Har utrolig lyst på hund, men katten min hater andre dyr..

[AnonymBruker]

Jeg har hovedsaklig tenkt på en omplasseringshund, da jeg vil hjelpe en familieløs hund, og får vite litt om hunden før jeg overtar den, slik at jeg vet at den passer for min familie.

Men så har jeg katten min, som er 2 år gammel, og hun har alltid hvest og knurret til hunder og andre katter. Ikke liker hun barn heller.

Hun bryr seg ikke så mye om små valper, så for hennes del kan det være lurt å skaffe en liten valp som hun kan bli vant til før den blir stor i størrelsen. Men av flere grunner ønsker jeg ikke å skaffe en valp.

Jeg kan nevne at hun ofte møter rottweileren til venninna mi, og har gått fra å være totalt rabiat til å bare plassere seg utenfor rekkevidde, når hunden har vært på besøk.

Katten er forresten mer en innekatt enn en utekatt. Hun er ute kanskje hver tredje dag. Hun har også et hi 3 meter opp på stueveggen, der hverken mennesker eller hunder kan få tak i henne uten å klatre en del.

Er det noe håp for at de kan bli venner? Har du noe erfaring med dette? Jeg vil ikke at katten skal føle seg ubekvem i sitt eget hjem i lang tid.. :/

Anonym poster: 4114975431a654052dafd76ebb588309

[ninuska_]

Uten at jeg vet med sikkerhet, så kan det være en vanesak? Min eks sin hund hatet katter - utenfor og i øyeblikket, men pus og hunden gikk fint overens når de var i samme rom etter en liten tid. De var nok ikke beste venner, men de gikk forbi hverandre og lå uten at de jagde hverandre.

Jeg ville passet på at pus har mye plass i høyden, klatrestativ og mulighet til å skue ned på verden fra hyller eller lignende i en slik situasjon. Da føler hun seg nok mer trygg

Endret 30. desember 2012 av ninuska_

[AnonymBruker]

Uten at jeg vet med sikkerhet, så kan det være en vanesak? Min eks sin hund hatet katter - utenfor og i øyeblikket, men pus og hunden gikk fint overens når de var i samme rom etter en liten tid. De var nok ikke beste venner, men de gikk forbi hverandre og lå uten at de jagde hverandre.

Jeg ville passet på at pus har mye plass i høyden, klatrestativ og mulighet til å skue ned på verden fra hyller eller lignende i en slik situasjon. Da føler hun seg nok mer trygg

Ja, det er derfor jeg tenker det er bra at hennes egen plass er så høyt oppe på veggen, der hun kan følge med stue, gang og kjøkken, i tillegg til å ha oversikt fra trappa. Så kan hun nærme seg hunden i sitt eget tempo

Det hadde vært en drøm om katten og fremtidig hund kom godt overens, enda bedre om de ble skikkelig gode venner

Anonym poster: 4114975431a654052dafd76ebb588309

[AnonymBruker]

jeg hadde prøvd å finne en hund du kunne passet i 2-3 dag, en som dreit fullstendig i katter og ikke engang prøver å "vær hyggelig" mot de. redde katter blir ikke mindre redd av vennlig hunder så lenge de er pågående. om katten ikke er fortrolig(altså stoler på, den trenger ikke like hunden) innen 3 dager eller om katten har tisset en gang utenfor doen ville jeg ikke ha skaffet meg hund.

Anonym poster: f3c094074b405edc2d8ba392a24e1ce0

[Gjest Chin]

For katten sin del, så tror jeg at jeg ville lagt fra meg tanken om å skaffe hund.

Det KAN jo gå bra, men om det ikke gjør det må jo omplasseringshunden omplasseres på nytt..

[Sulosi]

Jeg vil ikke anbefale en voksen hund iallefall. En valp vil lære at katten har rangen og lar katten få bestemme. Når katten opplever at den har respekt hos valpen går det seg til og de kan etter hvert bli venner, riktig gode venner faktisk. Dersom katten er av den litt nervøse typen vil jeg ikke anbefale hun i det hele tatt. Min kattemor var voksen når vi fikk første hunden, hun protesterte veldig i starten men etter hvert ble de bestevenner. I dag, mange år etter, koser hun mye med hunden vi har nå. Hun enser ikke hunder som kommer på besøk og har visstnok skaffet seg en ny hundevenn hos naboen. Hun og rottweileren ligger i hagen der og koser (og dette er noen som flyttet inn i sommer).

