Katt som ikke får stell, hva skal jeg gjøre?

[Gjest Snuppeluppsen]

LITT LANGT INNLEGG; MEN HÅPER DERE TAR DERE TID TIL Å LESE DET.

I jula var jeg på besøk hos familien som bor på en gård langt inni skogen på landet. Det finnes kun familien min sin gård og en nabogård der.

Familien min hadde blitt spurt om de kunne mate hunden til nabogården mens de var borte en uka nå i jula.

Jeg var med for å mate hunden en gang, og det viser seg at naboen også har en kattunge som bor i inngangspartiet de sitt. Familien min var klar over at de har en kattunge der og de er veldig irriterte for at de har dyr når de ikke kan gi dem det stellet de skal ha, men de gjør ikke noe med det fordi de vil unngå konflikt med naboen.

Kattungen får hverken mat eller vann og den bor som sagt i inngangpartiet som var helt dekket med snø etter snøstorm. Det eneste de hadde lagt ut til den var et lite teppe som var helt nedsnødd. Det er 1,5 m snø der så kattungen kan hverken finne mat eller vann selv spør du meg, og det er fritt fram for rev eller gaupe f.eks som det er masse av i området å komme å ta katten. Familien min sier at naboen er allergisk mot katt og kan derfor ikke ha den inne, men skal ha den som utekatt fordi de vil ha den til å fange mus eller for at barna dems skal ha noe å pelle på av og til.

Vi var nede med mat og varmt vann til den flere ganger mens naboen var borte og den var jo helt utsultet. Den er så tynn at man kan kjenne brystbeinet stikke ut og man ser også skulderbladene godt.

Jeg synes så utrolig synd på den og har ligget våken mange timer på natten og tenkt på hva jeg kan gjøre for den. Den fulgte etter meg hjem mange ganger og var helt fordi når jeg tok den opp å koste med den. Den la seg inni halsgropa og malte. Kattungen er liten for alderen synes jeg, men det kommer vel av at den ikke får næringen den trenger. Den har også en pjuskete tynn pels som neppe kan være nok varme for den nå ute i vinterkulda.

Jeg hadde veldig lyst til å bare ta med meg katten for å gi den et godt hjem hos meg. Naboen hadde neppe savnet den iom at de har hatt flere katter som bare har forsvunnet. De skaffer seg bare en ny en, så om jeg hadde tatt den med meg hadde jo bare gjort at de skaffet nok en katt som måtte lide samme skjebnen.

Jeg har tenkt å kontakte dyrebeskyttelsen, men familien min vil ikke at jeg skal gjøre det pga dette naboforholdet. ( De er gamle og naboen brøyter for dem om vinteren, så de er litt avhengige av det blandt annet.) Faren til naboen sitter også i det lokale dyrevernet, så han kommer vel til å kjempe med nebb og klør for at de skal få beholde katten og si at den har det fint.

Nå tror jeg at jeg har fått med meg det meste, og jeg håper dere kan komme med råd om hva jeg kan gjøre. Sitter ofte å tenker på den lille stakkars katten, og har til og med grått meg i søvn fordi jeg er så lei meg på dens veine.

[AnonymBruker]

Du kan ringe Dyrebeskyttelsen og be om at de ikke oppgir navnet ditt.

Anonym poster: c3946d08bf7de20b9194b77f2d5dc19b

[Gjest Lille-pus]

Frem til naboene kommer hjem så ville jeg stelt for den lille der den nå er. Vann, mat og varme (lag en kattekasse. Isoporkasse eller pappeske med tak, to åpninger og med ull- eller fleece pledd inn i gjør at den holder varmen og unngår det værste vinden kombinert med kuldegrader).

Kos med den når du/der er der, varme under jakken din, myk berøring av varme hender, litt leking.

Og så, når naboene kommer hjem, eller eventuelt nå per telefon, så få den av dere som har best vennskap med naboene til å fortelle at du har blitt så sjarmert av den lille at du lurer på om du kanskje kan få kjøpe den.

Man kommer lengst med en vennlig innfallsvinkel i starten

Går det til hardtkorn så kan man ta frem skyts av en anne kaliber (men da bør du huke deg opp med den lokale smådyrvetrinæren og/eller dyrevernnemda i din kommune + din frivillige organisasjon). Foreløpig er vi ikke helt der ennå.

