Kjæresten har valgt å dra på fjelltur-savner han...

[Gjest Gjest]

Ja, han reiste på fjelltur med barna sine nesten hele julen, inkludert nyttårsaften. Ikke aktuelt at jeg og barna ble med. Han synes nok det er "mye styr".

Jeg savner han.

Skal være og er mye alene disse dagene-men sammen med barna mine.

Vi skal selvsagt kose oss. Men jeg skulle ønske han hadde invitert oss med på hytta. På en overnatting i det minste.

Jeg unner han å kose seg, selvsagt. Likevel føler jeg med nedprioritert og litt bitter.

Det samme skjedde i sommerferien. Vi har nok forskjellige behov for å være samnen, og ulik toleransegrense for mas....

Vurderer å prate med han om det. Men vil ikke ødelegge noe heller.

[den grønnkledde]

For en flott og oppegående fyr som prioriterer alenetid med egne barn! De har ikke valgt å få en ny "familie" å forholde seg til! Og ja, du er nedprioritert - og det burde du være glad for. Typen din forstår at barna har behov for å være familie, og gir dem tid og rom til å bli sett. Respekter det, og vær glad for at du har en kjæreste som er en av få som er mer opptatt av barnas behov, enn sitt eget behov for å være med kjæresten! Kanskje har dine egne barn behov for det samme? Bitter? Get over yourself!!! Ingen oppegående mann prioriterer ny kjæreste foran egne barn! Hvorfor skal barna måtte finne seg i å plutselig skulle være en "storfamilie" med mennesker de blir pådyttet? Med tiden vil dere kanskje bli en integrert familie. Kanskje ikke. Det må uansett skje på barnas premisser. Det må du bare lære deg å akseptere. Savne - javel. Blir ekstra fint å treffes igjen da! Kanskje har han rukket å savne deg litt også. Ingen har vondt av å savne hverandre litt. Om du ikke vil avsløre deg som et egoistisk nek, fraråder jeg at du tar det opp med han med denne innfallsvinkelen. Men å samtale om hvordan samlivet skal foregå, bør jo ethvert par som ønsker å forbli det, gjøre.

Endret 30. desember 2012 av den grønnkledde

[Gjest tarandus]

Bra han setter barna først, gjør det samme du, og nyt alenetiden

[Gjest Gjest (ts)]

Hei

Ok jeg skjønner at jeg er et needy fjols.

Vi har vært sammen i 3 år. Setter alltid barna først. Det er bla derfor vi ikke bor sammen.

Forventer ikke at vi blir en stor lykkelig familie på 123- hvis jeg gav det inntrykket er det feil.

Synes bare ikke det er så grusomt kravstort å ønske å feire nyttår med kjæresten, når han er alene med sine barn annenhver uke inkl helg hele året gjennom. Og sommerferien også. Jeg ser han annenhver helg og kanskje et par kvelder annenhver uke.

Ja han er en super far, og det er en kvalitet jeg setter pris på.

Det er vel jeg som må "få meg et liv"

TS

[den grønnkledde]

Skap heller fine opplevelser med dine egne barn og venner, og nyt stundene dere to får sammen. Det kommer en tid da barna blir store og dere kan fokusere mer på hverandre. Og glede dere over trygge, velfungerende barn som har fått god ballast med inn i voksenlivet. Det koster litt å involvere seg med mennesker med bagasje, men forhåpentligvis er det verdt det? For meg virker det som du har funnet en fantastisk bra mann - gratulerer! : )

[Cata]

Jeg skjønner deg faktisk. Det er vel og bra at han vil ha tid alene med barna, men hvis han ikke har tid til å være i et forhold, så burde han ikke gått inn i et. Slik jeg forstår deg så er han alene med barna de ukene han har dem hos seg, så dine/mine problematikken er ikke til stede i hverdagen.

Jeg kan også forstå at han ville ha julaften alene med barna. Det ville kanskje du med dine også?

Synes imidlertid det hadde vært rimelig om dere hadde noen dager sammen, f.eks. i nyttårshelgen. Enten bare du og han (er det ikke vanlig at ene forelderen har barna i julehelgen og den andre i nyttårshelgen?) eller dere begge med hele ungeskokken. Forutsetter her at barna vet om dere og hverandre og at de ikke av en eller annen grunn er "bitre fiender".

Hjelper ikke om mannen er en super far, hvis bare du og ikke han opplever at dere har et forhold.