skammer meg over tankene mine

[AnonymBruker]

Huff blir så skuffet og lei meg over tankene mine.

Min bror døde for 13 år siden. Han var forbildet mitt og savner han såååå mye.

Saken er den at jeg har da en søster også, som er ganske vanskelig å forholde seg til. Jeg vet ikke hvor menge ganger jeg har tenkt at jeg skulle ønske at det var hun som døde istede for min bror..... Disse tankene skremmer meg og jeg skammer meg virkelig over de. men alikevel dukker de opp med jevne mellomrom.

Er det noen andre som har det sånn??? hva kan jeg gjøre??? vil ikke ha de, men de forsvinner liksom aldri

Anonym poster: fa0a1e9503ae75ecd56235db10872e83

[AnonymBruker]

Jeg har fler ganger tenkt "Jeg lurer på hvordan ting blir da h*n dør?" og "hvordan ville ting vært hvis h*n var død?"

Det er skremmende, og jeg skammer meg dypt. Dette er jo virkelig noe jeg ikke kan si noe om til noen. Og dermed blir jo skammen enda større.

Anonym poster: c2e2afdea6cd35bf082236f50607aa3e

[AnonymBruker]

det er det vi ikke kan. Tror aldri min søster hadde tilgitt eller snakket med meg igjen hvis hun fikk vite om hva jeg tenker. For å ikke snakke om hvor knust mine foreldre hadde blitt.

Det er ufattelig vanskelig å gå rundt med de tankene, og det går liksom ikke ann å stoppe de heller..

TS

Anonym poster: fa0a1e9503ae75ecd56235db10872e83

[Gjest Darthoven]

Slapp av. Det er helt normalt. Du var mer glad i broren din enn søstra di, og sånn er det. Det er uansett ingenting du kan gjøre med det, annet enn å tenke at det hele hadde vært litt lettere å bære dersom broren din levde og søsteren din ikke levde. Ikke gjør ting verre for deg selv ved å skamme deg over de tankene. Vi er mer eller mindre glad i folk, og det er ingenting vi kan gjøre for å forandre det.