Hvem er urimelig? Mannen eller jeg?

[Gjest Anonym]

Jeg er sliten og lei om dagen og trenger noen gode råd/ innspill. Vi har en liten pode på 13 mnd, og jeg er gravid i 4 mnd med nr 2. Mannen har begynt i ny jobb og jeg begynner i ny jobb om 1 uke. Så til vår lille utfordring.. Far er ikke av den typen som stiller super mye opp på det praktiske plan/ følelsesmessige plan for vårt barn. Han er kjempe flink til å leke med poden. Men dette har resultert i at poden ikke vil at pappa legger, trøster osv. Jeg har tatt meg av innarbeiding av alt av leggerutiner fra starten av. Fordi far ikke gjør det, eller blir irritert av å måtte gjøre det. Jeg har prøvd å få far på banen siden fødsel, så jeg stenger ham ikke ute på noe vis. Det går fint å legge poden, men i 2 tiden våkner han og gråter. Mannen blir sint på meg fordi barnet gråter og for å få fred tar jeg poden opp i senga til oss. Jeg sover veldig godt med poden i senga, men han må lære å sove selv. Mannen er enig på dagtid, men på natta blir han sint på meg fordi det blir gråting. Det er snakk om 5 minutter max, og jeg sitter ved sengen til poden sovner. Men nå har jeg fått nok! Jeg er lei av at mannen sier en ting på dagen for så å motarbeide meg på natten. Greit nok at jeg ikke jobber akkurat nå, men om en uke så skal jeg begynne i en meget krevende jobb, 4 mnd gravid. Vi krangler mye om dagen fordi vi begge er slitne. Men nå kastet jeg han ut av soverommet. Det er snakk om kanskje en uke med 1 oppvåkning en gang. Er det så fordømt farlig? Bør man ikke kunne klare det? I stedet er det jeg som får avbrutt søvn hver eneste natt og blir supersliten fordi vi ikke kan bruke denne uken på å få ting litt på stell. Er jeg helt urimelig? En liten utblåsning i de sene nattetimer fra en litt fortvila og sliten konemor...

[Gjest kvinnne]

Jeg synes ikke du er urimelig.

[Anglofil]

Synes ikke du er urimelig, her bør mannen din komme mer på banen. Det er ikke bare ditt barn, det er faktisk også hans.

Mvh Yvonne

[Tulling]

Virker nesten som det ikke har gått opp for han at han er småbarnsfar. Jeg syns ikke du er urimelig. Våken baby er slitsomt når man skal på jobb dagen etterpå. Men litt må han kunne tåle for barnet sitt.

[Gjest Corex]

Du er ikke urimelig i det hele tatt. Det er faktisk noe av det minste en kan forvente av en småbarnsfar.

Edit: Skrivefeil

Endret 29. desember 2012 av Corex

[Gjest SpaceBaby]

Den mest urimelige er helt klart ungen.

[Daraya]

Den mest urimelige er helt klart ungen.

Javel. Si fra når du har funnet løsningen for akkurat dette, jeg er veldig spent.

TS, selvsagt er det mannen din som er urimelig. Jeg foreslår at du lar ham legge ungen de neste ukene og finne sin egen rutine med barnet.

[Gjest Gjest]

Løsningen er at dere senker krav til levestandard. Det virker være tidsklemma. .

[Gjest Gjest]

Jeg sier ikke at mannen i huset hos dere gjør det han skal alltid men tviler på du alltid gjør det rette . Det alltid flere versjoner av situasjonen. Det er foresten en uting og la barnet her sovne inn i foreldres seng.

Tenk gjennom hva du kunne gjort annerledes og skriv det ned. La det synke inn og gjør dine endringer som nærmer seg din manns men bare det du mener er riktig . Ta det det så opp med mannen etter ei uke med dine endringer .

[kaprifolen]

Den mest urimelige er helt klart ungen.

Du er ikke urimelig, TS! Lykke til både med nattesøvn og by jobb!

[Gjest Nr 46777]

Gjetter at denne saken har to sider. Hvem som er eller ikke er urimelig blir umulig å mene noe om uten at en har fått begge sidene.