Telefon eller vente til naboen kommer hjem tror jeg er første trinn her.

Takk for at du vil, kjære

[Strixvaria]

Enig med Lille-pus. De beste rådene kommer fra henne; som vanlig

[AnonymBruker]

ring til dyrebeskyttelsen i ett annet fylke og forklar hele greia! Sleng inn at denne faren tydeligvis ikke er egnet til å sitte i noe dyrevern, siden han lar sin egen familie misshandle dyr osv..

Å la en kattunge være ute alene nå er ikke OK, og du gjør rett i å være bekymret for den lille... Jeg hadde mest sansynlig tatt den inn til meg og gitt den en haug med mat, så jeg skjønner følelsen du sitter med

Anonym poster: 51669f3fcbba6033311b37cccbd87aa2

[Gjest Snuppeluppsen]

Takk for svar.

Naboene har kommet hjem nå, og jeg har reist hjem (1 time unna).

Når naboene kom hjem så gikk bestefaren min ned med katten til de etter at jeg hadde hatt den inne på badet en stund å kost med den. Han sa faktisk til naboen da at jeg synes det var så søt og hadde lyst på den. Naboen bare ledde.

Det er jo et problem dette med at faren til naboen sitter i det lokale dyrevernet. Det er en liten bygd og den familien er veldig maktsyke og det sitter en eller annen i familien i omtrent alle styrer som finnes der. De er på godfot med de fleste i bygda og har bodd der i alle år. Familien min har alltid eid gården, men har bare bodd der fast de siste årene og har ikke sin omgangskrets i bygda, så de er litt utenom og ikke så veldig involvert i bygda som naboene er vertfall. Et annet problem som gjør at naboene står høyere hos bygdefolket er at 90% av bygda inkludert naboene er for boplikt og min familie er imot. Mamma holder på og ta over gården etter sine foreldre og har boplikt nå. Akkurat dette har jo ikke noe med katten å gjøre, men det blir en litt vanskelig situasjon når ting er slik, og jeg ikke kan melde inn til dyrevernet heller.

Vet ikke om det hjelper å melde til dyrebeskyttelsen i en annen kommune? Eller om de i det hele tatt gjør noe med slike ting, eller om det skal enda mer til før de griper inn. Jeg kan jo også si at katten ikke er det eneste dyret de har som ikke får det stellet den skal ha. Hunden deres blir luftet kanskje 10 ganger i året, ellers så står den inne i en hundegård døgnet rundt å bjeffer og vil ut eller ha oppmerksomhet og kos. Det er en elghund og det er en ganske aktiv rase som trenger en del mosjon så vidt jeg vet. Før hadde de også kuer som stod ute hele året uten mulighet for ly for vær og vind. De fikk også lite mat og når det var tid for at de skulle ha kalver reiste også naboen bort og det endte med at både en ku og kalv døde under fødselen.

Katten de hadde før den de har nå fikk kattunger en gang, men spiste 2 av ungene sine fordi den sikkert var så sulten den også for den fikk heller ikke mat.

Veldig vanskelig dette her, men jeg har lyst til å hjelpe kattungen, og helst gjøre slik at de ikke har muligheten til å få eie noen dyr igjen. Kunne ønske de hadde dyrepoliti i Norge også

[Gjest Lille-pus]

Dersom det er flere dyr dette gjelder, og det er akutt fare for dyrenes liv og helse så ringer du Mattilsynet.

Merk at ordet 'akutt' er det aller viktigste her. Med akutt menes ikke at dyret ikke har optimale forhold, men at det dersom det ikke gripes inn rimelig med en gang vil være sannsynlig at dyret dør eller at dyrets helse blir så dårlig at dyret må avlives.

Mattilsynet kan, og vil, i tilfeller de oppfatter som mest kritiske komme på inspeksjon der dyrene er.

En samtale med Mattilsynet er nok det beste vil jeg tro.

Dyrevernnemda er tross alt en kommunal instans, og selv er jeg dyktig bortskjemt med fantastisk leder av en av de kommunale dyrevernnemdene i mitt nærområde.

- var forøvrig denne lederen som hentet med seg min sort Gentleman den gang.

