Noen som har lyst til å dele erfaringer med prøverør?

[Gjest jente8923]

Ser ut til at det blir prøverør på oss. Jeg har lest masse og fått vite en del fra min far ettersom min lillebror er prøverørsbarn, men jeg skulle gjerne hørt fra litt fler...

Lurer på hvordan dere syns det gikk på så mye hormoner?

Hvor mange forsøk tok det?

Tips eller råd?

Privat eller offentlig?

Hvor?

[Athene]

- Jeg merket lite til hormonene. Det verste for meg var å ikke kunne trene som normalt. Spinning og svømming går greit, men jeg måtte droppe løpingen i ca 3 uker.

- Jeg har hatt fem forsøk, skal kanskje i gang med nye etterhvert

- Det beste tipset jeg kan gi er å beholde roen og balansen i livet. Lev som vanlig, jobb fulltid, ta vare på forholdet, og la ikke prøverørforsøket bli altoverskyggende. For meg har det også vært veldig godt at mannen har vært med på alt. Fått med seg alle timer slik at han har like mye informasjon som meg, og vært med på egguttaket som er den mest ubehagelige delen av forsøket.

- Privat og offentlig i Norge er like bra, rent teknisk. Men du får mer omsorg i det private. I det offentlige er det samlebåndproduksjon. Men jeg trivdes godt i det offentlige, hvor mye dilling du får har egentlig lite å si så lenge medisineringen er god.

[Nique]

- Jeg merket ikke noe særlig til hormonene, eneste var at jeg fikk hodepine av nesesprayen.

Jeg var fryktelig lei på slutten, for jeg ble satt på ekstra sprøyter hver kontroll jeg var inne, så egguttak ble utsatt og utsatt. Men det var verdt det, for de fikk ut mange fine egg.

- Full klaff på første forsøk, vi er såpass "heldig" at det er mannens sædkvalitet som er problemet, og vi gikk rett på ISCI. En sædcelle sprøytes direkte inn i ett egg.

- Enig med Athene, prøv å beholde roen og balansen, og ta vare på forholdet. Jeg var også i full jobb under behandlingen. Egguttaket var for meg ikke ubehagelig, jeg hadde god effekt av dopet jeg ble pumpet full av. Men når jeg kom hjem, så satte smertene inn i, nødløsningen ble varmepute for meg, det fungerte utrolig bra.

Ellers kan jeg si at for meg, så hjalp det veldig psykisk, å ha noen andre enn bare mannen å prate med om det, han fikk sin del han og, og var god støtte, men venninnen min var enorm støtte for meg gjennom hele opplegget.

- Jeg har kun erfaring med det offentlige, men føler jeg fikk god oppfølging, og svar på bekymringer og spørsmål jeg hadde. Tror det går litt på deg selv, er det noe du lurer på, så må du nesten tørre å spørre/be om svar. På RH hadde ihvertfall sykepleierene god omsorg for oss og forståelse for stresset vi gikk igjennom

Ett lite aber bare; spar penger, så mye dere kan. For det koster, selv om egenandelen bare er 15.000 for medisiner, så må man legge ut for resten. Har ett vennepar, hvor det ikke gikk på første forsøk, og de måtte vente og spare opp til neste forsøk, og ventingen da, den tok veldig på dem.

Jeg kuttet all koffein, rett og slett fordi jeg har lest artikkel om at ved IVF, så kan koffein redusere sjansen for å lykkes relativt mye. Det er snakk om såpass kort tid alikevel at det var ikke noe tap for min del.

[AnonymBruker]

Jeg tålte hormonene greit, men sprayen fikk jeg hodepine og hetetokter av. Var skikkelig i overgangsalderen. Sprøytene merket jeg ingenting til. Ble stinn i magen etterhvert av mange store egg.

Egguttak var hos meg vondt! Hjalp å bli dopet ned, men fortsatt vondt. Jeg hadde en egginnsetting som også var skikkelig vondt, noe det ikke skal være. Det skal egentlig ikke kjennes noe særlig.

Vi hadde tre forsøk og et fryseforsøk. Det gikk på det siste ordinære forsøket.

Jeg følte en viss samlebåndsfølelse, men det gikk greit. Vi hadde vårt første forsøk på Ullevål og der var det helt ekstremt samlebåndsfølelse og det var ikke noe hyggelig der.

De andre forsøkene hadde vi i Porsgrunn, mye mere fornøyd der.

