Hvordan taklet barnet/barna deres samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Man leser jo mye om hvordan samlivsbrudd/skilsmisse påvirker barn. Derfor lurer jeg på, til dere som har gått igjennom et samlivsbrudd, hvordan gikk det med barna? Hva slags reaksjoner hadde de? Hvor gamle var barna? Klarte dere foreldre å samarbeide? Eller var det et bittert brudd med uvennskap?

Anonym poster: 14e31aa19a759596dbd4671c55c002af

[AnonymBruker]

Mine taklet det veldig bra,2 uker etter vi flyttet fra hverandre kom,eldste datteren min som da var 9 år,og fortalte meg at hun var glad for at vi hadde gått fra hverandre.Hun fortalte meg at det var godt å slippe den dårlige stemningen og all kranglingen,og ikke minst gledet det meg når hun sier,du mamma jeg er så glad for at du smiler å ler igjen.Meg og min x samarbeider mye bedre nå en da vi var gift.Her er det ingen bitterhet fra noen av oss.Så jeg og barna er vel så heldige at vi gikk gjennom et så godt som smertefritt brudd,var vel bare lettelse å spore hos oss alle.Yngste var 8 da bruddet kom.Dette er nå noen år siden og vi har det veldig bra alle sammen.

Anonym poster: c99dbd67491b8708db19335b8bee3e1a

[AnonymBruker]

Det er bare noen mnd siden vi flyttet fra hverandre. Barna har tatt det relativt bra syns jeg. Eldste på 9 år har ikke vært noe lei seg og han sa selv at han ikke skjønte hvorfor han syns det var så greit at vi flyttet fra hverandre. Yngste på 6 år hadde en periode hun var lei seg og trist på skolen, men viste ikke så mye hjemme. Jeg og eksen samarbeider veldig godt. Vi er på skolearrangement sammen og feiret jul sammen. Det er jeg og eks som flytter ut og inn av tidligere bolig, så barna har det trygt, forutsigbart og stabilt.

Anonym poster: 9d86a8df8baf7e62326e6ff5ab2bfd98

[kalinka85]

Tviler på at barna har så "godt" av at mor og far flytter ut og inn ved samvær. Men det er min mening.

[AnonymBruker]

Jeg kan snakke for min egen del med skilte foreldre. Det beste året i mitt liv var året etter at pappa flyttet ut. Det var stille, mamma var glad og ingen kranglet Mamma og pappa prøvde så godt de kunne å samarbeide, men pappa er og blir en nøtt. Jeg trivdes veldig godt hjemme hos mamma, men hos pappa ble det verre og verre. Han har aldri helt kommet over skilsmissen og bruker hvert ledige øyeblikk på å snakke dritt om mamma. Jeg hadde vanlig samvær med han i tre år før jeg nektet. Etter det har det kun vært sporadisk og jeg sluttet helt da jeg ble 15.

Anonym poster: c364235e77deb5d9aec4fe2aaf64391e

[AnonymBruker]

Tviler på at barna har så "godt" av at mor og far flytter ut og inn ved samvær. Men det er min mening.

Tror du det er bedre at barna har to hjem altså? For mine barn fungerer hvertfall dette uten tvil best. Eldste er den som har vist stor glede over å slippe å være den som flytter frem og tilbake.

Anonym poster: 9d86a8df8baf7e62326e6ff5ab2bfd98

[Gjest pysepusen]

Tror du det er bedre at barna har to hjem altså? For mine barn fungerer hvertfall dette uten tvil best. Eldste er den som har vist stor glede over å slippe å være den som flytter frem og tilbake.

Anonym poster: 9d86a8df8baf7e62326e6ff5ab2bfd98

Jeg mener det er best med to hjem, ja. Hadde ikke likt om det var mamma og pappa som skiftet hjem. Og hva når man får nye partnere? Er det ikke rart å dele hjem med eksen?

