AnonymBruker Skrevet 30. desember 2012 #1 Skrevet 30. desember 2012 Hei dere. Skal forholde meg kort: Ble sammen med noen fra nederland for noen år tilbake. Jeg hjalp han med alt for å komme til norge og bo sammen med meg. Jeg valgte også å ikke fortsette med skole fordi jeg var "tvunget" til å forsørge oss. Jeg var i slutten av tenårene da. Vi sleit med penger og det var konstant stress med dette for meg. Etter hvert ble han mindre og mindre aktiv med jobbsøking og ble mere og mere syk. det var det siste året jeg begynte å telle opp feilene ved han og jeg ble kaldere i personligheten mot han. Han kan fortsatt ikke norsk (kun litt) og jeg konfronterte han om alt dette med latskapen, manipulering og sykdommen og stresset mitt en dag. Og jeg sa at jeg flytter ut nå og overnatter til familie. Han ble knust og sa det var HELT uventet for han. Han trodde vi hadde det godt og han kan forandre seg og han ser sine feil nå osvosvosv. Så vi var slått opp i ca 1 mnd. før jeg sa at jeg gir deg en sjanse til. Men egentlig vil jeg ikke det.. Jeg har gjort mitt beste for å ha en fin jul nå sammen med venner og familie med han tilstede men det føltes unaturlig ut.. Jeg føler liksom om jeg slår opp med han så er jeg ansvarlig for hans liv...??? Han har ikke penger uten meg og jeg fikk han hit for noen år tilbake. Men en del av meg sier: Det er hans valg å være hjelpeløs sånn at han får meg til å føle at jeg må ta vare på han..... Hilsen Huffe Anonym poster: 086db25fef1ef5ec95ab6944262e07e6
kulu-kulu Skrevet 30. desember 2012 #2 Skrevet 30. desember 2012 Du er ikke kommet til denne verden,for å ta vare på en Nederlender , er du vel? Følelser kommer og går,uansett nasjonalitet. Han kan ikke forvente at du skal ofre alt , når det virker som han ikke engang gidder å prøve hardt nok. Nei sett ned foten! Det er ditt liv , du bestemmer. Ta tak i livet ditt , ta opp studier , og jobb med å få det livet du ønsker og ha . Lykke til 3
Gjest Skrevet 30. desember 2012 #3 Skrevet 30. desember 2012 Hans liv, hans ansvar. Så lenge du tilrettelegger slik at han slipper unna uten å løfte en finge, så tar han heller ikke noe ansvar. Lemp han ut. Si at du ikke vil mer. Hva han gjør videre, er opp til han. Så må du fokusere på eget liv, avslutte skole/studier og senke skuldrene og føle at du lever litt og ikke bare er et "serviceindivid". 5
Huffe Skrevet 1. januar 2013 #4 Skrevet 1. januar 2013 Så sant er det jo at han ikke skal være mitt ansvar.. Nå før jula har jeg bare sagt: Ja det er ok mellom oss nå (For han spør HEEEEELE TIDEN om: "are we ok now?" bare for å ha en relativt fin jul / fint nyttår. For jeg sliter med samvittigheten.. Jeg gjør det. Jeg fikk katt fordi jeg mistet hunden min i sommer og var ute etter noe å stelle med da fritia mi ble litt tom. Han så på dette som en familieforøkelse for "oss". Vet det skal bli slutt mellom oss, Venter nesten bare på den siste "krangelen" / Diskusjonen. Jeg er bitter på han at han ikke skjønner at jeg ikke er klar for et forhold enda. og disse 5 årene har fått meg også til å føle disse årene var bortkastet. Men på ett vis vet jeg nå at jeg ikke skal falle for noen uten å vite 100% hvem han er.
kulu-kulu Skrevet 11. januar 2013 #5 Skrevet 11. januar 2013 Så sant er det jo at han ikke skal være mitt ansvar.. Nå før jula har jeg bare sagt: Ja det er ok mellom oss nå (For han spør HEEEEELE TIDEN om: "are we ok now?" bare for å ha en relativt fin jul / fint nyttår. For jeg sliter med samvittigheten.. Jeg gjør det. Jeg fikk katt fordi jeg mistet hunden min i sommer og var ute etter noe å stelle med da fritia mi ble litt tom. Han så på dette som en familieforøkelse for "oss". Vet det skal bli slutt mellom oss, Venter nesten bare på den siste "krangelen" / Diskusjonen. Jeg er bitter på han at han ikke skjønner at jeg ikke er klar for et forhold enda. og disse 5 årene har fått meg også til å føle disse årene var bortkastet. Men på ett vis vet jeg nå at jeg ikke skal falle for noen uten å vite 100% hvem han er. Hvordan går det med deg? 1
Huffe Skrevet 8. oktober 2013 #6 Skrevet 8. oktober 2013 Hvordan går det med deg? Lenge siden jeg svarte nå joda det går bra Slo opp igjen i Mars og da var det finito! Anbefaler alle som sliter med slike problemer jeg hadde (der han er lat og konstant "syk") om å tenke over sitt forhold for det var meget befriende for meg! I et nytt forhold nå med en utdannet kjempesnill mann som faktisk VIL arbeide?! Helt nytt for meg! hehehe 1
Gjest Skrevet 8. oktober 2013 #7 Skrevet 8. oktober 2013 Bra å høre! Godt du tok grep. Lykke til videre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå