Tvangstanker hos den andre

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lever med mannen i mitt liv, eller han var iallefall det da vi møttes. Snill, omtenktsom, varm, kjærlig og full av liv og lyst. Han har slitt mye med depresjoner før vi møttes, og de har sakte men sikkert kommet tilbake, og tatt med seg mer. En stund har han slitt mye med tvangshandlinger i form av tics, og nå spekulerer vi i om han ikke også har tvangstanker.

Han får ofte bilder i hodet av meg med andre menn, og er veldig opptatt av hvem jeg har hatt tidligere forhold til, hva som skjedde, når det var og hvordan. Jeg har ofte nektet og svare, og sagt at han bare ødelegger for seg selv og gjør det verre, men han insisterer på at det vil hjelpe ham, fordi han vil klare å "avglorifisere" bildene han har. Det har (selvfølgelig) ikke hjulpet enda, men gjort ting verre.

Han blir lett veldig sint på meg, og får panikkanfall når han får disse tankene. Vi har fått ham inn hos en pysokolog som han ser noen ganger i måneden, men han vil selv ikke ta opp dette med tvangstanker fordi han føler det blir for intimt, og han vil ikke bli stemplet som "den slemme" som skal undertrykke min seksualitet.

Dette er ikke personen jeg ble sammen med, og dette er ikke mannen jeg kjenner. For meg selv tenker jeg at det er depresjonene som snakker, og at når vi har gått i terapi og begynt å løsne på knutene, vil ting bli bedre. Jeg har ingen erfaring med dette selv, så jeg spør for å høre om andre har dere. Har dere opplevelser med mennesker som har forandret seg under depresjon og forandret seg tilbake senere?

Jeg vet at depresjoner ikke bare går over av seg selv, men jeg håper at med litt mer selvtillit vil ting kanskje bli bedre..

Anonym poster: 4ecdca19f9b00c1e430fa2236d950c04

[Gjest]

Har ikke vært borte i dette selv, men vil gjerne komme med noen tanker.

Det er viktig at du setter grenser rundt deg selv for å beskytte deg litt. Ikke la han valse over dine minner og din fortid.

Ta opp fikseringen på din seksualitet med terapauten om du er med på en time. Det må på bordet. Ikke noe er "for personlig" i en slik sammenheng.

Hvor nære er dere?

Samboere, barn?

Du må kanskje en gang si stopp for å beskytte deg selv. Selv om han var "mannen i ditt liv" så kan det være at han aldri mer blir det. Du har hele livet foran deg. Ikke kast det bort.

[Neket]

Han kan da ikke forvente å få hjelp dersom han ikke engang vil fortelle psykologen hva problemet er?

[Gjest Dabben88]

Hei!

Det er godt du deler dette! Jeg går selv i gruppeterapi for tvangstanker, noe som har hjulpet meg utrolig mye. Jeg har nå fått mer informasjon om hva som konkret er mitt problem og hvordan jeg skal begrense og bekjempe dette problemet. Det har gitt meg mer selvrespekt, selvforståelse og nytt håp om et lettere og bedre liv! Kan anbefale gruppeterapi. Har selv sett mennesker få livet sitt forandret. Det er tungt, det er vanskelig men man får en bedre livskvalitet. Anbefaler først og fremst å råde han sterkt til å kontakt fastlegen. Jeg har selv gjennomført eksponeringsterapi, det går ut på at man gjennom å eksponeres for det man frykter mest og føler man tvinges til å gjøre får en bedre kontroll over hvor liten egentlig frykten og tvangen egentlig er. Kanskje vil dette være noe for han? Det vet ikke jeg, men kanskje han kan ha nytte av det! Lykke til!

[Gjest O___o]

" En stund har han slitt mye med tvangshandlinger i form av tics,

og nå spekulerer vi i om han ikke også har tvangstanker."

?!?