Bryte når man har sterke følelser..

[Gjest Ts]

Hver gang han jeg dater forlater meg tenker jeg at jeg kan ikke fortsette dette. Jeg er en voksen dame i begynnelsen av 30 årene. Dater en mann på 3 mnd, der vi hadde en pause på 1 mnd pga han trakk seg ut. Han kom krypende tilbake. Han sa følelsene for meg hadde vært sterke/ekte hele tiden. Det var ikke måte på hvor mye han ville fortelle meg om hva han følte. Jeg tok han tilbake og han viste mye kjærlighet den første kvelden vi var sammen. Etter dette har vi kun vært sammen hjemme hos meg. Jeg merker stor forskjell på han nå enn i startfasen. Han sier veldig lite. I jula var vi borte fra hverandre og det var ingen savner/tenker på deg eller kjærlighetsærklering meldinger/samtaler. Vi snakket mye om hva som var viktig i et forhold. For han er det tryggheten og det er det for meg også. Siden han er så stille/mystisk gjør det at jeg trekker meg tilbake. Jeg klarer ikke å gi så mye som jeg pleier. Jeg kjøpte en dyr gave til han til jul og fikk en såpe i retur. Det er tanken som teller, men mener man legger litt sjel i en gave til den man liker så godt. Jeg har prøvd å snakke med han, har sagt at jeg ikke er trygg på han, at jeg ikke kan vite hvor jeg har han. Han mener han er her, at det at vi tilbringer tid sammen er nok bekreftelse.

Etter en diskusjon på fredag skjønner jeg at vi ikke forstår hverandre. Jeg prøvde forklare hvordan jeg føler det på en saklig måte, men han skjønner det ikke. I går kom han på besøk og vi låg på sofaen og såg film. Vi snakket ikke om oss. Samtalen dagen før ble vi ikke fersig med og ikke et ord ble nevnt i går. Jeg blir så trist. I startfasen skal man jo være ekstra der/på. Vi har aldri gjort noe sammen annet enn å være hjemme hos meg.

Jeg er så svak for han og følelsene blusser opp hver gang jeg ser han, men samtidig føler jeg meg så tom og lite spesiell for han. Jeg vet at alle er forskjellig, men i lengden går ikke dette. Jeg har tenkt at jeg skal være tolmodig med han. Kanskje han åpner seg mer med tiden, men når jeg en gang har sett at han kan vise føleser i ord gjør det meg skeptisk. Jeg blir så usikker på han og føler ikke at han skjønner meg. Det skal sies at jeg maser ikke på han, men prøvd å ta det opp på en rolig og saklig måte. Han har blitt irritert på meg og gått i angrepsposisjon hver gang. Da har man ikke lyst å snakke mer med han.

Jeg er så svak når det gjelder han. Jeg aner ikke hva jeg skal si for å få han til å skjønne at jeg kan ikke ha det sånn eller hvordan jeg skal få sagt det. Hver gang han sender en meld/ringer har han meg igjen. Jeg mener at selv om vi ikke kan være med hverandre så ofte pga vi har barn, bør vi kunne vise kjærlighet ovenfor hverandre, savn, flørt etc.

Venniner sier de hadde latt han gå, at det virker ikke som han helt har sosialeanntenner. Han har masse erfaring og skulle trodd at han var bevisst på hva som skal til for å ha det bra i et forhold.

Jeg tenker nå at jeg må si det til han på tlf neste gang vi snakker sammen. Jeg har prøvd å åpne meg og få oss til å skjønne hverandre uten hell.

Noen som har erfaring med dette eller tips/råd til hva jeg kan si/gjøre? Setter stor pris på tilbake meldinger!

[Gjest Amazing Cunt Wig]

Her var det mye femininitet gitt

Det er ikke slik man skal ha det når man er nyforelsket, dere skal ikke klarer å holde hendene og/eller kjønnsorganene fra hverandre, så dette kan neppe bli særlig vellykket når "hverdagen" setter inn.

[Gjest Ts]

Hehe ja jeg er en dame med mange tanker/følelser Jeg trodde også det skulle være sånnt i startfasen, men har tenkt at det kanskje er forskjell når man er eldre og har opplevd så mye tidligere. Takk for svar.

[Gjest Bud]

Dater en mann på 3 mnd, der vi hadde en pause på 1 mnd pga han trakk seg ut.

Han er kanskje litt for ung for deg ( 3 mnd ) hehe

Neida, men hva med å bruke mer tid og krefter på virkelig å komme under huden hans?

