Should I stay or should I go?

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten.

Det har seg slik at jeg er samboer med en mann som muligens ikke er helt over eksen. Klisjetråd her på KG, men sånn er det nå bare, håper noen orker å lese alt dette likevel.

For det første har han navnet hennes tatovert på kroppen. Dette har han ikke fjernet fordi han sier det er så dyrt og det er ingen i byen som driver med dette. For det andre hadde han fremdeles bilde av henne på veggen da jeg flyttet inn. Det tok han ned først da det gikk opp for meg hvem som faktisk var avbildet og ble lei meg.

Det er 3 år siden det ble slutt mellom de, og jeg skjønner jo at de hadde noe spesielt, men føler meg litt lurt.

De har stadig kontakt på meldinger. Han sletter de etterhvert, det VET jeg. Første gang vi kranglet om dette var da han skrev til henne at det hendte han savnet henne, som svar på at hun tenkte på han både titt og ofte. Dette så jeg ved en tilfeldighet, da vi aldri har skjult telefonene våre for hverandre. Han hadde nok bare glemt å slette. La seg langflat, ba om unnskyldning, gråt og var livredd for at jeg skulle dra. Lovet på tro og ære at han skulle kutte kontakten. Det gjorde han ikke og vi hadde enda en krangel om dette. Ikke nødvendigvis det at de enda hadde kontakt, men at han løy for meg. Denne gangen sendte han en melding om at de ikke skulle ha kontakt, fordi han elsket en annen og ville ikke såre henne. Hun ble sint og etterpå ble det stilt. Trodde jeg.

Tenkte ikke på det på flere mnd, men på julaften drev jeg og laga frokost og tok et tullebilde jeg sendte til ham mens han enda lå i sengen. Han nevnte det ikke, så jeg sjekket om han hadde fått det. Fant ikke bildet, men fant en melding han hadde skrevet samme morgen, til henne, der han ønsket henne god jul og quote; "Jeg er glad i deg, uansett. Klem." Hjertet sank ned i magen og for å være ærlig, ødela det litt av julen for meg. Har ikke nevnt det for ham, men spurte om de hadde utvekslet julemeldinger. Han sa nei. Så han lyver meg rett i trynet.

Jeg vet han elsker meg. Han gråt da han leste julekortet jeg hadde skrevet fordi han ble så glad. Han sier og viser hver dag at han elsker meg. Han vil dele resten av livet med meg og har aldri elsket noen på denne måten før (...påstår han). Så hvorfor skal han absolutt ha denne kontakten med eksen? Og hvorfor lyver han? Jeg ga beskjed sist gang at jeg ikke godtok flere løgner.

Jeg vet han sikkert har dårlig samvittighet for hvordan kommunikasjonen mellom dem endte, siden hun ble sint og han hater å være uvenner med noen. Han har sagt at han alltid kommer til å være glad i henne som person, selv om han elsker meg nå. Så jeg skjønner jo forsåvidt hvorfor han ville ønske henne god jul. Men han kunne utelatt "jeg er glad i deg, uansett." Men han hadde vel ikke regnet meg at jeg skulle se det.

Han har sagt flere ganger at han ikke hadde spurt meg om å flytte inn, om han ikke var sikker på at det var meg han elsket, Han sier han ikke har romantiske følelser for denne jenta lengre og jeg tror han begynner å bli lei av at jeg tviler på ham. Men hvordan kan jeg unngå det, når han lyver gang på gang? For å "skåne" meg, sikkert, men løgn er løgn og det sårer.

Nå vurderer jeg å legge igjen et brev, som han finner når han kommer fra jobb, der jeg tilstår at jeg vet alt og at jeg ikke vet om jeg klarer å stole på ham etter dette. Blir det for dumt? Bare ta noen dager fra hverandre og la han tenke litt.

Jeg kan ikke gå her å alltid lure på om de har hatt kontakt, hva han har skrevet, og han fremdeles har følelser for henne. Det ødelegger meg innvendig. Jeg må kunne stole på den personen jeg deler hus med og han må kunne respektere at det er meg eller henne nå. Jeg kan ikke gå rundt å være trist lenger, jeg er ikke sterk nok.

Er det jeg som er urimelig? Håper noen tok seg til til å lese og kan gi meg et råd eller to.

