Gå til innhold

Far som har slått barnet sitt


Anbefalte innlegg

Gjest Margrete
Skrevet

Min mann har slått barnet sitt tre ganger. Disse episodene er fordelt over flere år, og det er ca et år siden sist. Jeg tenkte på å forlate han den gang, men ble fordi jeg tenkte at det var tryggere for barnet om jeg var til stede å kunne gå inn i situasjonen og overta når han ble for sint. Jeg har selvfølgelig gjort det helt klart for han at det er fullstendig uakseptabelt å slå et barn, uansett hvor sint man er eller hva barnet har gjort.

Forholdet mellom meg og denne mannen har vært turbulent i årevis, og jeg vurderer nå å be om skilsmisse. Jeg klarer ikke helt å ta skrittet, men tenker dere at disse episodene fra en tid tilbake bør være utløsende for at jeg går? Vil det være trygt for barnet å ha samvær med han?

Videoannonse
Annonse
Gjest Violetta
Skrevet

Er barnet ditt også? Da har du en klar plikt til å beskytte det mot vold.

Gjest Margrete
Skrevet

Er barnet ditt også? Da har du en klar plikt til å beskytte det mot vold.

Ja, barnet er også mitt. Jeg vet at jeg må beskytte barnet, og i begynnelsen tenkte jeg at jeg best gjorde det ved å bli hos barnets far, slik at jeg kunne ta meg av barnet. Samtidig er ikke ekteskapet godt å leve i for meg nå, og antakelig ikke noe særlig for et barn å vokse opp i heller. Jeg skjønner ikke helt hva du mener, mener du at jeg skal bli for å beskytte barnet?

Gjest Veronika
Skrevet

Oj...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si her, men er mannen din hissig av seg av natur? har du følt deg truet av han? har han lagt hånden sin på deg?

Det er jo klart at man ikke skal slå ett uskyldig barn,selvom det finner på å brenne ned huset!

Har dere felles barn?

Har du tatt det opp med han? Hva har han sagt? Hva sier barnemoren? jeg fortod det slik at det var hans barn, og ikke deres?

Jeg tror personlig at jeg kanskje hadde trukket meg litt ut, hadde vel vært redd for å få egne barn oppi dette, med han!

Har dere prøvd å snakke med en familie terapaut?

Jeg syns ikke noen skal oppfordre noen til å ta ut en skillsmisse, for det er det kun du, og du alene som må bestemme.

Du må kjenne på følelsene dine rundt dette... om dette er noe du kan leve med om det ikke skjer igjen, men 1 gang er 1 gang for mye.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... men ikke si for mye til han, om at du kanskje tenker på å trekke deg ut av forholdet/ ekteskapet, da han kanskje kan bli sint og slå deg eller evt ett barn.

Om han kan ha samvær med barnet... Tjah... Kanskje under oppsyn i begynnelsen? jeg vet rett og slett ikke... Kanskje man bør kontakte fag personell ang dette?

Men først må du, kjære deg... finne ut om du vil fortsette med denne mannen eller ikke, og når du har gjort det, så kan du begynne å tenke på om han skal ha samvær med barnet eller ikke...

kanskje du kan oppsøke fastlegen din, så kan du kanskje bli henvist til familie terapaut eller en psykolog... de får gjerne satt tingene i ett litt annet lys, kanskje de gjør deg mer sikker på din avgjørelse, om den så er at du ordner opp i forholdet ditt og gir 100% eller om du skal pakke bagen din!

Det er KUN du som kan ta denne avgjørelsen..

Jeg ønsker deg lykke til og håper at det ordner seg uansett hvilken måte du måtte velge å ordne opp i dette på.

Godt nyttår!

Skrevet

Mennesker som ikke gjør noe med slikt er svake. Du er svak! Kjenner jeg blir sint når jeg leser det her. Har selv vært vitne til vold i huset, og det har jeg slått hardt ned på og kvittet meg med vedkommende. LATTERLIG! Se å gjør noe med saken fort!

Anonym poster: 2148d79f59fd215927b26d65be5571c2

Skrevet

Mennesker som ikke gjør noe med slikt er svake. Du er svak! Kjenner jeg blir sint når jeg leser det her. Har selv vært vitne til vold i huset, og det har jeg slått hardt ned på og kvittet meg med vedkommende. LATTERLIG! Se å gjør noe med saken fort!

Anonym poster: 2148d79f59fd215927b26d65be5571c2

Saken er vel det at TS er redd for at far skal få samværsrett og hun ikke er til stede om noe skjer slik at hun kan gripe inn. Det er derfor hun nøler med å gå fra fyren.

Men TS. Nå sier du jo faktisk at barnet ble slått enda du var til stede. Så den tanken om at du beskytter barnet ved å bli i ekteskapet tror jeg du bare skal slå fra deg.

Skrevet

Ja, barnet er også mitt. Jeg vet at jeg må beskytte barnet, og i begynnelsen tenkte jeg at jeg best gjorde det ved å bli hos barnets far, slik at jeg kunne ta meg av barnet. Samtidig er ikke ekteskapet godt å leve i for meg nå, og antakelig ikke noe særlig for et barn å vokse opp i heller. Jeg skjønner ikke helt hva du mener, mener du at jeg skal bli for å beskytte barnet?

Du er ikke tydelig i hovedinnlegget om barnet også er ditt, eller om dette var et barn han har med en annen kvinne.

Om barnet hadde vært hans og han hadde det med en annen kvinne så synes jeg at det er beundringsverdig av deg at du har blitt værende, men siden du nå sier at barnet også er ditt synes jeg det er veldig leit at du ikke har gått før. Du burde tatt barnet og reist allerede første gangen mannen din slo, anmeldt han til politiet og tatt kontakt med barnevernet. Men det er ikke forsent. Dra nå!

Anonym poster: 80bce34a1d880547f5a371eb531f887f

  • Liker 2
Skrevet

Hadde min mann slått vårt barn (eller hans barn) så hadde jeg blitt så forbannet og det skulle nok mye til for at jeg hadde blitt hos denne mannen etter dette. Det å slå er uakseptabelt, og slå et forsvarsløst barn er så stygt at jeg har ikke ord. Og har man slått en gang, så er terskelen lavere for å gjøre det neste gang..

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor har du ikke anmeldt ham? Ikke det at det norske systemet kommer til å nekte ham samværsrett allikevel, noe som er helt på trynet, men det er i hvert fall en start på å sørge for at han til slutt ikke får det... (og gjør det mulig å bevise det ovenfor ungen hvis ungen senere ikke er sikker på hva han/hun husker av ting som skjedde for mange år tilbake).

Har ei venninne som gikk fra mannen sin som var voldelig og han fikk vanlig samvær uansett hvor mye hun forsøkte å forhindre det.

Anonym poster: 4a4f36bfaba6eaadbfa2e62b71270a2c

AnonymBruker
Skrevet

Hvis det er sinneproblemer, hvordan stiller han seg til å oppsøke hjelp?

Anonym poster: 4a4f36bfaba6eaadbfa2e62b71270a2c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...