[Gjest Ts]

Hadde du orket det? Skal jo ikke være sånn og han skjønner jo ingenting av det jeg har prøvd å forklart. Lurer på hva slags forhold han er vant til å være i.

[Ferny]

Han jeg er med er 35 år, og klarer ikke holde hender og andre ting borte fra hverandre. Tror ikke det blir mindre intenst å være forelsket når man blir eldre. Kan ikke se en hel film uten å ha sex i hvert fall en gang, og vi har truffet hverandre i flere år (ha, ha).

I starten skal man bare flørte og ha det gøy. La seg rive med av følelsene.

Synes kanskje du stresser ting litt...? Dere har bare truffet hverandre i tre månender. Praten tar mn på sikt....

[Gjest Ts]

Ja det er jo sånn som dere har det som er normalt, men når ikke flørten/lidenskapen er der heller så er det en kjip følelse. Vi har sex når vi sover sammen da..

[momo]

Men når det er sånn i starten, hvordan tror du det da er om 1-2 år eller ennå lenger fram i tiden?

Det er jo i starten man virkelig ikke kan få nok av hverandre, og savner hverandre mye.

[Gjest Ts]

Momo: dette har jeg sagt til meg selv flere ganger og til venner. Jeg er nødt til å stoppe før jeg får enda mer følelser for mannen. Jeg har aldri før møtt en mann som har vist så lite i en startfase, men samtidig virker han som en ansvarsfulll og bra mann, men tydeligvis ikke den rette mannen som meg. Jeg vuderer ta det over tlf? Er igrunn ikke så mye annet å si at jeg ikke ser en fremtid sammen med han. Har jo snakket nok uten å få respons!

[AnonymBruker]

Hei TS.

Ville bare si at for en stund siden så traff jeg en mann som var fantastisk på alle mulige måter. Akkurat som deg så følte jeg aldri at det skulle fungere. Han ville bare være hjemme hos meg, se på film. Uansett om ting gikk greit så føltes det som om vi hadde vært gift i 50 år og ikke nettopp blitt sammen. Ting stemte bare ikke, vi hadde ikke den forelskelses følelsen hvor du har sommerfugler i magen når han kysser deg eller ser på deg eller tar på deg, vi hadde dessverre ikke noe av det.. ingenting..

Nå som det er sagt så valgte jeg og avslutte fordi det føltes bare ikke rett. Jeg ville være forelsket og ville føle kjærligheten, jeg følte etterhvert at jeg aldri kommer til å få det der sammen med han. Greia er at han ble etterhvert en av mine bestevenner.

Om du føler det sånn nå så blir det nok ikke bedre.. Jeg vet det fordi jeg er deg, jeg har vært i den samme situasjonen. Uansett hvor hardt det er å gi slipp på en så bra mann så trenger det ikke å bety at han er den rette for deg bare fordi han har de rette kriteriene som du setter til en mann..

livet er for kort til å dele det med en person som det ikke føles rett med!

Anonym poster: d8f9ee88a33885387fb73ff82de6ea86

[AnonymBruker]

Han ser på forholdet som trygghet ja! HAHA!

Han trakk seg unna og kom plutselig tilbake?

Har du noen gang tenkt på at du kanskje er nr2 i dette tilfellet? på meg virker det som at han prøvde lykken først hos ei anna pike og så gikk det dårlig.

Han høres ikke nyforelsket ut. Det virker som han er en needy person.

Det er ikke et godt tegn etter hva du beskriver, din bekymring er et tegn på at noe er galt ja. Stol på deg selv.

Anonym poster: 19fe8a8670a110d071c78f825d912192

[Gjest Ts]

Jeg har tenkt mye og spørte han om det når han kom tilbake, men det hadde ikke vært noen andre i tankene hans. Han fikk kalde føtter og hadde så mye styr i livet sitt akkurat da, men magefølelsen min sier noe annet. Jeg må bare få sagt til han at jeg ikke vil fortsette å møte han, men det er så vanskelig:/ vet ikke hva jeg skal so. Følelsene er jo der.. Takk for tilbakemelding.

[Gjest Ts]

Til annonymbruker: tusen takk for du deler historien din med meg. Jeg følte vi var der helt i starten, men etter han kom tilbake har han vært mer laber. Selv om han har vært flink å priotere meg. Det er som oftes han som har tatt intiativ til å møtes og viser i kroppspråket at han trivesy i mitt slekskap, men det er ikke nok trygghet for meg. Når jeg samtidig prøver å snakke med han og han ikke forstår så blir det vanskelig. Jeg har vært ute i hardt vær før og vet at i lengden må det mer til for å ha det bra. Jeg har vært gjennom en skilsmisse med barn og kommer ikke til å ta tii takke med å ha det helt greit. Det er ikke nok for meg å bare ha en mann som prioterer meg som en bekreftelse at han bryr seg om meg. Han har fått 2 sjangser og ødelagt de, det sier nok sitt.

