Deprimert venninne - hva skal jeg gjøre?

[rosaku]

Jeg har en venninne som for en stund siden fortalte meg at hun hadde en anonym blogg. Jeg fikk så klart ikke vite hva den het, men nysgjerrig som jeg er, klarte jeg så klart å finne den ut i forrige uke. Jeg leste gjennom den og begynte å gråte flere ganger. Jeg fant ut av at hun ofte kutter seg selv, kaster opp mat og har mange helt forferdelige tanker om seg selv.

Spørsmålet mitt er hva skal jeg gjøre? Jeg har jo veldig dårlig samvittighet og har jo lest noe som ikke var meningen. Hadde hun villet at jeg skulle vite det hadde jo hun fortalt det - ikke sant? Men jeg kan jo ikke bare la henne ha det sånn, uten å gjøre noe? Jeg er helt forvirret og rådvill.

[Heart]

Du kan jo begynne med å spørre "er dette din blogg?" Da finner du fort ut hva hun synes.

[rosaku]

Du kan jo begynne med å spørre "er dette din blogg?" Da finner du fort ut hva hun synes.

Jeg kan jo egentlig ikke det, for om hun finner ut at jeg har funnet den blir hun kjempe såret og sint på seg selv. Er ikke det en urettferdig måte å konfrontere henne?

[Heart]

Det kommer helt an på hvordan du ordlegger deg. Du må jo ikke spørre på en konfronterende måte.

[rosaku]

Det kommer helt an på hvordan du ordlegger deg. Du må jo ikke spørre på en konfronterende måte.

Tingen er at hun ikke må få vite om at jeg vet den.

[AnonymBruker]

Jeg kan jo egentlig ikke det, for om hun finner ut at jeg har funnet den blir hun kjempe såret og sint på seg selv. Er ikke det en urettferdig måte å konfrontere henne?

Nå sliter ikke jeg, men om jeg hadde gjort det, hadde jeg nok følt skam og alle andre vonde følelser om folk rundt meg leste ting som egentlig skulle være anonymt. Det er jo tross alt veldig private og alvorlige ting. Jeg synes ikke du skal fortelle om det i det hele tatt, men følg med på det hun skriver, og still opp for henne. Vær en god venninne, finn på koselige og morsomme ting sammen. Da har du gjort det du kan gjøre!

Når det er sagt, er dette ganske alvorlige ting.. Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men om dere er unge, kanskje du kunne ha tatt en prat med helsesøster eller en annen fagperson, og høre hva de mener om saken?

Anonym poster: 91434595035fa2a07181e29aa8f684af

[rosaku]

Nå sliter ikke jeg, men om jeg hadde gjort det, hadde jeg nok følt skam og alle andre vonde følelser om folk rundt meg leste ting som egentlig skulle være anonymt. Det er jo tross alt veldig private og alvorlige ting. Jeg synes ikke du skal fortelle om det i det hele tatt, men følg med på det hun skriver, og still opp for henne. Vær en god venninne, finn på koselige og morsomme ting sammen. Da har du gjort det du kan gjøre!

Når det er sagt, er dette ganske alvorlige ting.. Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men om dere er unge, kanskje du kunne ha tatt en prat med helsesøster eller en annen fagperson, og høre hva de mener om saken?

Anonym poster: 91434595035fa2a07181e29aa8f684af

Det hørtes egentlig som en god ide. Men hva mener du? Skal jeg bare spørre en helsesøster hva jeg skal gjøre? Dessuten har jeg bare veldig dårlige erfaringer med helsesøstere..

[DobbelCheese]

Det hørtes egentlig som en god ide. Men hva mener du? Skal jeg bare spørre en helsesøster hva jeg skal gjøre? Dessuten har jeg bare veldig dårlige erfaringer med helsesøstere..

