Folk som sier du kan prate med dem, men som egentlig ikke vil høre om at du har det kjipt

[AnonymBruker]

Jeg har en følelse av at når man går gjennom noe vanskelig så sier venner at man bare må snakke med dem, og det går jo ofte i begynnelsen. Men så virker det som at folk tror det skal "gå over" med en gang, og at de bare vil høre på når de selv har lyst til det.

Føler liksom at de ikke vil høre om at man ikke har det bra, selv om de sier at du kan snakke med dem. Er det flere som opplever dette?

At de sier at du bare kan prate med dem, men når alt kommer til alt vil de ikke prate om det som er vanskelig for deg annet enn når det passer dem?

Anonym poster: e1ba7548ae7d51928a14be9e8d201b71

[Gjest Odd Molly]

Åja det er ganske så sant. Mennesker "kaster rundt seg" med fraser og floskler an mass.

Og de aller fleste vil kun snakke om seg selv. Et fåtall bryr seg - egentlig. Deprimerende med sant.

Du kan ha naboen din på fb - og få mange "likes" der av vedkommende- men å stoppe opp i gata å snakke med deg......nei det er noe ganske annet...

Er man heldig så har man ett eller to mennesker i livet som man kan være helt åpen med, og som bryr seg. Vi mennesker er så redde så redde -for å involvere oss. Og spesielt overfor de som sliter...

[AnonymBruker]

Åja det er ganske så sant. Mennesker "kaster rundt seg" med fraser og floskler an mass.

Og de aller fleste vil kun snakke om seg selv. Et fåtall bryr seg - egentlig. Deprimerende med sant.

Du kan ha naboen din på fb - og få mange "likes" der av vedkommende- men å stoppe opp i gata å snakke med deg......nei det er noe ganske annet...

Er man heldig så har man ett eller to mennesker i livet som man kan være helt åpen med, og som bryr seg. Vi mennesker er så redde så redde -for å involvere oss. Og spesielt overfor de som sliter...

Jeg er helt enig i det du sier! Men hvorfor er folk så redde for å involvere seg, er det fordi de egentlig ikke bryr seg så mye om personen som de sier, eller fordi mennesker er egoistiske og som regel helst vil tenke på seg selv? Og hvis man skal ta på seg andres problemer blir man kanskje lei seg selv, og det vil man ikke?

TS.

Anonym poster: e1ba7548ae7d51928a14be9e8d201b71

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg tror folk flest slenger rundt seg med masse klisjefylte fraser uten å egentlig tenke over betydningen og faktisk mene det. Det klassiske eksemplet er jo "Hvordan går det med deg?" - i 99 prosent av tilfellene vil folk bare at du skal si "bra, med deg?" som en samtaleåpner. De er egentlig ikke interessert i hvordan det faktisk går og vil bli avvisende om du begynner å greie ut om dine personlige problemer, selvom de strengt tatt har spurt om det.

[Gjest Gjest]

Det at man bare må si i fra hvis man vil snakke, er bare høflighetsfraser. Få mennesker orker å høre særlig lenge om andre personers triste liv, og begynner like godt ganske fort å snakke om seg selv og sine problemer.

De som orker å ha samtalen om vanskelige ting om og om igjen, de er dine virkelige venner - og mest sannsynlig jobber de som psykolog, terapeut eller liknende. De har kanskje en spesiell interesse for støttende samtaler og har utdannet seg til det.

[Gjest Buddy]

Åja det er ganske så sant. Mennesker "kaster rundt seg" med fraser og floskler an mass.

Og de aller fleste vil kun snakke om seg selv. Et fåtall bryr seg - egentlig. Deprimerende med sant.

Du kan ha naboen din på fb - og få mange "likes" der av vedkommende- men å stoppe opp i gata å snakke med deg......nei det er noe ganske annet...

Er man heldig så har man ett eller to mennesker i livet som man kan være helt åpen med, og som bryr seg. Vi mennesker er så redde så redde -for å involvere oss. Og spesielt overfor de som sliter...

Det er helt riktig det du beskriver her.

En bekreftelse man i stor grad kan se på dette er nettopp kontrasten på hvordan folk oppfører seg overfor hverandre i RL kontra nett/mobil.