Anonym poster: 4eaa19d662f15b129e301524a7173334

[AnonymBruker]

Jeg ville enten prøvd å snakke med han en gang til eller så ville jeg faktisk legget igjen et brev og tatt et par dager "fri". Han må jo forstå konsekvensene av hva han gjør og at det faktisk sårer deg når har gjør som han gjør.

Anonym poster: 74cb4d8e0b983390373d312cf5749db3

[Havbris]

Snakk med mannen istedetfor brev. Fortell han det du vet og at det sårer deg. Fortell han at det blir vanskelig å stole på han når du oppdager at han går bak ryggen din og at han lyver. Fortell at null kontakt med damen betyr null kontakt.

[AnonymBruker]

Han er så lei av at jeg skal snakke om dette og mener at han viser meg at det er MEG han elsker hver dag, og om ikke det er nok, så vet han ikke hva han skal gjøre. Sier jeg at jeg har sett hva han skrev, kommer han til å si at jeg har snoket og bli sint. Og jo, jeg snoket jo forsåvidt, men ikke med den intensjon i å ta han i noe, ville bare finne ut om bildet kom fram. Men det kommer han aldri til å tro på. Så derfor tenkte jeg brev. Så får han bli irritert alene, og tenkt litt på hva han vil fremover. Jeg kommer bare til å begynne å gråte om jeg skal ta det face to face og det orker jeg rett og slett ikke akkurat nå.

Anonym poster: 45233f36bb3252b6de98f7dee1b11bc7

[Gjest RockOn]

Jeg forstår deg godt! Jeg var også i et forhold der han aldri klarte å holde seg unna eksen og løy om kontakt. Jeg klarte aldri å stole på han...

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på om du ser det selv, eller om du ser det men ikke ønsker å innse det - du er ikke hans første valg.

Om han elsker deg eller ikke det kan ingen andre enn han vite, men en ting som er sikkert er at han elsker henne mer enn deg. Ved å være i et slikt forhold risikerer du at hun en dag finner ut at hun vil ha han tilbake, og da vil han nok stikke fortere enn f***. Han har jo gjort det ganske klart at han på ingen måte verken ønsker eller har noen som helst intensjoner om å kutte henne ut.

Å gå inn i et forhold mens lengter etter en annen er noe av det styggeste man kan gjøre mot noen som har følelser for en. Og det er drit vondt å skulle kjempe om følelsene til kjæresten sin, slik skal det ikke være. DU fortjener å være din kjæres nummer 1, alle fortjener det!

Aldri godta å vær noens nummer 2 ...

Anonym poster: 3adf012b6317d5d1a781f49bf5fe7dc0

[Strixvaria]

Jeg er ikke interessert i å være annenfiolin; jeg ville gått. Etter flere lovnader, brutte løfter og regelrette løgner, er det åpenbart at det er henne han egentlig vil ha. Han kan sippe så mye han vil, for han liker deg tydeligvis nok til å bo sammen med deg, og han er sikkert glad i deg; men du vil aldri bli eksen - som han savner, sender meldinger med og tenker på titt of ofte. Han har ikke kommet over henne, og jeg tror helt ærlig ikke at han ønsker det selv heller. Ønsket han å gå videre i livet hadde han brutt kontakten med henne for godt, og dersom hun prøvde å kontakte ham ville han avvist henne. At de to - it takes two to tango - fortsatt holder på tyder på at ingen er ferdige med den andre. Dette problemet tror jeg faktisk ikke du blir kvitt.

Jeg ville sagt det som det var, at "jeg vet at du ikke er over henne, og jeg vet at dere fortsatt har hyppig kontakt. Jeg har også lest flere av meldingene dere har sendt dere mellom, selv om jeg også vet at du har forsøkt å skjule det for meg, og det er tydelig for meg at det er henne du egentlig vil ha. Det er veldig sårende at du ikke har vært ærlig fra starten av - du har brukt meg som 'en god nummer to', mens du har vært nummer én for meg, og hele tiden har du tenkt på, ønsket og lengtet etter denne kvinnen, som du også har hatt bilder av på veggen, og som du har fått tatovert navnet til på din kropp. Dette forholdet fører ingen steds hen - det er ikke meg du vil ha, og jeg har fått nok av å kaste bort tid, energi og følelser på dette."