Hvis du skal snakke med helsesøster så for all del ikke nevn navn eller på noen måte få helsesøster til å få nyss på hvem det er du snakker om, for da begynner det. I en så alvorlig sak så er sjansen stor for at hun griper inn og hvis venninnen din ikke vil at noen skal blande seg, selv ikke deg, kommer hun til å ta dette dårlig spesielt i den tilstanden hun er i nå, -hun kommer ikke til å forstå at du bare vil hennes beste.

Lykke til, jeg håper på det beste.

[Heart]

Tingen er at hun ikke må få vite om at jeg vet den.

Hun har allerede vist at hun neppe kommer til å betro seg til deg uoppfordret, så med mindre du på en eller annen måte tar initiativet, kommer det neppe til å skje noe som helst. Du må nesten vurdere, utfra det du vet, hva som er verst: at du muligens tråkker over en grense, eller at hun fortsetter å gå med disse problemene uten å få hjelp.

Som DobbelCheese sier, hvis hjelpeapparatet oppfatter at noen trenger hjelp, "da begynner det". De vil sette igang tiltak. Jeg er ikke så sikker på om det er å anse som et problem at noen får hjelp. Kanskje vil hun bli skikkelig sint på deg hvis du er den som setter hjulene i sving, men det kan være verdt det.

Fra tid til annen dukker det opp saker i media om folk som lider av depresjoner og driver med selvskading. Du kan jo benytte en slik anledning til å vise at du har forståelse og medfølelse med de som har det slik, og si at du ville ønske å hjelpe dersom noen du kjente hadde slike problemer.

Utfra det du har lest på bloggen hennes, vet du at hun driver med selvskading. Du kan jo ha øynene med deg når dere er sammen, slik at du "oppdager" dette, og så si at du er der hvis hun ønsker å snakke om det.

[Gjest Gjest]

Hvis du skal snakke med helsesøster så for all del ikke nevn navn eller på noen måte få helsesøster til å få nyss på hvem det er du snakker om, for da begynner det. I en så alvorlig sak så er sjansen stor for at hun griper inn og hvis venninnen din ikke vil at noen skal blande seg, selv ikke deg, kommer hun til å ta dette dårlig spesielt i den tilstanden hun er i nå, -hun kommer ikke til å forstå at du bare vil hennes beste.

Lykke til, jeg håper på det beste.

Stemmer, og dette er dessverre sjelden mulig på små steder.

TS: Det er endel hjelpetelefoner du kan ringe til, som også har en viss innsikt i hvordan pårørende best ter seg. Men mest sannsynlig får du bare beskjed om å si det til noen profesjonelle, så de har ryggen fri om noe skjer. Reddit.com har endel underforum som er gode når det gjelder psykiatri, men det krever gode engelsk kunnskaper.

[Gjest LineaAlba]

Jeg ville kontakter foreldrene hennes eller noen andre som står henne nær, i tillegg til å konfrontere henne med det. Mange som sliter psykisk greier ikke å oppsøke hjelp selv. Dere må tvinge henne til å gå til lege, gjerne følge henne til avtalen. Hun vet kanskje ikke at det finnes en vei ut av dette, slik som hun har det.

[Gjest LineaAlba]

Hun har allerede vist at hun neppe kommer til å betro seg til deg uoppfordret, så med mindre du på en eller annen måte tar initiativet, kommer det neppe til å skje noe som helst. Du må nesten vurdere, utfra det du vet, hva som er verst: at du muligens tråkker over en grense, eller at hun fortsetter å gå med disse problemene uten å få hjelp.

Som DobbelCheese sier, hvis hjelpeapparatet oppfatter at noen trenger hjelp, "da begynner det". De vil sette igang tiltak. Jeg er ikke så sikker på om det er å anse som et problem at noen får hjelp. Kanskje vil hun bli skikkelig sint på deg hvis du er den som setter hjulene i sving, men det kan være verdt det.

Fra tid til annen dukker det opp saker i media om folk som lider av depresjoner og driver med selvskading. Du kan jo benytte en slik anledning til å vise at du har forståelse og medfølelse med de som har det slik, og si at du ville ønske å hjelpe dersom noen du kjente hadde slike problemer.

