Droppe gaver - er lei unyttige gaver som bare blir liggende i boden...

[AnonymBruker]

Så er jula over igjen og jeg sitter igjen med opptil flere unyttige ting jeg hverken ønsket meg eller har behov for. Nok en gang tenker jeg at neste jul, da er det slutt på gavetradisjonen for min del. Sannsynligvis traver jeg vel rundt i butikker i desember neste år også, på jakt etter gaver... Noen eksempler på gavene jeg fikk:

• Deler til et servise jeg ikke samler på, kjøpt på lagersalg i København. Ikke mulig å bytte.
  
• Kokkekniver i dårlig kvalitet. Jeg har jobbet med kjøkkenutstyr i 10 år og har fullt sett med gode kniver, noe giver er klar over.
  
• Julepynt type Nille, Europris etc. Ting som overhodet ikke er min stil og som kommer til å bli stuet bort i boden/donert til loppemarked.
  
• Reklameartikler (iPhone deksel og fleecejakke) fra givers arbeidsgiver.
  
• Skismørekit fra Swix (alle fikk det). Eh...jeg er 35 og har ikke eid ski siden jeg var 10.
  
• Ullundertøy i str. S. Jeg er vel mer en XL... Ingen byttemulighet, ukjent merke og ingen byttelapp.
  

Jeg mener ikke å være utakknemlig, men jeg føler at giverne av disse tingene bare gir gaver fordi de føler at de må. Jeg vet at flere i familien føler det på samme måte som meg og vi har til og med tatt opp på generelt grunnlag at vi bare skal droppe hele gavegreia. Vi er bare voksne, ingen barn å ta hensyn til. Da var det de som gir de mest håpløse gavene som var mest i mot å droppe gaver. Det er jo så hyggelig med gaver... *sukk*

For meg må ikke en gave være dyr for at jeg skal sette pris på den, jeg blir like glad for hjemmelaget marmelade som iPad. Det viktigste for meg at giveren faktisk har lagt litt tankegang i å finne på noe han/hun vet jeg setter pris på.

Det var nattas hjertesukk.

Anonym poster: 9c3122bd75769b448a222b9088282d17

[Gjest fr21_5ffdsa]

Da får du bare si klart i fra til dem det gjelder at fra nå av kommer du ikke til å gi gaver til dem. Du kommer heller ikke til å ønske noe fra dem. Kanskje best å si det skriftlig, også minne dem på det igjen på høsten 2013 at du har tatt din beslutning?

[Gjest Erja]

Problemet er at vi idag kjøper alt vi trenger selv. Det er ingen som ønsker seg noe lenger.

Barn er likedan - det er omtrent umulig å kjøpe gaver til barn idag - de har jo alt fra før.

Den magiske julen fra min barndom er over for lengs og vil nok desverre aldri komme tilbake.

Selv kjøper jeg bare spiselige gaver til voksne og gavekort til barna .. fordi da vet jeg at ingen sitter igjen med klump i magen fordi de får noe de må "stue bort" eller kaste.

Når jeg tenker tilbake på mor og far så var de alltid så glade for alt de fikk av oss. Det var like kjekt med en kjøpt pyntegjenstand som en vi giraff vi dreide selv på sløyden .. alt ble utstilt hjemme uansett.

[AnonymBruker]

Jeg gir bare gaver som jeg vet at folk kan trenge. Dvs noe de har ønsket seg eller noe som alle bruker slik som dusjsåpe, håndduker, mat osv. Eller gavekort og penger. Ville ikke funnet på å gi bort noe av det du fikk TS. Hva med å til neste år si mange ganger i fra hva du trenger og si at hvis de ikke finner det så kan de kjøpe såpe, mat, gavekort hos en butikk du liker eller noe annet som du garantert får bruk for.

Anonym poster: 4c9a227aed1ff60c374e5d6f7735f29e

[Athene]

Jeg og mannen bruker en del tid på å tenke ut hva vi ønsker oss, for å slippe dill dall som bare blir stående. På ønskelista vår vært år står en del matvarer fra spesialbutikker i Oslo, eksklusive duftlys og kjøkkenutstyr som vi behøver (med byttelapp). I år fikk vi ikke en eneste ting vi må bytte, eller som ikke vil bli brukt.

Litt kjipt kanskje, men for både oss og giver er det kjipere med gaver som ikke blir verdsatt. Nå er jula nærmest en anledning til å få og gi en del spesialprodukter og ting man ikke alltid unner seg selv.

