Har blitt syk, familiemedlem plager meg med mas om altenativ medisin

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har fått en sykdom, en kronisk sykdom som kun blir verre med årene, og som vil forkorte livet mitt og gi meg en del plager i årene som kommer. Dette var selvsagt et sjokk og det er en sorg for meg, men det største problemet oppi dette er en i familien min som er veldig alternativ.

Personlig er jeg ikke så alternativ, og holder meg til legens anbefalinger, og er generelt skeptisk til denne alternativ-industrien, som lurer folk. Jeg tror på at mange kan få en slags hjelp av en del, men andre ting er farlige, og dette er min personlige mening. Familiemedlemmet mitt misjonerer for at jeg burde prøve alternativ medisin i stedet for skolemedisin, og gir seg ikke Dette vil jeg ikke, jeg prøver å si dette rett ut, men det synker ikke inn.

Dette gjør meg så sliten, trist og lei meg. Sliten fordi det er et gnål uten like, trist og lei meg fordi noen ikke kan respektere hva jeg vil og tror på, i en sånn tid.

Hva skal jeg si for å få han til å slutte? Han tror virkelig på dette, men det gjør ikke jeg.

Anonym poster: 1676b1d79c104b1fe53318dc2cab5b94

[ninuska_]

Jeg tror at personen prøver å være snill mot deg, selv om det ikke oppleves som det, det kan jeg forstå. I en tid hvor muligens vedkommende føler at du er nedstemt og lei deg for en diagnose du har fått - at han/hun prøver å gi deg håp og vise at det finnes andre alternativer man kan ty til. Jeg opplevde det samme - med både innkjøp av produkter og lange taler - men det roet seg etterhvert med tiden. Hvis du har prøvd å si ifra, så har jeg ingen andre råd, dessverre, men i mitt tilfelle ble det rolig på den fronten så raskt jeg, og vedkommende selv, slo seg til ro

[AnonymBruker]

Alliere deg med andre i familien som kan ta kampen med dette familiemedlemmet? Du burde virkelig få slippe å forholde deg til slikt tull

Ikke begi deg inn på samtaler om det i det hele tatt. Si tydelig at din behandling IKKE er opp til diskusjon. Avbit enhver innledning til diskusjon av emnet. Vær kort og direkte. Ikke vær redd for å være uhøflig, det er den som påtvinger deg slik misjonering som er frekk og uhøflig!

Anonym poster: 27090019b0aca09d92ee9248bab8ad30

[vinterspeil]

Jeg tror du må være klar og tydelig. Igjen og igjen. Dersom det ikke bedrer seg må det få konsekvenser.

[AnonymBruker]

Jeg tror at personen prøver å være snill mot deg, selv om det ikke oppleves som det, det kan jeg forstå. I en tid hvor muligens vedkommende føler at du er nedstemt og lei deg for en diagnose du har fått - at han/hun prøver å gi deg håp og vise at det finnes andre alternativer man kan ty til. Jeg opplevde det samme - med både innkjøp av produkter og lange taler - men det roet seg etterhvert med tiden. Hvis du har prøvd å si ifra, så har jeg ingen andre råd, dessverre, men i mitt tilfelle ble det rolig på den fronten så raskt jeg, og vedkommende selv, slo seg til ro

Jeg tror også at han prøver å være snill, og at han genuint tror på det, og prøver å gi meg håp. Jeg håper det roer seg etterhvert, sånn som det gjorde hos deg.

Takk for svar til dere andre også.

Anonym poster: 1676b1d79c104b1fe53318dc2cab5b94

[ninuska_]

Jeg tror også at han prøver å være snill, og at han genuint tror på det, og prøver å gi meg håp. Jeg håper det roer seg etterhvert, sånn som det gjorde hos deg.

Takk for svar til dere andre også.

Anonym poster: 1676b1d79c104b1fe53318dc2cab5b94

Hans intensjoner er nok gode innerst inne. Hvis det blir altfor mye, så kan du jo prøve å si at "jo, takk for informasjonen - men jeg tror det går fint med medisinene jeg har nå, og at jeg vil prøve dette ut først, men jeg kan si ifra hvis jeg blir klar for å teste X ut". (Selv om du aldri ville gjort det...). Min pådriver var veldig sterkt på den "...men du har jo ikke prøvd - du må gi det en sjanse!" Og da merket jeg at det hjalp å si at jeg trodde medisinene fungerte som de skulle (evt at det føltes som jeg var i litt bedre form).

Jeg tenker: når en blir syk i familien, så påvirker det alle, og da syns jeg det blir litt sårt å både være uhøflig og tenke på konsekvenser. Selvsagt er det verst for den syke, men alle har sine måter å håndtere slike nyheter på.

[lillevill]

Jeg synes du får være pågående på lik måte Ts, og være dønn ærlig med ham. Ala jeg forstår at du vil hjelpe og at du tror på dette, men det gjør ikke jeg. Jeg har ikke lyst å snakke om alternativ medisin igjen. Om han ikke gir seg da, så hadde jeg forlatt situasjonen med en gang han setter i gang.

[Bernardette]

De aller fleste som bedriver misjon av en eller annen form, tror jo oppriktig at det de messer om er Den Beste Løsning.

Men det er viktig at man respekterer andres valg, og spesielt når det går på personlige og vonde ting. Jeg finnes ikke kristen overhodet, men det ville aldri falt meg inn å messe om mitt livssyn hvis en god venn tyr til kirken i en vond tid.

Du sier du har "prøvd å" si ifra.