Utfra det du har lest på bloggen hennes, vet du at hun driver med selvskading. Du kan jo ha øynene med deg når dere er sammen, slik at du "oppdager" dette, og så si at du er der hvis hun ønsker å snakke om det.

Du sier at det vil være verd det. Det tenker jeg også. Hvis du virkelig er hennes venn må du tåle å gjøre deg upopulær i hennes øyne i dette tilfellet. Dette er ikke noe du kan fikse for henne, det må profesjonelle fagfolk ta seg av. Når hun ser verden med friskere øyne vil hun være takknemlig for at du fikk ballen til å rulle!

[Gjest Gjest]

Du sier at det vil være verd det. Det tenker jeg også. Hvis du virkelig er hennes venn må du tåle å gjøre deg upopulær i hennes øyne i dette tilfellet. Dette er ikke noe du kan fikse for henne, det må profesjonelle fagfolk ta seg av. Når hun ser verden med friskere øyne vil hun være takknemlig for at du fikk ballen til å rulle!

Ta ikke det for gitt.

Jeg brøt med alle som "hjalp" meg når jeg slet. Om de kunne bruke tvang og manipulering "for mitt eget beste", så var det et såpass ekstremt tillitsbrudd at jeg ikke er interessert i å ha de i livet mitt lengre. Her er det i tillegg snakk om informasjon som TS har snoket seg frem til.

Og ja, jeg er 100 % frisk i dag, men det er på tross av "hjelpen" jeg fikk, ikke på grunn av den.

[AnonymBruker]

Men er du helt sikker på at det er hennes blogg da?

Anonym poster: 2436be8f92f888e4d10762b60b29eb45

[Gjest Mog]

TS: Det høres ganske fornuftig ut å være 100% helt sikker på at det er din venninnes blogg før du konfronterer/snakker med henne. Har hun for eksempel sagt hvor på kroppen hun kutter seg opp? Har du i tillegg muligheten til å bekrefte tilsvarende informasjon gjennom noen andre felles venninner eller kan se arr?

Om du bestemmer deg for å snakke med henne, så finn et svært passende tidspunkt uten noen andre forstyrrelser. Gjerne slå av mobilen i tillegg.

Vær varsom før du eventuelt tar denne avgjørelsen. I verste fall mister du henne som venninne, og håper inderlig at det ikke er hensikten.

Alternativt kan du også selv kontakte en lokal DPS, og rådføre med dem om hvordan du går videre frem.

[rosaku]

Men er du helt sikker på at det er hennes blogg da?

Anonym poster: 2436be8f92f888e4d10762b60b29eb45

Ja, står om mange hendelser hun har fortalt meg om. Og ting vi har opplevd sammen.

[rosaku]

Vi har jo vært inne på problemet mange ganger. Begge vi to har søstre som sliter med depresjoner og hennes har alvorlig anoreksi. Dette fører nok til at vi begge er vant til være den som hører på problemer og aldri blir prioritert når det gjelder sånt hjemme. Jeg klarer ikke å snakke om mine problemer, så jeg skjønner godt at hun ikke kan! Dessuten har alle hennes tidligere venner kun pratet om seg selv, i mens hun har lyttet.

Jeg tror ikke problemene er så alvorlige at jeg vil risikere vennskapet vårt på å skaffe henne hjelp. Vil heller ha noen tips om hvordan jeg kanskje kan hjelpe henne med å åpne seg?

[AnonymBruker]

Kanske venninnen din vil at du skal vite, men ikke klarer å fortelle det direkte til deg? At ved å fortelle at hun har en hemmelig blogg har tatt det aller første skrittet til å fortelle? Hun hadde jo ikke trengt å si et ord om denne bloggen. Tipper hun skjønner at ved å si det så vil folk prøve å lete den opp.

Anonym poster: 548daa34618f8609e8f9ae30f690c6cb