[AnonymBruker]

For katten sin del, så tror jeg at jeg ville lagt fra meg tanken om å skaffe hund.

Det KAN jo gå bra, men om det ikke gjør det må jo omplasseringshunden omplasseres på nytt..

Når man tar i mot en omplasseringshund fra den lokale omplasseringsorg. her, så får man uansett en prøvetid på ca 1. måned, med krav om rapportering og besøk fra organisasjonen. Etter den tiden bestemmer man i fellesskap om den skal få bli eller ikke. Så denne tiden har de bestemt som en ok tid å ha hunden, uten at den skal føle at den skifter hjem hele tiden. Om vi eller org. bestemmer at den ikke kan bli her, kommer den tilbake til det midlertidige hjemmet, der den er kjent. Det betrygger meg. Men jeg er jo klar over at det oppleves forskjellig fra hund til hund, og vil nødig gjøre vondt vondere for hunden..

Jeg vil ikke anbefale en voksen hund iallefall. En valp vil lære at katten har rangen og lar katten få bestemme. Når katten opplever at den har respekt hos valpen går det seg til og de kan etter hvert bli venner, riktig gode venner faktisk. Dersom katten er av den litt nervøse typen vil jeg ikke anbefale hun i det hele tatt. Min kattemor var voksen når vi fikk første hunden, hun protesterte veldig i starten men etter hvert ble de bestevenner. I dag, mange år etter, koser hun mye med hunden vi har nå. Hun enser ikke hunder som kommer på besøk og har visstnok skaffet seg en ny hundevenn hos naboen. Hun og rottweileren ligger i hagen der og koser (og dette er noen som flyttet inn i sommer).

Så koselig for katten og hunden din:)

Vi får veldig utfyllende informasjon om hunden hos denne organisasjonen, der står de går overens med andre dyr. I flere av beskrivelsene står det "hunden bryr seg hverken om våre eller fremmede katter" f.eks, tror du da en katt vil oppleve det som at hun får respekt fra hunden? Iom. at hun får være i fred?

Og hvor går grensa for hvor ung valpen bør være? Mange av hundene har akkurat rundet året, de er fortsatt valper, men har lært utrolig mye og har fått mye personlighet. Og om de har vokst opp med katter, så er kanskje dette med rang allerede lært? Jeg venter gjerne et år eller to om det betyr at det dukker opp en hund som har bedre forutsetninger for at begge dyra vil kunne trives..

Jeg kan se for meg hvordan dette blir i starten, katten vil nok ikke komme ned for å gå på do om hunden er i leiligheten. Om hun holder seg i senga si ut prøvetiden, da må jeg jo si nei til hunden?

Det ble mange spørsmål her, men kanskje du vil være en knupp og fortelle litt mer om hvordan og hvor lenge katten din protesterte?

Anonym poster: 4114975431a654052dafd76ebb588309

[Sulosi]

Ja hvor skal jeg begynne Jeg er ingen hundeekspert bare så det er klart. Jeg har hatt hundene fra de var 8 uker gamle, da var de mindre en katten og det er vel noe av grunnen til at det har gått så bra. Vi hadde mellom den første hunden og den vi har nå en voksen hann i fosterhjem,- det gikk også helt greitt for han var rolig og katten hadde jo god erfaring med den første hunden. Imidlertid hadde vi fått tre nye katter og de var jo ikke vant med hunder så de brukte lang tid (ca 2 mnd) på å bli trygge. For å lette litt på situasjonen lærte jeg hunden at den skulle ha plassen sin i gangen slik at når han la seg så kunne jeg lukke døra og kattene fikk være i stua i fred. Jeg var også nøye med å få kattene til å være ute noen timer hver dag, feks på dagtid når jeg ikke var hjemme. Alt i alt var det ikke så mange timer i døgnet kattene og hunden var i samme rom og jeg passet alltid på.

Det er en av kattene som nok aldri blir helt komfortabel med hunder, hun er en nervøs sjel tvers gjennom. Hun kan ligge inne samtidig med hunden men hun går store omveier og det er gjensidig,- hunden er skeptisk til henne. Allikevel, de er ikke uvenner. De er bare ikke helt trygge på hverandre.