Får vi tull vi ikke behøver kastes det eller gis videre.

Jeg gir bare gaver som jeg vet at folk kan trenge. Dvs noe de har ønsket seg eller noe som alle bruker slik som dusjsåpe, håndduker, mat osv

Anonym poster: 4c9a227aed1ff60c374e5d6f7735f29e

Får vi handduker havner det rett til freetex, er det en ting jeg virkelig er kresen på er det handklekvalitet, og stil. Det samme gjelder stort sett dusjsåper.

[AnonymBruker]

Jeg er med deg, TS, og håper du får gehør for å droppe/endre gavetradisjonen i din familie. Er det mulig å begrense det, slik at man bare gir gaver nedover eller til aller nærmeste slekt?

Vi hadde også mange unyttige tante- og onkelgaver, og for oss som generelt har mange vi må kjøpe til ville det ta seg dårlig ut å fylle gavelista med eksklusive ting. Dermed ble det mye ting&tang vi aldri hadde bruk for.

Heldigvis var alle med på dette, så vi droppet gaver til alle over 15, untatt i rett opp- og nedadstigende rekke. Hurra for å slippe både å kjøpe og få fra fjerne tanter, onkler, kusiner og fettere! Mye bedre samvittighet har vi også, fordi vi ikke bidrar til pengegalopp eller bruk-og-kast på samme måte som vi gjorde tidligere

Lykke til, TS! Vær tøff!

Anonym poster: 30f1f2a86f1614e1c37e5587ea0900ea

[Tabris]

Hvorfor kan dere ikke helle gi hverandre ønskelister? Da blir gavekjøp og pakkeåpning så mye koseligere.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen bruker en del tid på å tenke ut hva vi ønsker oss, for å slippe dill dall som bare blir stående. På ønskelista vår vært år står en del matvarer fra spesialbutikker i Oslo, eksklusive duftlys og kjøkkenutstyr som vi behøver (med byttelapp). I år fikk vi ikke en eneste ting vi må bytte, eller som ikke vil bli brukt.

Litt kjipt kanskje, men for både oss og giver er det kjipere med gaver som ikke blir verdsatt. Nå er jula nærmest en anledning til å få og gi en del spesialprodukter og ting man ikke alltid unner seg selv.

Får vi tull vi ikke behøver kastes det eller gis videre.

Får vi handduker havner det rett til freetex, er det en ting jeg virkelig er kresen på er det handklekvalitet, og stil. Det samme gjelder stort sett dusjsåper.

Jeg mener at ønskelister tilhører barna. Dersom man har så store problemer med å motta gaver gitt av glede av noen så mener jeg at man bør avvikle hele gave-styret.

Anonym poster: 40e8f1befb3b1ea90b7e3b91efaddf82

[Athene]

Jeg mener at ønskelister tilhører barna. Dersom man har så store problemer med å motta gaver gitt av glede av noen så mener jeg at man bør avvikle hele gave-styret.

Anonym poster: 40e8f1befb3b1ea90b7e3b91efaddf82

Fint for deg. Jeg og familien er ikke enige.

Vi setter pris på å kjøpe ting til hverandre, men har også stort sett alt vi ønsker oss. På den måten blir jul med ønskeliste en måte å få en del bonus-ting du egentlig ønsker deg, men ikke tar deg "råd" til selv.

Slik feirer vi jul, og slik er vi veldig fornøyd med å ha det. Hvorfor ha så sterke meninger om ordninger andre har, så lenge du er fornøyd med ditt, og vi med vårt?

[Tabris]

Hvorfor tilhører ønskelister barna?

[AnonymBruker]

Hvorfor tilhører ønskelister barna?

Jeg kunne gjerne si til mine foreldre hva jeg ønsket meg til jul, men jeg har ikke gått rundt med ønskelister til annen familie og venner siden jeg var barn. I mine øyne er ønskeliste mest som en slags "kravliste" og noe som er forbeholdt mine barn.

Hvis noen spør meg hva jeg ønsker meg så sier jeg at de ikke skal kjøpe noe til meg .. Til tross for at vi egentlig har kuttet ut gaver til voksne så får jeg en liten ting fra tanten min, fra søsken og svigerinne - men da setter jeg pris på det jeg får enten det er håndkle, servietter, juletrepynt, lys, såper, spiselige saker osv.