Mange (de fleste tror jeg) er såååå ivrig på kontakt, og skribler og står i både pr. sms og FB når det passer de, mens prøver man selv f.eks. å ringe, besøke de eller foreslå et treff for en prat, nei da er de så opptatt, svarer ikke på tlf. og er fullstendig utilgjengelige.

Jeg tror tilgjengeligheten vi har i dag via nett og mobil har resultert at vi i stadig større grad har fått et distansert forhold til det å virkelig bry seg. Før, når vi ikke var tilgjengelige 24/7 via internett og mobil besøkte vi hverandre, ringte og pratet, pratet når vi traff hverandre mens vi var ute og handlet, kafè osv., vi satt med andre ord mye mer pris på hverandres velbehavende og brydde oss virkelig mer om hverandre. I dag er vi så tilgjengelige at vi blir mett på en måte, og det resulterer dessverre i at den dype fortrolige kontakten prioriteres bort til fordel for den mer lettliva, overfladiske formen for kommunikasjon.

[Gjest Odd Molly]

Jeg er helt enig i det du sier! Men hvorfor er folk så redde for å involvere seg, er det fordi de egentlig ikke bryr seg så mye om personen som de sier, eller fordi mennesker er egoistiske og som regel helst vil tenke på seg selv? Og hvis man skal ta på seg andres problemer blir man kanskje lei seg selv, og det vil man ikke?

TS.

Anonym poster: e1ba7548ae7d51928a14be9e8d201b71

Ja, jeg tror folk vegrer seg for å kjenne på følelser, spesielt de vonde. Vi skal være glade og lykkelig og "on top of the world" jevnt over....Og slik er jo ikke livet! Livet kan være grenseløst vondt, det er aldri noen som har det alright hele tia! Det som er så pussig er at når man har åpnet seg for en person så kan vedkommende omtrent hulke frem: "ja, har du det også slik!!" Vi er så livredde for ikke å være vellykkede - at vi tror at det er noe riv ruskende galt hvis vi opplever motgang, og sliter med å håndtere dette. Samt at vi nok som du sier generelt har blitt mer egoistiske....og bryr oss mindre.

Endret 30. desember 2012 av Odd Molly

[Gjest Odd Molly]

Det er helt riktig det du beskriver her.

En bekreftelse man i stor grad kan se på dette er nettopp kontrasten på hvordan folk oppfører seg overfor hverandre i RL kontra nett/mobil.

Mange (de fleste tror jeg) er såååå ivrig på kontakt, og skribler og står i både pr. sms og FB når det passer de, mens prøver man selv f.eks. å ringe, besøke de eller foreslå et treff for en prat, nei da er de så opptatt, svarer ikke på tlf. og er fullstendig utilgjengelige.

Jeg tror tilgjengeligheten vi har i dag via nett og mobil har resultert at vi i stadig større grad har fått et distansert forhold til det å virkelig bry seg. Før, når vi ikke var tilgjengelige 24/7 via internett og mobil besøkte vi hverandre, ringte og pratet, pratet når vi traff hverandre mens vi var ute og handlet, kafè osv., vi satt med andre ord mye mer pris på hverandres velbehavende og brydde oss virkelig mer om hverandre. I dag er vi så tilgjengelige at vi blir mett på en måte, og det resulterer dessverre i at den dype fortrolige kontakten prioriteres bort til fordel for den mer lettliva, overfladiske formen for kommunikasjon.

Enig med deg her. Folk kan være utrolig råtne- Og det kommer så tydelig frem nettopp via medier som fb. Hvor man "liker" oppetter vegger og tak - og IRL går rundt og snakker dritt om samme person. Det ekte blir på en måte borte, på godt og vondt. Og dette gjelder voksne folk - langt oppe i åra! Jeg tror faktisk vi blir mer og mer ensomme - på tross av all tilgjengelighet.

[Gjest winston]

Samme når man f.eks skal flytte, de vil sååå gjerne hjelpe til, må bare si fra assa. Men så passer det ikke likevel. Masse gode unnskyldninger..

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 17. januar 2013 av Uanonymbruker

[AnonymBruker]

Har også gjort meg noen tanker omkring dette. For mange år siden opplevde jeg selv en krise, og ei kollega kom og klemte meg og sa trøstende; "du må bare ringe meg, selv om det er midt på natten".