Kanskje du skal si det rett ut mens du holder blikkontakten. Ikke si det på en angripende måte á la "Det du snakker om er ikke ekte medisin!" men snu det mot deg selv; "JEG tror ikke på det. JEG føler at det ikke er riktig valg av meg å gjøre det motsatte av det legen sier. Jeg føler at det eneste riktige for meg, er å gjøre det jeg gjør i dag, og for å være ærlig gjør det veldig vondt at du ikke respekterer det, så derfor ber jeg deg la vær å nevne dette igjen. Jeg vet hvor jeg har deg, og om jeg i en fremtid ønsker å høre mer om det fordi jeg endrer mening, tar jeg kontakt med deg."

[Heart]

Folk må jo tro hva de vil om hva de vil, inkludert medisin, men det er en ting jeg reagerer sterkt på:

Familiemedlemmet mitt misjonerer for at jeg burde prøve alternativ medisin i stedet for skolemedisin, og gir seg ikke

Det er én ting å anbefale "alternativ" behandling, men å oppfordre noen til å slutte å ta medisiner som beviselig fungerer, og i tillegg ikke ta nei for et svar? Da har man gått langt over streken.

Jeg vet ikke hva jeg hadde taklet å bli utsatt for noe slikt, men før eller siden hadde det nok endt opp med en setning som inneholdt "nå holder du kjeft" eller lignende.

Endret 30. desember 2012 av Heart

[Cata]

Enig med AB#3, sett ned foten og nekt å diskutere behandling med denne personen. Det er din kropp, din sykdom og din behandling - ergo bestemmer du. At han har stor tro på alternativ behandling får stå for hans regning. For øvrig er han langt over streken når han foreslår at du skal droppe tradisjonell behandling til fordel for den alternative.

Nekt å diskuter temaet med ham. I verste fall får du gå, hvis han setter i gang. Og alliér deg gjerne med noen familiemedlemmer som kan prøve å snakke litt vett inn i skallen på ham.

[Calypso]

Det verste jeg vet er folk som maser om slikt når noen er syke... når de ikke respekterer den som er syk og fortsetter å mase så får jeg inntrykk av at de vil bruke h*n som en slags testkanin for å sjekke om den alternative medisinen faktisk funker.

Gjør som Bernardette sier, vær så klar og tydelig som du kan, hvis personen ikke slutter å mase da så sier jo det sitt om han.

[Pingting]

Først og fremst: så leit å høre om sykdommen din. Håper at den forløper så snilt som mulig, og at du og de rundt deg finner gode måter å takle dette på. Livet er jammen ikke rettferdig.

Når det gjelder denne slektningen: jeg tror nok som andre her at dette er oppriktig og godt ment. Så prøv å lagre dette i "det er tanken som teller"-mappa. Samtidig så skal du på ingen måte godta mas og at dine valg ikke blir respektert - særlig når alternativene denne personen foreslår etter all sannsynlighet ikke vil kunne gjøre annet enn å ta av tiden din, gi deg og andre falske håp og forventninger som vil bli knust, og å slanke lommeboka di.

Hvordan du skal nå frem til han om dette er det vanskelig å mene så mye om uten å kjenne personen. Når noen er så langt ute i alternativ-land at de foreslår alternativ behandling i stedet for skolemedisin, så vil jeg tro at ethvert forsøk på å snakke personen til fornuft er fullstendig poengløst. Dere kommer ikke til å forstå hverandre uansett - jeg tror rett og slett du må legge ballen død, om så den må punkteres og dekkes med sement.

Si at du har tatt ditt valg, at du ser at vedkommende bare mener godt, men at du akter å stå ved det du har bestemt deg for, og at det ikke er noe personen sier som kan endre på dét. Orker du å være litt krass, så kan du vurdere å legge til at mens det er null og niks av bevis for så godt som samtlige alternative behandlingsformer, så er det en ganske klar sammenheng mellom psykisk helse og evnen til å takle en alvorlig sykdom. Si rett ut at maset til vedkommende gjør deg sliten og lei, og at det faktisk kan påvirke helsen din.

Jeg synes også forslaget til Bernadette var klokt.

Håper du finner ut av dette.

[jabx]

Han driver misjonering for sin tro. Kan du snakke med andre som kan snakke med ham igjen?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva slags råd jeg skal gi deg, men jeg må si at jeg synes det er rart at denne personen misjonerer så iherdig. Min erfaring er at de i alternativbransjen som virkelig har respekt for andre og for det de driver med, vet at man ikke kan pushe sånne ting på andre. Det kan være vondt å tro på noe og ha god erfaring og se at andre ikke benytter sjansen og i egne øyne går glipp av muligheten til å bli frisk.

Faren min døde av kreft for en måned siden. Onkelen min som også har kreft og jeg har begge vært hos en alternativbehandler og ville gjerne at faren min skulle forsøke dette, mens han selv syntes denslags var tull. Selvsagt kan det hende at alternativbehandleren kunne gitt ham mer tid og kanskje helbredet ham, men som både onkelen min og jeg sier; man må selv ville det og føle at det er riktig. Jeg skulle gjerne hatt pappaen min, men jeg respekterer at det var hans liv og hans valg, samtidig som onkelen min og jeg har blitt mye bedre av våre plager ved å ta andre valg.

Kanskje du kan si til denne personen at du må ville det selv, hvis ikke er det vel ikke noe poeng?

Ønsker deg lykke til og så god helse som mulig!

Anonym poster: 3f0f3a058ab25cbbb2dd98a853928a43