Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2012 #1 Skrevet 29. desember 2012 for å gjøre en lang historie kort, kjæresten min slo meg gjentatte ganger i ansiktet/hodet en gang. han har verken gjort dette før eller siden. dette er en stund siden og jeg har valgt å fortsette forholdet med han. men jeg fortalte dette til foreldrene mine når det skjedde og var da selvsagt hysterisk. nå angrer jeg faktisk litt på at jeg gjorde det, for nå hater familien min han. jeg kan ikke lenger ta med han til familie selskaper eller hjem til familien. mamma har og fortalt dette videre til broren min og tanten min, som igjen har fortalt det videre til fetteren min. dette gjør meg veldig trist og litt ydmyket, for nå vet alle det. jeg er invitert på nyttårs fest hos broren min, men får ikke ta med kjæresten. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. de kommer aldri til å tilgi han, og hvordan skal jeg kunne være i et forhold med en gutt som familien min ikke vil ha noe med?
Sulosi Skrevet 29. desember 2012 #2 Skrevet 29. desember 2012 Jeg forstår de, hadde ikke villet hatt han i mitt hus jeg heller. En gang er en gang for mye spesielt mtp at han slo gjentatte ganger. 36
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2012 #3 Skrevet 29. desember 2012 Skjønner familien din godt. Hvem vil vel ha en slik fyr i hus? Jeg ville heller ikke giddet å invitere ham. Anonym poster: 65fa88977351ed321c234a109fb62c14 12
Gjest Corto Maltese Skrevet 29. desember 2012 #4 Skrevet 29. desember 2012 Hadde typen til søstra mi slått henne så hadde jeg ikke brydd meg om det bare hadde skjedd 1 gang jeg ville hatet han for resten av livet. Jeg forstår dem godt. Men nå er det uviktig hva de tenker om typen din. Det er din mening som teller ikke din families mening 12
Gjest Blomst83 Skrevet 29. desember 2012 #5 Skrevet 29. desember 2012 Du får ikke min sympati. Forstår familien din veldig godt!
Gjest Skrevet 29. desember 2012 #6 Skrevet 29. desember 2012 for å gjøre en lang historie kort, kjæresten min slo meg gjentatte ganger i ansiktet/hodet en gang. han har verken gjort dette før eller siden. dette er en stund siden og jeg har valgt å fortsette forholdet med han. men jeg fortalte dette til foreldrene mine når det skjedde og var da selvsagt hysterisk. nå angrer jeg faktisk litt på at jeg gjorde det, for nå hater familien min han. jeg kan ikke lenger ta med han til familie selskaper eller hjem til familien. mamma har og fortalt dette videre til broren min og tanten min, som igjen har fortalt det videre til fetteren min. dette gjør meg veldig trist og litt ydmyket, for nå vet alle det. jeg er invitert på nyttårs fest hos broren min, men får ikke ta med kjæresten. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. de kommer aldri til å tilgi han, og hvordan skal jeg kunne være i et forhold med en gutt som familien min ikke vil ha noe med? Ikke vær sint på familien din. De tenker bare på hva som er til ditt beste. Mange menn som har slått en gang, de slår igjen. Ikke alle, riktignok. Kanskje er din et unntak? Men hvordan vet man det? Det han gjorde med deg var ganske grovt. Hva har han sagt om det i ettertid? En annen sak er at når man er forelsket så ser man på alt gjennom rosa optimistbriller. Foreldrene dine bruker ikke slike. Kanskje ser de ting ved han som du ikke er oppmerksom på? Jeg synes det er vanskelig å gi deg noe skikkelig råd. Du må være veldig obs på de små tingene. Hva utløste situasjonen sist? Hva får deg til å tro at det ikke skjer igjen? Alle damer som er i forhold som blir slått har blitt slått en første gang. Så fort man er slått en gang, så er en grense sprengt, og terskelen kan være lavere for at det hender igjen. Problemet her er ikke foreldrene dine, problemet er at du ble slått. 7
skruf Skrevet 29. desember 2012 #7 Skrevet 29. desember 2012 Hadde kjæresten til datteren min slått henne så hadde jeg aldri ville ha hatt noe med han å gjøre, og han ville aldri vært velkommen i mitt hjem lengre! Mulig faren hennes ville ha smokket til typen et par ganger og.... Dessuten så ville jeg ha lurt sterkt på hva som gikk av henne hvis hun valgte å bli i et forhold med en mann som har slått henne. En gang er en gang for mye, og jeg tror terskelen for å slå flere ganger er stor når han har brutt den barrieren en gang. 4
Invicta Skrevet 29. desember 2012 #8 Skrevet 29. desember 2012 Hvis han ønsker å bli tilgitt for det han har gjort, får han be deg og dem om unnskyldning. Det er ikke du som burde føle deg ydmyket, det er han som har gjort noe galt. Hvis han fortsetter som før og vil at alt skal være greit, er det ikke rart at de reagerer. Hadde noen slått noen jeg var glad i, hadde jeg reagert på nøyaktig samme måte som dem - hadde ikke du? Jeg hadde nok anmeldt i tillegg... 2
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2012 #9 Skrevet 29. desember 2012 Så du ble slått, og for å beskytte deg velger de å tvinge deg til å velge mellom kjæresten eller familien? Smart. Den type slag som du her nevner er potensielt svært farlig, og jeg forstår godt at de reagerer, men måten de reagerer på er direkte idiotisk.