Tips: Prøv så godt dere kan å lev normalt ved siden av. Ikke la denne boblen sluke dere. Ha det hyggelig sammen og finn på noe med venner og familie også. Eller evnt hobbyer.

Anonym poster: 076e847b35ce955781e74c4f3cd3f678

[Gjest jente8923]

Tusen takk for utfyllende og informative svar =)

Har noen av dere tatt andre hormonpreparater tidligere som dere har fått bivirkninger av?

[Lille´s]

Reagerte ikke noe særlig på hormonene, ennet enn at jeg ble forferdelig oppblåst i magen (enorme eggstokker) noe som resulterte i masse egg! Fikk ut 28 egg, hvor 18 "overlevdre" og delte seg fint.

Egguttaket derimot var et reint h*****e! :/ Hadde masse smerter både under og etter uttaket.. I fler dager.. Men ser det er mange forskjellige erfaringer

Hos oss så var problemet at eggene ikke festet seg, og til slutt så gikk dette utover forholdet.. Så er tips, ta vare på hverandre!! Det er det viktigste! Vi valgte derfor å ta en pause, og har nå fått ny fastlege som har satt meg på andre medisiner, som mulig kan hjelpe for PCO´en!

Uansett, lykke til! Det ordner seg til slutt

[Athene]

Tusen takk for utfyllende og informative svar =)

Har noen av dere tatt andre hormonpreparater tidligere som dere har fått bivirkninger av?

Jeg har gått på en del perotimekurer, og fikk værre bivirkninger av dem enn av tyngre fsh stimulering og nedregulering.

I og med at jeg har vært gjennom syv pergotimekurer, flere runder med primolut, og fem prøverørsrunder med alle mulige medisinkombinasjoner, har jeg prøvd ut det meste.

Det første forsøket var værst, selv om det var da jeg hadde lettest stimulering og ingen nedregulering. Jeg trur det var fordi alt var ukjent, jeg kjente ikke igjen hva som skjedde med kroppen og psyken spilte en større rolle. Nedregulering merket jeg ikke så mye til, litt redusert søvnbehov og en del hodepine (men en-to paracett om dagen fikset det). Det værste med fsh stimuleringen var følelsen av å være veldig stinn i magen, ellers fikk jeg en del eggløsnings/mens/overgangsalder symptomer. Men ingen var værre enn at jobb, sosialt liv og trening gikk som normalt.

Jeg ser alle andre også har nevnt det. Men dette sliter på forholdet, ta vare på hverandre! Det hjelper ikke at hormonene gjør sitt med humøret, så tenk deg om to-tre ganger før du glefser til mannen. Og ha gode samtaler der du setter ord på hvordan du har det fysisk og psykisk, og bli enige om at det til en viss grad er "unntakstilstand" for forholdet.

[Emmicke]

Hei!

Hadde ivf forsøk på denne tiden for 2 år siden, og fødte ei jente nov 2011. (satt på første forsøk)

Fikk mye hodepine og hetetokter under medisineringen, men til å leve med asså. Ikke ble jeg noe troll heller*ler*

Veldig uvant med slike plutselige hetetokter da, jeg som vanligvis alltid fryser omtrent hehe.

Hadde forsøk på ullevål og fornøyd med det. Skjønner samlebåndsfølelsen når man er der, men føler man får svar på det en lurer på likevel. Og tenker vel som så at det må være litt sånn, for at flest mulig skal få hjelp. Sitter ikke igjen med en dårlig følelse rundt det ihvertfall.

Selve uttaket gikk fint, litt ubehagelig men ikke veldig vondt. Var derimot ikke forberedt på smerten som kom etterpå, det hadde ikke jeg fått med meg at kunne skje.

Etter uttaket kunne man ligge å hvile litt om en ville..hun før meg gjorde ikke det, så da droppet jeg det og. Mulig det gjorde litt av det. Satt ihvertfall på gangen med mannen etterpå og kjente det kom, kvalm og spydde flere ganger. Fikk kvalmestillende da, men var nok litt sent.

De sterke smertene ga seg litt etterhvert altså, og fikk med smertestillende hjem.

Skal også sies at jeg blir lett dårlig av ting, så om det var smerten eller smertestillende eller hva som gjorde meg så kvalm er ikke godt å si.

Fikk bare ut 4 egg og var superstressa for det. men som de sa, man trenger bare 1!

2 ble befruktet, 1 satt inn og det andre kunne dessverre ikke fryses.

men gravid ble jeg ihvertfall

Om en uke starter vi med søskenforsøk. (begynner å spraye)

Veldig spent!

