Forelsket eller ikke?

[AnonymBruker]

Okei, dette er først og fremst bare for å lufte tankene mine - og om mulig få noen innspill.

Jeg er 22, det samme er han. Vi har kjent hverandre i ca et og et halvt år nå, og han har alltid virket litt intressert i meg (vi går i samme klasse, og er mye sammen med felles venner på fritiden også). De fleste andre i klassen har i lang tid sagt til meg at jeg må få opp øynene mine for han, for han er utrolig forelsket i meg. Noe jeg egentlig har skjønt og, for han snakker mye om meg til andre venner. Sier at jeg er pen, at vi har en bra kjemi osv. Han tørr aldri å komme med sånne innrømmelser direkte til meg, men hender seg at han gir meg komplimanger om at "du er så utrolig pen i dag" osv, samt at han ofte har sagt at han ofte skulle ønske det var meg han snakket med, hvis han har pratet med andre jenter på fest etc. Jeg har egentlig aldri sett på han som noe annet enn en venn, for utseendemessig er han ikke noe som jeg normalt ville gått for..blir liksom ikke tent, og jeg syns egentlig ikke han er pen/kjekk..Men for all del, han er ikke stygg, men han er bare ikke noe jeg blir tiltrukket av. Meen, så vet jeg jo at det ikke er bare det som teller heller - tvert imot. For hvis jeg ser bort ifra det, er han jo egentlig ganske perfekt. Kanskje litt sær, men på en måte som jeg liker. Og jeg elsker å prate med han, føler vi har en utrolig bra kjemi..Hmm, Føler meg så teit som ikke tørr å prøve noe med han, kun fordi jeg ikke er tiltrukket av han? Hender også at jeg fantaserer om han om jeg er borte fra han, men med en gang jeg er med han faller lysten helt bort.. Likevel, jeg tenker mye på han..Burde jeg gi det en sjangs, eller? Han er jo egentlig en "drømmemann" i mine øyne sånn personlig sett, er bare det at jeg ikke er tiltruket som sagt som gjør at jeg ikke tørr å satse..

Anonym poster: 8f53ec4012cef0569fecd9d9d7fc01f0

[AnonymBruker]

Okei, dette er først og fremst bare for å lufte tankene mine - og om mulig få noen innspill.

Jeg er 22, det samme er han. Vi har kjent hverandre i ca et og et halvt år nå, og han har alltid virket litt intressert i meg (vi går i samme klasse, og er mye sammen med felles venner på fritiden også). De fleste andre i klassen har i lang tid sagt til meg at jeg må få opp øynene mine for han, for han er utrolig forelsket i meg. Noe jeg egentlig har skjønt og, for han snakker mye om meg til andre venner. Sier at jeg er pen, at vi har en bra kjemi osv. Han tørr aldri å komme med sånne innrømmelser direkte til meg, men hender seg at han gir meg komplimanger om at "du er så utrolig pen i dag" osv, samt at han ofte har sagt at han ofte skulle ønske det var meg han snakket med, hvis han har pratet med andre jenter på fest etc. Jeg har egentlig aldri sett på han som noe annet enn en venn, for utseendemessig er han ikke noe som jeg normalt ville gått for..blir liksom ikke tent, og jeg syns egentlig ikke han er pen/kjekk..Men for all del, han er ikke stygg, men han er bare ikke noe jeg blir tiltrukket av. Meen, så vet jeg jo at det ikke er bare det som teller heller - tvert imot. For hvis jeg ser bort ifra det, er han jo egentlig ganske perfekt. Kanskje litt sær, men på en måte som jeg liker. Og jeg elsker å prate med han, føler vi har en utrolig bra kjemi..Hmm, Føler meg så teit som ikke tørr å prøve noe med han, kun fordi jeg ikke er tiltrukket av han? Hender også at jeg fantaserer om han om jeg er borte fra han, men med en gang jeg er med han faller lysten helt bort.. Likevel, jeg tenker mye på han..Burde jeg gi det en sjangs, eller? Han er jo egentlig en "drømmemann" i mine øyne sånn personlig sett, er bare det at jeg ikke er tiltruket som sagt som gjør at jeg ikke tørr å satse..

Anonym poster: 8f53ec4012cef0569fecd9d9d7fc01f0

Høres ut som du er forelsket i tanken på forelskelse og ikke akkurat ham. Spesielt siden du sier du ikke føler noe når dere er sammen. I en annen situasjon ville jeg anbefalt å prøve et par dater, men det kan ødelegge vennskapet. Vil du synes det er greit?

Jeg var ikke tiltrukket av kjæresten min med en gang fordi jeg egentlig ikke syntes han var kjekk, men det ble jeg ganske fort når vi ble litt kjent.

Anonym poster: 001e7914595bb709513e9bf3139d6a0f

[Ferny]

Okei, dette er først og fremst bare for å lufte tankene mine - og om mulig få noen innspill.

Jeg er 22, det samme er han. Vi har kjent hverandre i ca et og et halvt år nå, og han har alltid virket litt intressert i meg (vi går i samme klasse, og er mye sammen med felles venner på fritiden også). De fleste andre i klassen har i lang tid sagt til meg at jeg må få opp øynene mine for han, for han er utrolig forelsket i meg. Noe jeg egentlig har skjønt og, for han snakker mye om meg til andre venner. Sier at jeg er pen, at vi har en bra kjemi osv. Han tørr aldri å komme med sånne innrømmelser direkte til meg, men hender seg at han gir meg komplimanger om at "du er så utrolig pen i dag" osv, samt at han ofte har sagt at han ofte skulle ønske det var meg han snakket med, hvis han har pratet med andre jenter på fest etc. Jeg har egentlig aldri sett på han som noe annet enn en venn, for utseendemessig er han ikke noe som jeg normalt ville gått for..blir liksom ikke tent, og jeg syns egentlig ikke han er pen/kjekk..Men for all del, han er ikke stygg, men han er bare ikke noe jeg blir tiltrukket av. Meen, så vet jeg jo at det ikke er bare det som teller heller - tvert imot. For hvis jeg ser bort ifra det, er han jo egentlig ganske perfekt. Kanskje litt sær, men på en måte som jeg liker. Og jeg elsker å prate med han, føler vi har en utrolig bra kjemi..Hmm, Føler meg så teit som ikke tørr å prøve noe med han, kun fordi jeg ikke er tiltrukket av han? Hender også at jeg fantaserer om han om jeg er borte fra han, men med en gang jeg er med han faller lysten helt bort.. Likevel, jeg tenker mye på han..Burde jeg gi det en sjangs, eller? Han er jo egentlig en "drømmemann" i mine øyne sånn personlig sett, er bare det at jeg ikke er tiltruket som sagt som gjør at jeg ikke tørr å satse..

Anonym poster: 8f53ec4012cef0569fecd9d9d7fc01f0

Neineineineineineineineinei.

Ville virkelig ikke risikert et godt vennskap på denne måten - når du ikke engang er fysisk tiltrukket av fyren. Det høres ganske dødsdømt ut, spør du meg.

[Knirke]

Jeg skjønner problemet, men tiltrekning kan ikke tvinges frem, desverre...

Jeg kjenner også noen supre greie gutter som jeg vet er interessert i meg. Jeg skulle ønske jeg kunne føle den samme tiltrekningen og at vi kunne leve lykkelig i alle våre dager, men sånn er det bare ikke

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle svarene. Var vel egentlig det jeg tenkte meg og..På mange måter skulle jeg ønske jeg følte noe sånn for han, men det funker bare ikke.

Anonym poster: 8f53ec4012cef0569fecd9d9d7fc01f0