[AnonymBruker]

Jeg mener det er best med to hjem, ja. Hadde ikke likt om det var mamma og pappa som skiftet hjem. Og hva når man får nye partnere? Er det ikke rart å dele hjem med eksen?

Jaja, sikkert ulikt hva som fungerer for barna, men for oss er dette veldig, veldig bra pr idag. Nå har de alle leker og alle ting på ett sted. Vennene deres vet alltid hvor de finner dem. Og det er da ikke rart at vi flytter ut og inn, det var jo tidligere vårt felles hjem, så begge hører på en måte hjemme der

For oss voksne fungerer det fint, nettopp fordi vi samarbeider så godt. Det eneste jeg merker er litt synd, er at jeg ikke kan rydde og vaske mens barna er med pappaen. Vi skal ha det som dette så lenge det går, men maks tre år. Eksen er student nå og har ikke råd til et bosted der han kan ha barna.

Anonym poster: 9d86a8df8baf7e62326e6ff5ab2bfd98

[AnonymBruker]

Mitt barn var nesten 4 år da samlivsbruddet skjedde. Vi ble boende og pappaen flyttet ut. Det gikk overraskende bra. Vi var en hel del sammen de 4-6 månedene for at overgangen ikke skulle bli så voldsom. Vi gjorde ting i sammen med barnet. Pappaen kom inn for en kaffe da han hentet barnet. Vi var den første jula i sammen som vanlig.

Anonym poster: 0e4a149b469914fbe0c4737acf08ba1b

[AnonymBruker]

Jeg tror man skal ha hatt et rimelig dårlig ekteskap dersom barna skal føle glede og lettelse når mor og far flytter fra hverandre.

Anonym poster: 0bbd76dbcebcf13151304017c0284bca

[AnonymBruker]

Man leser jo mye om hvordan samlivsbrudd/skilsmisse påvirker barn. Derfor lurer jeg på, til dere som har gått igjennom et samlivsbrudd, hvordan gikk det med barna? Hva slags reaksjoner hadde de? Hvor gamle var barna? Klarte dere foreldre å samarbeide? Eller var det et bittert brudd med uvennskap?

Anonym poster: 14e31aa19a759596dbd4671c55c002af

Om foreldrene samarbeider og har kommunikasjonen i orden, så er det meste gjort. Foreldre må legge konflikter bort sammen med barna. Ser ungene at foreldrene har det bra,,så får ungene det bra.

Når foreldre skriver om div reaksjoner på barna, så sier det mye

Anonym poster: 18966311f938806c9fd8b67bf7981534

[Britt Banditt]

Jeg tror man skal ha hatt et rimelig dårlig ekteskap dersom barna skal føle glede og lettelse når mor og far flytter fra hverandre.

Anonym poster: 0bbd76dbcebcf13151304017c0284bca

Ja, det er sant, men de fleste har vel et "rimelig dårlig ekteskap" før de går til det skrittet å skille seg.

[AnonymBruker]

Hos oss ser det ut som om det går greit så langt. Og jeg tror det har med at vi begge foreldrene klarer å samarbeide og omgås på en voksen måte (selv om faren har vært utro og derfor forlater meg).

Vi har feiret jul sammen, skal feire barnas bursdager sammen og kjøper felles gave til dem fra foreldrene. Jeg har godt forhold til mine svigerforeldre fortsatt, og de og tanter/onkler på fars side er velkommen hjem til meg.

Og så passer vi begge på at vi ikke sier noe stygt om den andre forelderen foran barna, og det skal jeg love holder hardt noen ganger...

Anonym poster: b2aa8e5b86d7e0476dc9e449f7f0ceb0

[Gjest Månestøv]

Kan bare snakke for min egen del, men jeg slet ikke med min mor og fars samlivsbrudd. Jeg tror at dersom ting bliir gjort på en rolig og konstruktiv måte så vil barns slidte minimalt.