Tok forresten akupunktur før og etter egguttak. Om det har noe for seg aner jeg jo egentlig ikke, men spiren satt jo så negativt er det vel ihvertfall ikke:)

[Frøken Smilla]

- Jeg merket lite til hormonene. Det verste for meg var å ikke kunne trene som normalt. Spinning og svømming går greit, men jeg måtte droppe løpingen i ca 3 uker.

- Jeg har hatt fem forsøk, skal kanskje i gang med nye etterhvert

- Det beste tipset jeg kan gi er å beholde roen og balansen i livet. Lev som vanlig, jobb fulltid, ta vare på forholdet, og la ikke prøverørforsøket bli altoverskyggende. For meg har det også vært veldig godt at mannen har vært med på alt. Fått med seg alle timer slik at han har like mye informasjon som meg, og vært med på egguttaket som er den mest ubehagelige delen av forsøket.

- Privat og offentlig i Norge er like bra, rent teknisk. Men du får mer omsorg i det private. I det offentlige er det samlebåndproduksjon. Men jeg trivdes godt i det offentlige, hvor mye dilling du får har egentlig lite å si så lenge medisineringen er god.

Hvorfor ikke løping under forsøk?

[Athene]

Eggstokkene er mange ganger normal størrelse, og det er derfor en risiko for at de vrir seg ved hopp, støt og brå bevegelser. Man skal derfor bære forsiktig med aktivitet i 4 uker rundt egguttak.

[Gjest jente8923]

Flott =) Tusen takk for svar alle sammen =)

Blir med andre ord ikke noe jobb på meg under den behandlingen? Jeg har jobb hvor det blir mye løping og uforutsette fysiske belastninger...

[Athene]

Flott =) Tusen takk for svar alle sammen =)

Blir med andre ord ikke noe jobb på meg under den behandlingen? Jeg har jobb hvor det blir mye løping og uforutsette fysiske belastninger...

Så lenge du ikke er toppidrettutøver går det nok helt fint. Jeg trener spinning, styrke, går turer på 2-3 timer og svømmer nesten hver dag gjennom hele behandlingen, unntatt egguttaksdagen. Men akkurat joggeturer og hopping bør man unngå.

[Gjest jente8923]

Så lenge du ikke er toppidrettutøver går det nok helt fint. Jeg trener spinning, styrke, går turer på 2-3 timer og svømmer nesten hver dag gjennom hele behandlingen, unntatt egguttaksdagen. Men akkurat joggeturer og hopping bør man unngå.

Ok, når jeg sier løping mener jeg sånn i skog, på veier osv.. Ikke løping inne. Men får se hva min lege sier om det.. Fint om jeg kan jobbe...

[kittykatt85]

Ser ut til at det blir prøverør på oss. Jeg har lest masse og fått vite en del fra min far ettersom min lillebror er prøverørsbarn, men jeg skulle gjerne hørt fra litt fler...

Lurer på hvordan dere syns det gikk på så mye hormoner?

Merket ikke så mye til hormonene sånn generelt annet enn mye hetetokter og litt kortere lunte til tider, men det tror jeg skyltes mere hele prosessen med de stadige negative testene mnd etter mnd.

Vi holdt på litt over ett år og jeg la på meg 20kg under all hormonbeh - :o/ samma hva jeg spiste eller trente så fucket det opp kroppen så mye så det var det som var mest frustrerende for meg. Men til tross når jeg ble gravid gikk jeg nesten ikke opp noen ting da så nå får han amme det av igjen... Ellers lite ubehag annet enn etter uttak noen dager

Hvor mange forsøk tok det?

9 forsøk på 14 mnd. Så det vil si hormoner så og si netsen kontinuelig.

Tips eller råd?

Vær innstilt på at dette kan være en lang prosess .... og uansett om man tenker at ja jeg skal takle det å ikke se ordet gravid lyse mot meg de første gangene så er alikevel håpet der når testdagen kommer å man blir så skuffet å lei seg - det kommer man ikke unna.

Privat eller offentlig?

Privat

Hvor?

IVF OSLO - Sørkedalen

Endret 4. januar 2013 av kittykatt85

[Frufly]

Denne tråden vil jeg henge meg på. Vi skal i gang neste mnd. Gruer meg veldig, men er nok mest for jeg er så redd det ikke skal gå.

Endret 4. januar 2013 av Frufly