. De er jo bare hennes "stebesteforeldre" Hun har overnattet der noen ganger, men da har de spurt. Jeg tror heller aldri hun har tenkt over at de barna overnatter der, mens hun overnatter hos sine biologiske besteforeldre.

Tror i mange mange tilfeller der ute at det er vi foreldre som henger oss opp i forskjellsbehandling og lar dette bli et problem som egentlig ikke ungene tenker over.

I vår tid med mine - dine - og felles unger vil det være umulig at alt blir helt rettferdig fordelt. Selvfølgelig mener jeg ikke at en unge skal få 1 julegave og den andre skal få 20, men tror det er få familier det er sånn. Om den ene ungen får 20 gaver hos pappa på lillejulaften og 5 på julaften hos mor så er ungen klar over at han/hun har fått mange gaver dagen før. ja, det er ikke optimalt men sånn er det. Forklar dette for ungen istedenfor å lag et styr uten like pga dette.

Er det jeg som er helt utenfor eller er det flere som synes dette med forskjellsbehandling begynner å ta litt av??

Anonym poster: 06c957546156416e63317bfe74c32866

[Silfen]

Tror ikke du helt har skjønt poenget.

[AnonymBruker]

Tror ikke du helt har skjønt poenget.

Nei, jeg følte meg truffet. I et innlegg jeg skrev var det snakk om at biologiske besteforeldre vil se mer til det ene barnebarnet enn det andre. Så hvor stebesteforeldre kom inn her skjønner jeg ikke.

Hvis det da bl.a. gjaldt innlegget mitt.

Anonym poster: 7af27052f2c889189984a8e41babb835

[Plommetreet]

Tror ikke du helt har skjønt poenget.

Forkar poenget da...

[Silfen]

I flere av de trådene jeg har lest der det er snakk om forskjellsbehandling, så ER det virkelig det. Det er snakk om at ett eller to barn gjerne blir fullstendig tilsidesatt mens noen fremheves. F.eks at sønnens barn får gaver, får overnatte, får tilbringe tid med besteforeldre, mens datterens barn ikke får.

Det der tullet TS lirer av seg forekommer nok også, men jeg har iallfall lest flere såre tråder her inne der foreldre er oppriktig lei seg på deres barns vegne, fordi BARNET begynner å skjønne at det ikke har noen plass i forskjellsbehandlerens liv på samme måte som andre. Jada, det finnes tråder fra snurte foreldre også, men ikke på langt nær mange nok, som jeg har sett, til å rante og rave over teite foreldre.

[Plommetreet]

I flere av de trådene jeg har lest der det er snakk om forskjellsbehandling, så ER det virkelig det. Det er snakk om at ett eller to barn gjerne blir fullstendig tilsidesatt mens noen fremheves. F.eks at sønnens barn får gaver, får overnatte, får tilbringe tid med besteforeldre, mens datterens barn ikke får.

Det der tullet TS lirer av seg forekommer nok også, men jeg har iallfall lest flere såre tråder her inne der foreldre er oppriktig lei seg på deres barns vegne, fordi BARNET begynner å skjønne at det ikke har noen plass i forskjellsbehandlerens liv på samme måte som andre. Jada, det finnes tråder fra snurte foreldre også, men ikke på langt nær mange nok, som jeg har sett, til å rante og rave over teite foreldre.

Det er jo veldig ofte et resultat etter skilsmisse og såre følelser. Og man må ikke glemme at mange av trådene her bare skildrer en side av saken. Så ett eller annet sted i midten ligger vel sannheten. Jeg er generellt enig i at det er foreldre som maser om urettferdighet mer enn unger. Ikke bare basert på det jeg måtte lese her på KG, men fra hva jeg husker fra barndommen og hva jeg ser blant skilte venner og kolleger.

[Silfen]

Jada, for foreldrene ser det jo på en helt annen måte enn barn gjør. Men jeg syns likevel flere av trådene her på kg, spesielt i det siste, handler om barn som begynner å ane at de tilsidesettes. Og det er så lite sutring å snakke om som det går an å bli.

[AnonymBruker]

Det skal jammen meg ikke være lett å være voksen i disse mine-dine-våre tider. Har nå lest en del innlegg her inne om forskjellsbehandling nå i jula og jeg må si det er ikke lett å forstå seg på alle.

Noen har fått for mange gaver, noen får for få, noen får ikke det de ønsker seg eller svigermor kjøper noe de egentlig ikke ville ha. Minstebarnet får ikke overnatte like mye som mannens særkullsbarn eller barnas stemormor og stemorfar vil ikke ha de på overnatting, men sitt biologiske barnebarn vil de gjerne ha.

Menes det seriøst at alt skal bli helt likt mellom alle barn? Og er det vi voksne eller barna som henger seg opp i forskjellsbehandlingen? Jeg har aldri en gang talt opp hvor mange ganger mitt barn, mannens barn eller fellesbarnet vårt har fått. Men etter å ha lest mye her nå i jula gjorde jeg det nå. Tenk mannens barn fikk 8 gaver mer enn vårt fellesbarn, og tenk det plager meg ikke det minste. Ingen har noensinne telt gaver her. Ungene pakker opp og alle er glade, men om jeg nevner dette vil nok ungene tenke over dette.

Jeg ville heller aldri bedt min manns foreldre om å passe min datter fra tidligere forhold. De er jo bare hennes "stebesteforeldre" Hun har overnattet der noen ganger, men da har de spurt. Jeg tror heller aldri hun har tenkt over at de barna overnatter der, mens hun overnatter hos sine biologiske besteforeldre.

Tror i mange mange tilfeller der ute at det er vi foreldre som henger oss opp i forskjellsbehandling og lar dette bli et problem som egentlig ikke ungene tenker over.

I vår tid med mine - dine - og felles unger vil det være umulig at alt blir helt rettferdig fordelt. Selvfølgelig mener jeg ikke at en unge skal få 1 julegave og den andre skal få 20, men tror det er få familier det er sånn. Om den ene ungen får 20 gaver hos pappa på lillejulaften og 5 på julaften hos mor så er ungen klar over at han/hun har fått mange gaver dagen før. ja, det er ikke optimalt men sånn er det. Forklar dette for ungen istedenfor å lag et styr uten like pga dette.

Er det jeg som er helt utenfor eller er det flere som synes dette med forskjellsbehandling begynner å ta litt av??

Anonym poster: 06c957546156416e63317bfe74c32866

Enig med deg. Hvem sitter å veier, måler og teller? Vesla fikk kjole fra Benneton,men eldstejenta fikk fra cubus...Er vel hårsåre voksne som ikke takler hverdagn, som må ha noe å lage problemer av

Anonym poster: 32cbf63ac4a847f06520a2647d04d217