[Gjest Sunheart]

En mann skal jo klå på deg, begjære deg og ikke la deg være i fred, spesielt i startfasen. Vi har vært sammen i 1,5 år og river hverandre overende enda når vi møtes. :laugh:

[Gjest Ts]

Sunherat: ja det er sånn det skal være. Heldig du:) det skal sies at han har gjort det de fleste gangene vi har vært sammen, men samtidig litt utydelig i signaleme sine..kanskje jeg også holder automatisk tilbake pga usikkerheten min. De gangene jeg har gjort noe spes for han hat jeg fått null respons. Da har man jo ikke lyst å gjøre det igjen. Han har sendt flere meld til meg i dag og spørt hvordan det går med meg. Jeg er veldig dårlig, så han prøver nå.

[Havbris]

Jeg får inntrykk av at dere kommuniserer med helt ulike språk. Du har dine forventninger om hvordan dette skal være - han har muligens andre forventninger.

Dere har begge en fortid, iallefall forteller du at du har vært igjennom en skillsmisse. Dere er godt voksne, og det er ikke sikkert at alle stuper inn i et forhold som handler om hodestups forelskelse lenger. Kanskje må du innse at han ønsker tid, at han gjør så godt han kan akkurat nå? Mange skriver her at om han hadde vært forelsket i deg så hadde han vært annerledes. Jeg er ikke sikker.

Tre måneder. Han er forelsket på sin måte, viser det på sin måte men du vil ha noe annet. Kanskje er tre måneder for kort tid til å vurdere noe som helst. Ting må gå seg til, mye må forhandles om og dere må bli mere kjent.

[Gjest brutal mann]

Om dere ikke er hoppenes kåte så er det ikke noe å hente.

[Gjest Ts]

Havbris: takk for svar. Jeg har tenkt som deg, men samtidig har jeg sett han anerledels. I starten viste han at han var veldig forelsket. Etter han kom tilbake har han vært helt anerledels. Han burde skjønne at da blir jeg usikker og dette sa han selv da han kom krypende tilbake. Han skjønnte at han hadde gjort meg usikker og at jeg hadde andre tanker om han. Det var en midre

moden måte han "forsvant" på. Jeg valgte å stole på det han sa og gav han en ny sjangse pga de sterke følelsene jeg har for han. Han reagerer med å bli irritert når jeg en sjelden gang tar opp noe og da føler jeg meg ikke så stor. Nå er det så og si aldri noen godord som kommer fra han, annet at han tar jevnlig kontakt. Sånnt synst ikke jeg det skal være. Jeg tror jeg skal spørre han om hva han tenker om oss, men samtidig føler jeg at jeg burde stoppe mens leken er god. Han har også barn fra før og vitker seriøst, så tror ikke han spiller noe spill. Uansett man kan aldri vite, spes når han sier så lite. Vet at trygghet er ekstremt viktig for han og om dagen har han ikke den med tanke på bolig.

Jeg vet ikke jeg, men jeg gruer meg til å skulle prate med han. Dersom man ikke skal forvente noe av en partner usletter man jo seg selv helt og går tom en dag. Hvor lang tid skal man gi det? Hvor lenge skal man gå å håpe at han åpner seg opp igjen og lar følelsene flyte?

[Havbris]

TS. Jeg tror ikke han er på samme stedet som deg. Du forventer noe annet enn det ha kan gi akkurat nå. 3 måneder er kort tid og jeg får inntrykk av at du ønsker et svar fra han lik dette: Vil du ha meg eller ikke?

Du har behov for å føle deg "stor" som du skriver. Etter 3 mnd. Jeg anbefaler deg å slappe av. Du har tiden foran deg.

[Gjest Ts]

Stor er ikke et ord jeg bruker, men naturligvis vil jeg føle at han ønsker å være sammen med meg. Spes siden han kom tilbake og sa at dette var gjennomtenkt og at følelsene for meg var ekte/sterke. Hvorfor plutselig ikke vise så mye når han var helt der i starten? Jeg skjønner hva du vil frem til, men er usikker på om det er verdt tiden å være tolmodig når jeg kjenner på en ekkel magefølelse.