[Gjest BC-jenta]

Jeg er sliten og lei om dagen og trenger noen gode råd/ innspill. Vi har en liten pode på 13 mnd, og jeg er gravid i 4 mnd med nr 2. Mannen har begynt i ny jobb og jeg begynner i ny jobb om 1 uke. Så til vår lille utfordring.. Far er ikke av den typen som stiller super mye opp på det praktiske plan/ følelsesmessige plan for vårt barn. Han er kjempe flink til å leke med poden. Men dette har resultert i at poden ikke vil at pappa legger, trøster osv. Jeg har tatt meg av innarbeiding av alt av leggerutiner fra starten av. Fordi far ikke gjør det, eller blir irritert av å måtte gjøre det. Jeg har prøvd å få far på banen siden fødsel, så jeg stenger ham ikke ute på noe vis. Det går fint å legge poden, men i 2 tiden våkner han og gråter. Mannen blir sint på meg fordi barnet gråter og for å få fred tar jeg poden opp i senga til oss. Jeg sover veldig godt med poden i senga, men han må lære å sove selv. Mannen er enig på dagtid, men på natta blir han sint på meg fordi det blir gråting. Det er snakk om 5 minutter max, og jeg sitter ved sengen til poden sovner. Men nå har jeg fått nok! Jeg er lei av at mannen sier en ting på dagen for så å motarbeide meg på natten. Greit nok at jeg ikke jobber akkurat nå, men om en uke så skal jeg begynne i en meget krevende jobb, 4 mnd gravid. Vi krangler mye om dagen fordi vi begge er slitne. Men nå kastet jeg han ut av soverommet. Det er snakk om kanskje en uke med 1 oppvåkning en gang. Er det så fordømt farlig? Bør man ikke kunne klare det? I stedet er det jeg som får avbrutt søvn hver eneste natt og blir supersliten fordi vi ikke kan bruke denne uken på å få ting litt på stell. Er jeg helt urimelig? En liten utblåsning i de sene nattetimer fra en litt fortvila og sliten konemor...

Jeg synes dette høres utrolig uholdbart og veldig slitsomt ut. Mannen din må skjerpe seg.

[Suss81]

Hvorfor begynner du i ny jobb når du er 4 mnd. gravid?

[Gjest Gjest]

Hvorfor begynner du i ny jobb når du er 4 mnd. gravid?

Hvorfor ikke? Hvorfor skulle man ikke tenke karriere og økonomi når man er gravid?

[Suss81]

Hvorfor ikke? Hvorfor skulle man ikke tenke karriere og økonomi når man er gravid?

Flere grunner. Jeg er av den oppfatning at barn har det best med en foreldre hjemme så lenge familien har muligheten til det. Og når man er gravid i 4 mnd så har man da 5 mnd som man kan jobbe (om man er heldig) og det vil da si at en arbeidsgiver vil få store utgifter ved å ansette en kvinne som er gravid. Mine tanker er derfor at ville det ikke vært mest hensiktsmessig å vente med å jobbe til ungen er ute og man er klar til å satse på en ny jobb?

[Gjest Anonym]

TS her:-) og takk for svar. Det er klart det fins to sider av en sak. Og jeg påstår heller ikke at alt jeg gjør er rett. Men når jeg prøver å få vårt barn til å sove natten igjennom i egen seng, etter enighet med far. For så å bli motarbeidet på natta når vi står i det, blir slitsomt når man allerede har behov for all den søvn man kan få pluss mer til. Hvorvidt jobbytte er smart, bra for barna, bra for husstanden diskuterer jeg ikke her. Men graviditet og barn er generelt iNGEN hindring for karriere. Det går an å få til både karriere og familie, uten at noen må lide. Alt handler om balanse! Og om en arbeidsgiver velger å ansette noen som er gravid, så er det vel fordi de ser litt lenger enn nesetippen hva "kostnadene" angår.

[Tomorrow]

Flere grunner. Jeg er av den oppfatning at barn har det best med en foreldre hjemme så lenge familien har muligheten til det. Og når man er gravid i 4 mnd så har man da 5 mnd som man kan jobbe (om man er heldig) og det vil da si at en arbeidsgiver vil få store utgifter ved å ansette en kvinne som er gravid. Mine tanker er derfor at ville det ikke vært mest hensiktsmessig å vente med å jobbe til ungen er ute og man er klar til å satse på en ny jobb?

Hehe.. går det an å bl mer firkanta? Så gravide skal bare sitt hjemme og vente på babyen, javel.. Jammen er TS tøff som satser på ny jobb nå! Heldig er hun også som er i form til å jobbe.

[Suss81]

Hehe.. går det an å bl mer firkanta? Så gravide skal bare sitt hjemme og vente på babyen, javel.. Jammen er TS tøff som satser på ny jobb nå! Heldig er hun også som er i form til å jobbe.

Absolutt ikke! Men tenkte siden hun hadde ventet så lenge, hvorfor ikke vente noen måneder til. Dessverre er det sånn at økonomien ikke alltid strekker til at en er hjemmeværende i en familie selv om det er det de ønsker, og noen ganger er det slik at de ikke ønsker å ha noen hjemmeværende. Men det får være opp til enhver