Anonym poster: 40e8f1befb3b1ea90b7e3b91efaddf82

[Tabris]

Ønskeliste er da ingen kravliste. Det er nettopp en ønskeliste. Er det ikke bedre at man får ting man ønsker seg enn masse nips og tull som havner i boden eller i søpla? Folk klager jo over at gavehandel er et slit for man aner ikke hva man skal kjøpe, og man får bare nips man ikke ønsker seg i gave. Dette har vært med på og fjerne noe av julegleden for noen.

Vil det da ikke være koseligere å kjøpe noe man vet den andre blir glad,for, og blir det ikke mer spennende med julegaver under treet når man vet man har fått ting man ønsker seg?

[AnonymBruker]

Ønskeliste er da ingen kravliste. Det er nettopp en ønskeliste. Er det ikke bedre at man får ting man ønsker seg enn masse nips og tull som havner i boden eller i søpla? Folk klager jo over at gavehandel er et slit for man aner ikke hva man skal kjøpe, og man får bare nips man ikke ønsker seg i gave. Dette har vært med på og fjerne noe av julegleden for noen.

Vil det da ikke være koseligere å kjøpe noe man vet den andre blir glad,for, og blir det ikke mer spennende med julegaver under treet når man vet man har fått ting man ønsker seg?

Skriver dere ønskelister til barna deres også?

De eneste som kjøper nips til meg er barna mine opp gjennom årene.

Skulle jeg skrevet ønskeliste bare fordi jeg ikke får akkurat de tingene jeg hadde valgt selv hvis jeg skulle kjøpt til meg selv?

Jeg elsker gavene fra barna mine, ting de har kjøpt til oss blir skattet nettopp fordi det er DE som har valgt disse gavene, det er ikke noe jeg har sagt at jeg ønsker meg.

Anonym poster: 40e8f1befb3b1ea90b7e3b91efaddf82

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har i flere år - til tross for ønskelister sendt oss familie imellom, fått utrolig masse unyttige ting som bare blir plassert i en bod. Det som jeg lurer på er hvorfor folk på død og liv insisterer på at det som står på ønskelisten er dumt å kjøpe, og velger noe de selv synes er praktisk eller fint.

Jeg er i tillegg utrolig lei av alt kjøpepresset i desember og forbruk, forbruk, forbruk. Når poenget er å gi så mange små (unyttige) gaver som mulig, for å "gi mest", så blir jeg helt matt.

Jeg kjøper GJERNE gaver og synes det er hyggelig! Men jeg synes ikke det er noe poeng å kjøpe noe bare for å kjøpe noe.

Det mest provoserende er unge halvsøsken som hvert år sier "jeg vet ikke hva jeg ønsker meg jeg" og har ingen anelse om hva de skal si. Særlig når svaret "ikke noe spes" kommer opp blir jeg irritert - fordi jeg VET at forvetningen om gaver fremdeles er der.

Jeg har i det siste lurt på om jeg skal ta de på orden når de svarer "ikke noe spes" eller "ingenting".

Jeg har de siste 5 - 6 årene uttrykt min frustrasjon til familien om at jeg MYE heller ønsker en gave som f.eks. en donasjon til en veldedig organisasjon enn noe jeg ikke trenger. Og jeg trenger jo ingenting egentlig. Spesielt ikke av servisedeler jeg ikke samler på, ulike lysestaker, pyntegjenstander osv.

Jeg har til og med vært så frekk at jeg gikk til det skrittet å gi bort alt til Frelsesarmeen for å glede noen andre og også vise at jeg mener det jeg sier. Men neida... like mye kommer det pyntegjenstander fra nille året etter...

Anonym poster: 7e890a49225ccdaaa9d1a8c05cbf2ae5

[Tabris]

Skriver dere ønskelister til barna deres også?

Anonym poster: 40e8f1befb3b1ea90b7e3b91efaddf82

Vi har ikke barn.

[AnonymBruker]

Har kuttet ned antall gaver til å gjelde kun de aller nærmeste. Gir kun det som står på ønskelista og forsøker selv å bare ønske meg ting jeg vet ikke vil hives i boden, som bøker, ullklær og ullsokker.

Mamma mottar fortsatt gaver fra feks svigerinner, og det er ofte kjip europris-sjokolade i kilos-boks, som hun tar med på jobben og håper forsvinner der. Sånt synes jeg er helt meningsløst.