Så det er mye mulig jeg har litt for stor tiltro til Dyrevernnemda basert på dette, jeg ser det nå

Alikevel ville jeg nok, dersom jeg var deg, tatt kontakt med naboene per telefon nå. Sagt at jeg var blitt så glad i kattungen, og spurt om jeg kunne få kjøpe den. Merk 'å kjøpe'. Det kan nemlig være nøkkelordet her. En omplassert katt fra en frivillig orgsasjon har normalt en sum på 600 - 800 kroner som 'løsepenger'., så en tilsvarende sum kan kanskje få viljen på glid

Du kan gjerne snakke med Dyrebeskyttelsen i en annen kommune for å få noen gode råd, og kanskje også et navn i en frivillig organisasjon i det distriketet disse dyrene befinner seg.

Hvis dette er litt kjent kunnskap på folkemunne så vil det ikke komme som en overraskelse på dem.

Så sier jeg 'frivillig organisasjon' og ikke Dyrebeskyttelsen med vilje. Dette fordi det er mange andre frivillige organisasjoner enn bare Dyrebeskyttelsen, og det er veldig dumt å se bort fra disse frittstående organisasjonen, - de gjør nemlig en meget god jobb.

[Gjest Snuppeluppsen]

Ja, jeg kunne jo ha spurt om å få kjøpe den. Problemet er bare at om de hadde solgt den til meg så hadde de 99% sikkert skaffet seg en ny katt som også hadde fått lide, så den er jo egentlig ikke noen løsning på problemet. Hadde det bare vært så enkelt så hadde jeg tilbudt en god del penger for den. Jeg kan ta å ringe dyrebeskyttelsen for råd. Jeg kom også på en annen ting. Bestemora mi mater og vanner en villkatt som kom dit for flere år siden og har slått seg ned på låven de sin. Den er helt vill og stikker av når man nærmer seg den, men hun setter ut mat og vann på trappa hver morgen og kveld til den, så jeg kan spørre henne om hun kan sette ut enda mer mat så den lille kattungen også kan komme der å spise. Vi får bare vise den at det finnes mat der, så kommer den nok kanskje tilbake igjen for mer. Forhåpentligvis kan den også komme inn på låven en gang, det er bare det at det er så sinnsykt mye snø der akkurat nå, så det er ikke så lett for den lille å ta seg frem i så dyp snø. Naboen prøver jo å holde på den der nede i inngangspartiet når den prøver å flytte på seg. Hmm.

[Aurora M.]

Hmm... Det skulle bestemt vært røsket litt opp i dette eneveldet som en maktsyk bondetamp har skapt seg ja. Men noen enkel affære tror jeg nok ikke det kommer til å bli.

Det som kan bli problemet med det Lille-pus foreslår er at Dyrevernnemda er oppnevnt av Mattilsynet, og de personene/personen hos Mattilsynet som har med dyrevelferd å gjøre, sitter høyst sannsynlig i Dyrevernnemda i kommunen selv (de skal nemlig ha en representant inne). Det er også stor sannsynlighet for at denne er veterinær (den veterinæren man ellers ville ha 'brukt' i en slik sak som du beskriver). Du kan altså risikere å bare gå i ring for så å bli stående bom fast i et 'veletablert' system som har fått lov å stå uprøvd i mange herrens år. Og skal du utfordre dette, kan du ikke (klarer du heller ikke) å forbli anonym.

[Gjest Lille-pus]

Den mentale utfordringen blir da hvorvidt man skal kjøpe denne katten fri fra det liv den nå 'lever', og håpe at situasjonen med det dyrehold som foregår vil kunne forbedres med noe tid og innsats.

- eller om man skal la denne lille katten være der den er, for å forsøke å stikke frem hodet og samtidig sette sin øvrige familie i en sannsynlig uebehagelig situasjon.

Egentlig en catch22 situasjon; damned if you do, damned if you don't.

For å snakke helt, helt personlig så ville jeg prøvd min frivillige organisasjon som innfallsport til problemstillingen, og kjøpt den lille tassen fri. Dette selvsagt mye basert på at akkurat denne lille tassen hadde jeg blitt kjent med og knyttet bånd til.

Edit: Dette betyr ikke at jeg herved har anbefalt en løsning her. Det er bare det jeg selv kjenner jeg ville gjort med de midler og muligheter jeg selv har til rådighet.

- og med en sterk, klok og uredd organisasjon 'i ryggen'.

Endret 28. desember 2012 av Lille-pus