Jeg gjorde det og trodde på at hun virkelig ville meg vel. Etterhvert som ting utviklet seg, så merket jeg at hun begynte å snu ryggen til meg. Unntatt når det var noe saftig sladder å hente.

Det blei mildt sagt ganske pinlig til slutt og jeg kommer aldri til å tro på noen som sier det samme som henne. Heller oppsøke profesjonelle hvis det kniper.

Anonym poster: d270de47809b884adeee172b81bc46c4

[Gjest Gjest]

Det er slik man seier,ring meg,du kan snakke med meg,jeg sier ingenting til andre. ofte er desse personene veldig nysjerrige og har ikke noen annen interesse enn å vite,før noen andre. og dem bryr seg ikke i det hele tatt!!

vis man sliter bør man iallefall ikke oppsøke slike personer. det lureste er å holde seg til sine nære venner eller venner som har opplevd det samme.

- folk er veldig sjeptiske. jeg har opplevd vanskelige ting i livet,og bruker mye tid på å hjelpe andre i liknende situasjoner. når noen dør f.eks. da er alle der hele tiden,og så blir alle borte samtidig! da tar jeg gjerne turen,når alle har dratt,og jeg spør ikke hvordan det går,det er ikke det folk vil snakke om. folk vil heller høre hvordan du kom deg over kneika,hva du kjøpte på butikken,etc.

å oppfordre folk til å si hvordan det går er veldig tåpelig rett og slett! dem fleste beholder masken og sier det går fint,prøver å smile litt. skuespill er det!

en dame som har rømt fra sin voldlige mann har ikke behov for å fortelle hvordan det går,men gi heller en hjelpende hånd og reis på butikken for henne å kjøp den laderen hun rømte fra!! etc.

håper dere sjønnte hvor jeg ville med dette inlegget.

[AnonymBruker]

Det er slik man seier,ring meg,du kan snakke med meg,jeg sier ingenting til andre. ofte er desse personene veldig nysjerrige og har ikke noen annen interesse enn å vite,før noen andre. og dem bryr seg ikke i det hele tatt!!

vis man sliter bør man iallefall ikke oppsøke slike personer. det lureste er å holde seg til sine nære venner eller venner som har opplevd det samme.

- folk er veldig sjeptiske. jeg har opplevd vanskelige ting i livet,og bruker mye tid på å hjelpe andre i liknende situasjoner. når noen dør f.eks. da er alle der hele tiden,og så blir alle borte samtidig! da tar jeg gjerne turen,når alle har dratt,og jeg spør ikke hvordan det går,det er ikke det folk vil snakke om. folk vil heller høre hvordan du kom deg over kneika,hva du kjøpte på butikken,etc.

å oppfordre folk til å si hvordan det går er veldig tåpelig rett og slett! dem fleste beholder masken og sier det går fint,prøver å smile litt. skuespill er det!

en dame som har rømt fra sin voldlige mann har ikke behov for å fortelle hvordan det går,men gi heller en hjelpende hånd og reis på butikken for henne å kjøp den laderen hun rømte fra!! etc.

håper dere sjønnte hvor jeg ville med dette inlegget.

Veldig mange gode innlegg her!

Særlig ditt håper jeg kan inspirere! For det er nettop det å ikke bli borte som er det viktige. Man trenger ikke være en person som den som sliter tømmer sjela si til flere ganger i uka. Man kan være en person som kommer innom i 20 minutter og bare sier "Hei, jeg tenkte jeg skulle stikke innom med et ukeblad/dameblad/fersk avis" eller noe liknende. Det er noe som heter at handling sier mer enn tusen ord, og det er små handlinger som varmer!

Eller at man sender en melding og sier "Jeg er på butikken nå, og tenkte jeg kunne kjøre innom deg en tur. Skal jeg kjøpe noe for deg?"

Og husk, personer som sliter mister ikke sin personlighet, de er fortsatt seg selv. Så det er ingen grunn til å være "redde" for dem!

Og igjen, flott å lese så mange gode kommentarer!

TS.

Anonym poster: e1ba7548ae7d51928a14be9e8d201b71

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 17. januar 2013 av Uanonymbruker

[Majott]

Veldig mange gode innlegg her!