Anonym poster: 2ad0e1e2320058e228f8de9684a593db

[PepsiMax]

Dette problemet slipper jeg heldigvis i forhold til familie. Jeg synes derimot det er vanskelig med venner som jeg har lite kontakt med, men som f eks er i samme vennegjeng. Har f eks to venner i samme gjeng, hun ene er jeg nær og har mye kontakt med, mens hun andre prater jeg lite med og ser kun et par ganger i året. (begge bor i en annen landsdel).

Hun første er det jo koselig med gaver, mens hun andre blir mer "plikt". Hvordan løse dette? Hun andre var jeg også nær for noen år siden....men ja.. ikke nå lenger. Føler ikke at jeg kan si det til henne heller.

Tips?

[Gjest O___o]

Skulle tro vi var i slekt

Endret 29. desember 2012 av O___o

[Gjest BC-jenta]

Så er jula over igjen og jeg sitter igjen med opptil flere unyttige ting jeg hverken ønsket meg eller har behov for. Nok en gang tenker jeg at neste jul, da er det slutt på gavetradisjonen for min del. Sannsynligvis traver jeg vel rundt i butikker i desember neste år også, på jakt etter gaver... Noen eksempler på gavene jeg fikk:

• Deler til et servise jeg ikke samler på, kjøpt på lagersalg i København. Ikke mulig å bytte.
  
• Kokkekniver i dårlig kvalitet. Jeg har jobbet med kjøkkenutstyr i 10 år og har fullt sett med gode kniver, noe giver er klar over.
  
• Julepynt type Nille, Europris etc. Ting som overhodet ikke er min stil og som kommer til å bli stuet bort i boden/donert til loppemarked.
  
• Reklameartikler (iPhone deksel og fleecejakke) fra givers arbeidsgiver.
  
• Skismørekit fra Swix (alle fikk det). Eh...jeg er 35 og har ikke eid ski siden jeg var 10.
  
• Ullundertøy i str. S. Jeg er vel mer en XL... Ingen byttemulighet, ukjent merke og ingen byttelapp.
  

Jeg mener ikke å være utakknemlig, men jeg føler at giverne av disse tingene bare gir gaver fordi de føler at de må. Jeg vet at flere i familien føler det på samme måte som meg og vi har til og med tatt opp på generelt grunnlag at vi bare skal droppe hele gavegreia. Vi er bare voksne, ingen barn å ta hensyn til. Da var det de som gir de mest håpløse gavene som var mest i mot å droppe gaver. Det er jo så hyggelig med gaver... *sukk*

For meg må ikke en gave være dyr for at jeg skal sette pris på den, jeg blir like glad for hjemmelaget marmelade som iPad. Det viktigste for meg at giveren faktisk har lagt litt tankegang i å finne på noe han/hun vet jeg setter pris på.

Det var nattas hjertesukk.

Anonym poster: 9c3122bd75769b448a222b9088282d17

Kjente greier dette ja:D Og grusomt fortvilende. Spesielt for meg som er veldig lite materialistisk. Foreslå følgende gaver neste jul dersom noe MÅÅÅÅÅÅ gi noe: Gavekort i blomsterbutikk, gavekort på SPA, gavekort i sportsbutikk, IKEA eller likende. Eller gavekurver med noe spiselig. Selv gir jeg ofte bort kurver med bakst, kjeks osv. For det vet jeg blir brukt. NEI TIL RÆL!!!

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldingene.

Det er både fascinerende og irriterende at det er personene som gir disse 'tankeløse' og unyttige gavene er de som er mest imot at vi dropper gaver. Jeg skjønner ikke hvilken glede de har av gavebyttingen, det virkler jo ikke som de har noe glede av det å finne gaver mottakeren vil sette pris på, de gir bare fordi de synes at de må.

Som jeg skrev i hovedinnlegget; en gave må ikke være dyr for at jeg skal sette pris på den. Det dreier seg ikke om penger, men om at giver legger litt tankegang i å kjøpe noe han/hun vet at mottakeren vil sette pris på.

Jeg har snakket med moren min om det og hun er helt enig med meg. Pappa var heller ikke uenig, så vi har blitt enige om at vi skal ta det opp med resten av familien på nyåret, så får vi se hva som skjer. Jeg kommer i alle fall til å gjøre det klart at jeg melder meg ut av gavestyret og jeg kommer ikke til å gi gaver neste jul og ønsker heller ikke å få noen.

TS

Anonym poster: 9c3122bd75769b448a222b9088282d17