[AnonymBruker]

Ja hvor skal jeg begynne Jeg er ingen hundeekspert bare så det er klart. Jeg har hatt hundene fra de var 8 uker gamle, da var de mindre en katten og det er vel noe av grunnen til at det har gått så bra. Vi hadde mellom den første hunden og den vi har nå en voksen hann i fosterhjem,- det gikk også helt greitt for han var rolig og katten hadde jo god erfaring med den første hunden. Imidlertid hadde vi fått tre nye katter og de var jo ikke vant med hunder så de brukte lang tid (ca 2 mnd) på å bli trygge. For å lette litt på situasjonen lærte jeg hunden at den skulle ha plassen sin i gangen slik at når han la seg så kunne jeg lukke døra og kattene fikk være i stua i fred. Jeg var også nøye med å få kattene til å være ute noen timer hver dag, feks på dagtid når jeg ikke var hjemme. Alt i alt var det ikke så mange timer i døgnet kattene og hunden var i samme rom og jeg passet alltid på.

Det er en av kattene som nok aldri blir helt komfortabel med hunder, hun er en nervøs sjel tvers gjennom. Hun kan ligge inne samtidig med hunden men hun går store omveier og det er gjensidig,- hunden er skeptisk til henne. Allikevel, de er ikke uvenner. De er bare ikke helt trygge på hverandre.

Takk for svar

Jeg får bare følge med på hjemmesidene deres, og vurdere det om det dukker opp en hund som kan passe for oss. Vi har åpen gang, kjøkken og stue, så det blir vanskelig å fjerne hunden fra rommet, uten å sette den på et av soverommene. Men vi får se, de som jobber med omplassering her er kompetente på hunder og katter, og kan nok gi mange tips og råd.

Takk til alle som har svart

Anonym poster: 4114975431a654052dafd76ebb588309

[AnonymBruker]

jeg vil heller si _ikke_ skaff deg valp. det er svært mange valper som ikke lærer å respektere katter, selv om katten flere ganger har angrepet så alvorlig at valpen ser ut som en blodig kjøttkake. dette blir vanligvis katten helt ødelagt av, og katter er langt vanskeligere å rehabilitere enn hunder. om du hadde fått en valp som hadde som hadde lært respekt for katten kunne de ha gitt hverandre et godt vennskap, men den sjansen ville jeg aldri tatt!

Anonym poster: f3c094074b405edc2d8ba392a24e1ce0

[AnonymBruker]

jeg vil heller si _ikke_ skaff deg valp. det er svært mange valper som ikke lærer å respektere katter, selv om katten flere ganger har angrepet så alvorlig at valpen ser ut som en blodig kjøttkake. dette blir vanligvis katten helt ødelagt av, og katter er langt vanskeligere å rehabilitere enn hunder. om du hadde fått en valp som hadde som hadde lært respekt for katten kunne de ha gitt hverandre et godt vennskap, men den sjansen ville jeg aldri tatt!

Anonym poster: f3c094074b405edc2d8ba392a24e1ce0

Helt enig, voksen hund som er godt vant til katt er tingen her. Ikke valp! De er fryktelig masete og ekle for katter som ikke ilker hunder.

Anonym poster: d5d59ceb6af74d7ca906f5262cf30382

[Wonders]

trøster katten din når du skaffer ett til...

[Majott]

Min katt har opplevd to valper. Begge valpene har syntes at katten var veldig spennende, men katten ville ikke ha noe med dem å gjøre. Den siste valpen er 4 mnd nå, og vil gjerne leke med katten og ha oppmerksomhet fra den. Men katten vil være i fred.

Nå kan de omgås, begge parter er vant til hverandre, men de er ikke venner. Katten finner seg i hundene, men vil ikke ha noe med dem å gjøre. De lever side om side, kan ligge i samme sofa, har respekt for hverandre osv. Så det har gått bra. Katten bryr seg ikke om hundene i det hele tatt, er ikke redd dem, men vil helst ha fred.

Vi fikk også en 9 mnd gammel hannhund i hus for noen år siden. Han var ikke vant til katter, men var ferdig med den verste lekealderen som valper har, så det gikk bedre for katten sin del. Han var roligere, så det gikk lettere med tilvenning der.

Katten vår var ikke vant med hunder i det hele tatt før vi fikk den første valpen. Den har tilpasset seg, og har et like godt liv nå som den hadde før hundene.