Vær så snill å svar meg de mødre der ute med erfaring...

[Gjest Anonym]

Vær så snill å svar meg de mødre der ute med erfaring...

Sønnen min på 5 mnd er verdens herligste, men jeg føler han er mest fornøyd når jeg ikke er til stede Nå vi er hos andre, og det er andre som leker og styrer med han, så syter han stort sett aldri hvis ikke det er noe han trenger. Han kan ligge og leke for seg selv uten å syte i lange perioder. Andre kan leke og prate med han lenge uten at han syter, de kan legge han vedsiden av seg og han sovner uten en lyd.... men når jeg er alene med han så syter han ganske ofte, og jeg kan nesten aldri få han til å sove så enkelt som andre gjør. Jeg føler at han syter etter min oppmerksomhet heletiden og at han kjeder seg med meg alene. Føler meg som en mislyket mor med en sønn som syntes moren hans er kjedelig. Er dette vanlig???

[Silfen]

Det er fordi han er glad i deg og vil kosemose med deg hele tiden, mens andre ikke er så viktge, så da kan han like gjerne leke.

[Gjest Anonym]

Det er fordi han er glad i deg og vil kosemose med deg hele tiden, mens andre ikke er så viktge, så da kan han like gjerne leke.

hehe jeg håper du har rett Men er dette noe som går over etterhvert? Andre sier at han er bortkjemt med min oppmerksomhet, at jeg må la han ligge å syte og gråte. Jeg føler det er helt feil, og jeg lar han ikke ligge å gråte, om han syter så prøver jeg å gjøre andre ting enn å løfte han opp.

[Silfen]

Jada, det går over. Neida, han er ikke bortskjemt.

[Gjest Marmot]

Sønnen min var også sånn, og han var omtrent limt fast i meg det første halvåret han levde. Jeg var veldig bestemt på at han skulle få all den oppmerksomheten, kosen og nærheten han ville ha. I dag er han en av de tryggeste og mest "selvstendige" toåringene jeg vet om, det blir stadig vekk kommentert av både de i barnehagen og andre mødre med barn på samme alder. Så ja, det går over.

[Gjest navnelapp]

Og neida, du skal ikkje la han ligge og gråte. Det går over.

[Gjest Gjest]

Sønnen min var også sånn, og han var omtrent limt fast i meg det første halvåret han levde. Jeg var veldig bestemt på at han skulle få all den oppmerksomheten, kosen og nærheten han ville ha. I dag er han en av de tryggeste og mest "selvstendige" toåringene jeg vet om, det blir stadig vekk kommentert av både de i barnehagen og andre mødre med barn på samme alder. Så ja, det går over.

Det var enda godt å høre Jeg blir så forvirret av alt alle andre sier, den ene sier la han gråte den andre sier ikke la han gråte, noen sier at han kommer til å bli bortkjemt, noen sier han kommer til å lære seg til å syte etter alt om jeg "gir etter". Svigermor mener jeg må sette grenser nå eller får jeg helvete med å gjøre når han blir eldre... Føler jeg må drite i alt de andre sier, men det er ikke lett for det eneste jeg vil at han skal få den beste oppveksten han kan få!! Føler jeg ser splittet i to, den ene siden av meg er veldig myk og ønsker at babyen min aaaaltid skal være blid og fornøyd, og den andre siden av meg så er jeg veldig "streng" og syns det er vitkig med regler og disiplin. Men er det ikke litt feil å sette grenser og regler til en 5 mnd baby???

[Silfen]

5 mnd er bare en liten baby. Gi han masse kos og oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Barnet ditt er bittelite, og har ingen mulighet for å skulle tenke gjennom hvorfor du eventuelt lar han ligge alene når han gråter eller syter... dermed skal du selvsagt ikke la ham gjøre det, du skal trøste og gi ham den oppmerksomheten han trenger! Ikke hør på hva andre sier, tenk selv og finn ut av hva som virker fornuftig, og hva som føles riktig. Føles det riktig å la en baby gråte? Virker det fornuftig å skulle lære spedbarn som ennå ikke har de kognitive evnene til å forstå noe som helst at mor ikke alltid kan trøste dem? Det gjør nok ikke det.

Anonym poster: 607fa201674774396fe7b83314dd5cec

[Sweet77]

Støtter opp om de som sier at du bare skal gi ham kos. Jeg tror ikke babyer kan få for mye kos og oppmerksomhet, selv ga vi vår i bøtter og spann og han ble også, som de over her sier, en veldig trygg unge.