[Gjest Wolfmoon]

Jeg skjønner godt at du vil få ting ut, slippe å diskutere det opp og ned, og la dere begge få lov til å tenke på hva dere vil. I en slik situasjon der diskusjoner tydeligvis bare fører til lovnader som ikke blir holdt, tror jeg at jeg hadde skrevet det brevet og tatt meg en ukes ferie et annet sted. Gjerne med avslått mobil (som man selvfølgelig sier at man kommer til å gjøre).

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Han går bak ryggen din og det virker ikke som han var ferdig med eksen da dere ble sammen. Det er ikke "grove" ting han gjør, men det er veldig feil at han ikke er åpen mot deg eller holder det han lover. Jeg hadde heller ikke klart å stole på ham eller tro at jeg var så viktig for ham som man bør være i et forhold. Men jeg tror vel kanskje også det er bedre om du snakker med ham enn skriver et brev? Han vil kanskje prøve å forsvare seg, men dere trenger ikke diskutere så mye fram og tilbake. Si det du trenger å si (det du ville skrevet i et brev). Vet av erfaring at det var sjelden min eks leste brev og mailer jeg sendte ham, og at det var bedre å ta ting ansikt til ansikt selv om det kunne bli krangling og en kunne bli snakket rundt...

Anonym poster: a5340f503469b98702d12596f2711934

[Gjest TS]

Uff, det er vondt å lese at det ikke er jeg som er hysterisk, men at det faktisk er noe som ikke stemmer. Til deg som spurte, ja jeg ser vel at jeg har vært litt dum, og ønsket at det ikke var tilfelle at han har følelser for henne. I de fleste tilfellene er det hun som tar kontakt og han svarer, og jeg blir så provosert over at hun ikke kan respektere at jeg er et menneske med følelser og at det er vondt når hun absolutt skal holde på ham. Enda vondere er det at han gjør det samme. Vet ikke hvordan jeg skal klare å ta det opp med ham. Er livredd for at han bekrefter det jeg frykter mest, og forlater meg. Da sitter jeg fint i det. Uten plass å bo og uten mannen i mitt liv. Går dette til helvete, så gir jeg ærlig talt opp. Har endelig funnet en jeg elsker over alt på jord også skjer dette. Jeg klarer det ikke.

[frøkna]

Kanskje ikke dette du vil høre, men eksen hans tror jeg han alltid vil ha en svakhet for. Han elsker nok deg også, men eksen vil alltid være dama som fikk han til å føle det slik først, og da kjennes det sterkere eller annerledes ut.

Dere kan allikevel få et kjempefint liv sammen vil jeg tro, men innimellom vil han tenke på henne, og de er nok litt svake for hverandre. Det er vanskelig å gi slipp på en slik kjærlighet, men ikke umulig. Snakk med han, og gi han litt å tenke på. Du sitter ikke ved siden av ham uansett.

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på om du ser det selv, eller om du ser det men ikke ønsker å innse det - du er ikke hans første valg.

Om han elsker deg eller ikke det kan ingen andre enn han vite, men en ting som er sikkert er at han elsker henne mer enn deg. Ved å være i et slikt forhold risikerer du at hun en dag finner ut at hun vil ha han tilbake, og da vil han nok stikke fortere enn f***. Han har jo gjort det ganske klart at han på ingen måte verken ønsker eller har noen som helst intensjoner om å kutte henne ut.

Å gå inn i et forhold mens lengter etter en annen er noe av det styggeste man kan gjøre mot noen som har følelser for en. Og det er drit vondt å skulle kjempe om følelsene til kjæresten sin, slik skal det ikke være. DU fortjener å være din kjæres nummer 1, alle fortjener det!

Aldri godta å vær noens nummer 2 ...

Anonym poster: 3adf012b6317d5d1a781f49bf5fe7dc0

Veldig bra sagt! Du må nesten vurdere det selv. Innerst inne føler du kanksje at du er en god nummer 2? Kan du leve med det?

Jeg var det, men ble så lenge. Det ble aldri bedre.

Anonym poster: 20bd04115ce997778964078476e36a0b

[Gjest]

Ikke bli pga materielle ting.