Særlig ditt håper jeg kan inspirere! For det er nettop det å ikke bli borte som er det viktige. Man trenger ikke være en person som den som sliter tømmer sjela si til flere ganger i uka. Man kan være en person som kommer innom i 20 minutter og bare sier "Hei, jeg tenkte jeg skulle stikke innom med et ukeblad/dameblad/fersk avis" eller noe liknende. Det er noe som heter at handling sier mer enn tusen ord, og det er små handlinger som varmer!

Eller at man sender en melding og sier "Jeg er på butikken nå, og tenkte jeg kunne kjøre innom deg en tur. Skal jeg kjøpe noe for deg?"

Og husk, personer som sliter mister ikke sin personlighet, de er fortsatt seg selv. Så det er ingen grunn til å være "redde" for dem!

Og igjen, flott å lese så mange gode kommentarer!

TS.

Anonym poster: e1ba7548ae7d51928a14be9e8d201b71

Og er det sånn som du beskriver, da er det helt greit. Men når man 100 ganger må høre om det samme problemet, uten at personen tar tak i det, og det forventes at du er der og forståååååår heeeeele tiden på tlf i timesvis, besøk timesvis som kun dreier seg om det samme problemet, at du må stille opp om det samme hele tiden. Ja, da blir den personen en energityv.

Jeg har flere ganger opplevd at jeg ikke har krefter til å opprettholde en sånn person. For vedkommende krever all min energi omtrent til enhver tid, og har ingen forståelse for at jeg har et eget liv.

Så jeg har flere ganger blitt den mer fjerne vennen av slike årsaker. Altså at den andre har krevd for mye.

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg sitter litt på andre siden... At jeg har vært den vennen som har blitt oppringt midt på natten, og tatt de samtalene. Som har styrtet til for å være en skulder å gråte på. Men så, når vedkommende ikke lenger er "der nede", er han/hun snudd ryggen til det øyeblikk jeg trengte noen. Det har ikke skjedd bare en gang, og for å være helt ærlig så er jeg lei av vennskap som kun går en vei. Hvis jeg merker at noen kun tar kontakt med meg når de er nedfor nå, så backer jeg ut, rett og slett. Jeg orker ikke lenger å være den som er det sikkerhetsnettet som stiller opp tykt og tynt, men som, den ene gangen jeg selv faller, ikke blir tatt i mot av noen.

Anonym poster: 4c034ae10943e6b4b47eaa701bf538cd

[Kåre Kålrabi]

Mulig du bare sutrer hull i hodet på alle rundt deg.

[Gjest Crazycatlady]

Ja, det er vel på grunn av sånne ting at jeg syns det er vanskelig å stole på folk.

Hadde ei venninne som ringte meg dag og natt når hun slet og ville prate.Hun bare utnyttet det at jeg ville være en god venninne, mens når jeg prøvde å fortelle henne om ting jeg slet med så vred hun det alltid sånn at det dreide seg om henne.

Ga litt opp da, og deler aldri sånne ting med folk rundt meg.Da går jeg heller til psykolog.

Har egentlig aldri opplevd at noen genuint har vært interessert i hvordan jeg faktisk har det uten at det skal dreie seg om dem.

Jeg tenker at det å være en god venn betyr at du kan dele det meste med den personen og at den personen vil vise interesse.Selvsagt skal man ikke være psykolog, men alt er ikke bare fint og flott hele tiden.Da kan det jo være godt å ha noen som stiller opp for deg.

Nei, jeg tror de fleste der ute ikke egentlig er interessert i hvordan du virkelig har det.Alt skal bare være fint og bra hele tiden, også trekker de seg unna når man prøver å åpne seg litt mer.

[Helena83]

Jeg føler av og til at jeg er den eneste i hele verden som faktisk er sånn som kan lytte på andres problemer i timesvis uten å bli lei... Psykologi er interessant synes jeg da..

[Gjest Funky Punk]

Jeg har ofte sagt det...og virkelig ment det.

Men så orket jeg ikke mer, for det var ikke snakk om å bare prate og kanskje finne en løsning. Neida det ble syting og atter syting og om man prøvde å komme med noen gode råd så gravde de seg bare enda lengre ned og forverret problemene sine, som om de nøt av å ha det ille

Så nå er jeg veldig forsiktig med hvem jeg sier slikt til