Grensesetting er ikke aktuelt før ungen begynner å teste ut grenser, og da er det uansett ikke kos og oppmerksomhet man skal sette grenser rundt. Om en litt eldre unge hungrer og "maser" etter kos og oppmerksomhet er det gjerne fordi den ikke har fått nok av det. Mens en som har fått nok vil slippe taket i deg og bare være trygg. Vi tok aldri bort kosen når vi satte grenser, tvert om egentlig, sånn at han skulle skjønne at grensene hadde en verdi i seg selv, og ikke forbinde det med tap av trygghet. Funket som søren

Så bare gi ham så masse du kan, så vil du se at han slipper taket når han etter hvert blir trygg på at det er "fri tilgang", tror jeg. Vi brukte bl.a babymassasje, han elsket det og var alltid sprudlende fornøyd. Det skal dog ikke foregå i mer enn 20 minutter siden de kan bli "overloaded", men prøv deg gjerne fram - det er kjempekoselig. Og stol på "magefølelsen" din, som noen andre også sier, den tar aldri feil

[ViljaH]

Fyll opp tanken hans for kos og oppmerksomhet, så vil han senere gå ut i verden i trygg forvissning om at han er elsket og får hjelp om han behøver det. De blir ikke et helvete av å bli hørt ved 5 mnd alder.

[Kosemose]

Enig med Silfen. Gi ham trygghet, kos og kjærlighet; så mye han ønsker.

[Gjest brutal mann]

For de som lurer hva som skjer når du bare la unger ligge kan se på undertegnede. Oppmerksomhetshorer blottet for selvfølelse. De jævelfolka som sier ungen bare skal ligge å grine kan du gi en rett høyre og så duller du babyen din i filler.

[Silfen]

Kjeften på deg. Du husker ikke hva som skjedde da du var 5 mnd.

[Gjest Marmot]

Føler jeg ser splittet i to, den ene siden av meg er veldig myk og ønsker at babyen min aaaaltid skal være blid og fornøyd, og den andre siden av meg så er jeg veldig "streng" og syns det er vitkig med regler og disiplin. Men er det ikke litt feil å sette grenser og regler til en 5 mnd baby???

Jeg skjønner deg godt, men som du sier er han alt for liten for grenser og disiplin. Jeg er en ganske streng mamma, men det er likevel helt selvsagt at sønnen min skal få det han trenger av kos og oppmerksomhet. Jeg tenker veldig likt som Fair når det gjelder dette med grenser og kos, jeg har alltid et fang og klemmer å tilby til den som er lei seg, uansett hvor dumt de har oppført seg i forkant.

[AnonymBruker]

Ammer du kan det være litt av årsaken. Han vil kanskje ha kos med pupp selv om han er mett...

Anonym poster: dafbd6bbb1d728fe1c7b8cf69ceaab7e

[Gjest navnelapp]

Kjeften på deg. Du husker ikke hva som skjedde da du var 5 mnd.

Den var vel litt røff. Det BM seier er jo heilt fornuftig. Og viss han føler at han har fått for lite kos så stemmer sikkert det.

[Gjest Gjest]

Ett råd: følg dine instinkter. Barn er forskjellige, det samme gjelder mødre. DU skal etter hvert oppdra ditt barn. DU vil derfor gjøre det beste valget, ved å følge DINE instinkter allerede nå. Dette vil du se klarere etter hvert som du og dine barn blir eldre. Det som passer for noen, passer ikke for andre. Større trygghet i egne valg er viktig, når man er nybakt mor. Lykke til! Klem

[La Guapa]

Min lille sønn "bodde på puppen" da han var 5 mnd. Kunne ligge på ammeputa og bare kose mose i timevis. Hvis han ikke fikk ligge inntil meg gråt han.

Han fikk kosemose til han gikk lei og ville utforske verden. Han er også en trygg og tøff liten 4-åring i dag.

Ikke noe separasjonsangst her i gården, nei

Gi sønnen din masse nærhet,du.

Det går over.

[AnonymBruker]

Grensesetting er ikke aktuelt før ungen begynner å teste ut grenser, og da er det uansett ikke kos og oppmerksomhet man skal sette grenser rundt. Om en litt eldre unge hungrer og "maser" etter kos og oppmerksomhet er det gjerne fordi den ikke har fått nok av det. Mens en som har fått nok vil slippe taket i deg og bare være trygg. Vi tok aldri bort kosen når vi satte grenser, tvert om egentlig, sånn at han skulle skjønne at grensene hadde en verdi i seg selv, og ikke forbinde det med tap av trygghet. Funket som søren

Hvordan gjorde du dette i praksis?

Fyll opp tanken hans for kos og oppmerksomhet, så vil han senere gå ut i verden i trygg forvissning om at han er elsket og får hjelp om han behøver det. De blir ikke et helvete av å bli hørt ved 5 mnd alder.

Er det for sent å fylle opp tanken for kos og oppmerksomhet når barnet er litt over året tror du? Jeg slet med fødselsdepresjon og var ikke noe særlig god mamma de første månedene. Nå er barnet litt over et år og er ganske klengete. Jeg gir kos og oppmerksomhet nå. Men er det for sent mon tro.... Har jeg laget en utrygg unge?

Anonym poster: c99427313129f2abfc2ea134267ec396