Finn deg et rom i et kollektiv eller lignende i en overgangsfase.

Om du er redd for å bryte sammen, så legg igjen et brev.

Men ta med deg sakene dine, og vær vekk noen uker, minst.

Han må faktisk få øynene opp for at han mister deg også, slik at tankeprosessene kanskje starter opp.

Hvis han nekter for alt, og ikke vil endre noe, så har du ikke noe reelt forhold. Det skal være tillit i et forhold.

Du finner en annen, om det værste skulle skje. Det kommer alltid en annen. Den neste har kanskje litt mindre "issues".

Vær tøff. Det er tungt å stå på egne bein og ta de tunge avgjølsene, men sånn du har det nå kan det virkelig ikke fortsette.

[Gjest TS]

Skrev brevet, men han så på meg at det var noe galt og ville at jeg skulle fortelle hva det var. Noe brev orket han da ikke lese sent på kvelden. Så jeg snakket og han reagerte akkurat som jeg fryktet. Stengte meg ute og ville ikke snakke om det. "Da har du tatt ditt valg?" spurte jeg, uten å få svar. Så jeg pakket ned pcn og litt klær og fikk noen til å hente meg. Er hos foreldrene mine nå. Begynte å stortute da pappa spurte hva som var i veien og fortalte alt. Han mener jeg må gi typen et ultimatum, og gå om han ikke er villig til å godta det. La fram brevet, så kanskje han leser det i morgen når jeg ikke er der. Håper det og håper han innser hva han mister om han ikke skjerper seg nå. Eksen det er snakk om bor ikke i samme by, det er usannsynlig at de to ender opp sammen uansett, så han er en idiot om han velger meg bort nå fordi jeg er så frekk at jeg ikke finner meg i hva som helst. Og til dere som sier at det bare er å flytte... Jeg har dyr, jeg har dårlig råd. Ikke en optimal kombinasjon om man skal på øeilighetsjakt. Dyrene gir jeg ikke fra meg uansett, så greit er det. Men jeg kan ikke bli der om ting ikke bedrer seg betraktelig.

Nå var det skikkelig godt med en pappaklem.

Og til alle som tar seg tid til å lese og ikke minst svare, tusen takk. Det betyr mer enn dere aner.

[AnonymBruker]

*Leilighet. Vanskelig å skrive med tårer i øynene.

Anonym poster: 45233f36bb3252b6de98f7dee1b11bc7

[Gjest anna]

Skrev brevet, men han så på meg at det var noe galt og ville at jeg skulle fortelle hva det var. Noe brev orket han da ikke lese sent på kvelden. Så jeg snakket og han reagerte akkurat som jeg fryktet. Stengte meg ute og ville ikke snakke om det. "Da har du tatt ditt valg?" spurte jeg, uten å få svar. Så jeg pakket ned pcn og litt klær og fikk noen til å hente meg. Er hos foreldrene mine nå. Begynte å stortute da pappa spurte hva som var i veien og fortalte alt. Han mener jeg må gi typen et ultimatum, og gå om han ikke er villig til å godta det. La fram brevet, så kanskje han leser det i morgen når jeg ikke er der. Håper det og håper han innser hva han mister om han ikke skjerper seg nå. Eksen det er snakk om bor ikke i samme by, det er usannsynlig at de to ender opp sammen uansett, så han er en idiot om han velger meg bort nå fordi jeg er så frekk at jeg ikke finner meg i hva som helst. Og til dere som sier at det bare er å flytte... Jeg har dyr, jeg har dårlig råd. Ikke en optimal kombinasjon om man skal på øeilighetsjakt. Dyrene gir jeg ikke fra meg uansett, så greit er det. Men jeg kan ikke bli der om ting ikke bedrer seg betraktelig.

Nå var det skikkelig godt med en pappaklem.

Og til alle som tar seg tid til å lese og ikke minst svare, tusen takk. Det betyr mer enn dere aner.

Akkurat det sier jo litt!

[AnonymBruker]

Hvordan går det?

Anonym poster: 3adf012b6317d5d1a781f49bf5fe7dc0

[Gjest Sunheart]

Godt du kom deg vekk fra den egoistiske fyren. Aldri godta at du er nr 2! Finn deg en som bare elsker deg og ingen andre!