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2012 #10 Skrevet 29. desember 2012 Beklager, men jeg hadde aldri tatt ett slag engang (vel, tok ett men gikk på flekken) og jeg unner mine søsken det aller beste og en som slår mitt søsken/min familie er knappest verdt mitt spytt selv om mer skulle ha blitt lagt i trynet på vedkommende. Han hadde aldri, ALDRI sluppet ham inn i mitt hjem. Du har en meget prinsippfast familie som elsker deg. Hør på kjærligheten deres igjennom at de ikke tillater slikt mot en av sine. Faren min truet moren min ved å sykle rundt der hun bor. Han tør ikke bevege seg i området her lengre etter at jeg og min bror tok affære. Anonym poster: 00030d379f1524808dec2c4fd0448743 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2012 #11 Skrevet 29. desember 2012 Jeg kan forstå familien din. Men jeg kan også forstå frustrasjonen din. Selv har jeg en kjæreste som har gjort en feil, og det har jeg selv tilgitt. Da det skjedde fortalte jeg det til moren min, for å ha noen å snakke med. Hun fortalte det videre til resten av familien, pluss noen få utenfor. Min kjæreste blir invitert sammen med meg på ting, men de legger ikke skjul på at de ikke liker han. Vi mennesker gjør feil, selv om vold er forkastelig. Jeg likte ikke at moren min fortalte det til andre, og det er kanskje litt sårt for deg også? Foreldrene dine vil jo bare ditt beste, og ønsker vel bare at du skal ha det bra. Nå vet ikke jeg hvor lenge siden dette er, men har du tilgitt og valgt å leve livet ditt med han, så burde de se det og prøve å gå videre. Anonym poster: 29fed1379d7aba9ef257b228a700f95b
Jade Skrevet 29. desember 2012 #12 Skrevet 29. desember 2012 Slått deg gjentatte ganger i ansiktet og hodet? Gjentatte ganger?? Leser du hva du selv skriver? Hvis du synes dette er ok eller normalt, så må du nesten gi oss flere detaljer. For dette høres både farlig og utilgivelig ut i mine øyne! 3
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2012 #13 Skrevet 29. desember 2012 Jeg ble sittende og tenke litt mer på saken, og jeg skulle akkurat til å skrive noe à la det gjest skriver. For ved nærmere ettertanke er det særdeles uklokt å nekte å invitere rævhølet. TS, om du ønsker å dra med deg utskuddet til familien kan du minne dem på dette ordtaket: Hold dine venner nærme, men hold dine fiender nærmere. Anonym poster: 65fa88977351ed321c234a109fb62c14
Gjest LineaAlba Skrevet 29. desember 2012 #15 Skrevet 29. desember 2012 Jeg tenker bare: enn at du blir? Det er helt uakseptabelt å slå! Det visste han veldig godt før han gjorde det. Du burde aldri gitt han en ny sjanse. De kvinnene som blir hos en mann som slår, har ikke et godt selvbilde. Jeg håper du skjønner det selv og oppsøker noen som kan hjelpe deg! Forstår veldig godt at familien hater ham intenst. Jeg synes du burde lytte til det de sier og bryte med denne mannen. At du mister han, betyr ikke at du ender opp alene! 1
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2012 #16 Skrevet 29. desember 2012 takk for svar. han har bedt foreldrene mine om unnskyldning, og meg selvsagt. jeg er 20 år. jeg forstår hvorfor familien min ikke liker han, det gjør jeg. men familie er viktig for meg, så det er veldig sårt å ikke kunne prate om han eller ta han med hjem eller selskaper. ikke vet jeg hvordan jeg skal si til han at det kun er jeg som er invitert, ikke han..
Gjest Magda Skrevet 29. desember 2012 #17 Skrevet 29. desember 2012 takk for svar. han har bedt foreldrene mine om unnskyldning, og meg selvsagt. jeg er 20 år. jeg forstår hvorfor familien min ikke liker han, det gjør jeg. men familie er viktig for meg, så det er veldig sårt å ikke kunne prate om han eller ta han med hjem eller selskaper. ikke vet jeg hvordan jeg skal si til han at det kun er jeg som er invitert, ikke han.. Kva er du redd for?
Gjest Naria Skrevet 29. desember 2012 #18 Skrevet 29. desember 2012 Vi mennesker gjør feil, selv om vold er forkastelig. Anonym poster: 29fed1379d7aba9ef257b228a700f95b Enkelte feil er utilgivelige. 5
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2012 #20 Skrevet 29. desember 2012 Vi bor på bygda.. Da faren min fikk vite at eksen min mishandlet meg, slo meg, sparket meg med sko i ansiktet, osv.. Tungt å skrive om.. Så tok pappa en hagle,uladd, og reiste til eksen min. Han kjørte den i ansiktet på ham og sa at hvis han noen gang hørte at han slo noen igjen, så ville han skyte ham. Dette er ikke måten å gjøre det på, men nå som jeg er mor, og har en datter, så skjønner jeg hvor hardt det må h vært for min far å vite at en mann gjorde lillejenta hans så vondt. Anonym poster: 25fa7eee9e94b1c4293b2260ce861b76 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå