er ulykkelig

[AnonymBruker]

Jeg er ulykkelig. Jeg har ikke følt lykke på så mange år at eg husker ikke hvordan det er. (selvfølgelig øyeblikks lykke, men ikke vedvarende)

Jeg er svært misfornøyd med livet mitt. Hadde eg ikke hatt barn hadde jeg enten tatt livet mitt eller flyttet.

Så til mitt dilemma, er det ok at eg tar med meg barnet mitt og flytter? hun er 8år. jeg tenker til andre enden av landet. jeg kjenner mange folk der, men hun kjenner jo bare de som er her hun bor nå. et lite og lukket samfunn. hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

[Heart]

Det er vanskelig å komme med et svar uten å vite mer om situasjonen. Hvorfor er du ulykkelig? Hva er du misfornøyd med? Hvorfor tror du at du vil få det bedre hvis du flytter?

Selvsagt kan du flytte hvis du vil. Hvis din datter kjenner til stedet du ønsker å flytte til vil overgangen bli lettere for henne, men regn med at hun ikke vil like idéen.

Men som sagt, uansett vil jeg anbefale at du finner ut eksakt hvorfor du er ulykkelig før du setter igang et flytteprosjekt.

Endret 27. desember 2012 av Heart

[AnonymBruker]

føler jeg bare er, lever ikke. bor en plass der alle kjenne alle og kommer til å dø ukysset (iallefall lenge siden) om eg blir her. føler jeg ikke får brukt utdannelsen min her. Føler livet har mer enn hva eg får utav det her. her er det ingenting for meg. snakker ikke med noen, blir bare sint av å være her. orker ikke dra på alle julefestene fordi jeg orker ikke fortelle alle at jeg ikke er komt herifra. vil heller dø enn leve. og leve gjør jeg ikke her.

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

[Britt Banditt]

Hvis barnefaren ikke er inne i bildet, så kan du jo bare flytte.

Om samværet med barnefaren blir mindre pga at du flytter, så er det nok verre å bare flytte. Du KAN flytte, men det kan hende han setter seg på bakbeina og tar deg til retten.

[AnonymBruker]

Flytt.

Anonym poster: 2b56c6a56d0430e5b455b5be1acf1cbb

[Heart]

Det er ikke unormalt å mistrives et sted dersom man ikke får arbeide med det man har utdannet seg til. Det er heller ikke noe rart om man mistrives et sted der man ikke har noen omgangskrets.

Men det er unormalt å få selvmordstanker på grunn av disse tingene. Det kan godt tenkes at det mest fornuftige for deg er å flytte, men jeg vil også anbefale deg å snakke med legen din, slik at du ikke går rundt med en ubehandlet depresjon eller noe lignende. Den vil nemlig bli med deg på flyttelasset.

Endret 27. desember 2012 av Heart

[Gjest Sitronkake]

Erfaringa mi tilsier at hvis du flytter så vil nissen flytte med deg. Ta tak i problemene du har nå, lite vil endres dersom du bare rømmer fra problemene.

[AnonymBruker]

barnefar er i bildet, men har samvær under tilsyn. Det tenker jeg også på, at hun kommer til å bli mobbet for farens bakgrunn.

kommer aldri til å snakke med legen min. vet faktisk ikke hvem jeg har til fastlege heller.

Har omgangskrets her med flere gode venner, men snart orker jeg ikke snakke med de lenger heller.

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

[Gjest]

Skaff deg først hjelp og jobb med deg selv som person.

Senere kan du ta beslutningen.

[AnonymBruker]

Skaff deg først hjelp og jobb med deg selv som person.

Senere kan du ta beslutningen.

trenger ikke hjelp. trenger å flytte.

spm er om det er bar for barnet mitt å flytte..

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

[Gjest]

trenger ikke hjelp. trenger å flytte.

spm er om det er bar for barnet mitt å flytte..

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

Hva slags tilknytning har barnet ditt til stedet?

Hvor er barnefar?

Hjelp er fordi du faktisk er så langt nede at du omtrent vurderer selvmord.

Kan være greit å få det litt bedre med seg selv.

Om det er du og ikke stedet som er problemet, så vil du ha det like ille et annet sted.

Klem til deg, og lykke til uansett,

[Gjest]

barnefar er i bildet, men har samvær under tilsyn. Det tenker jeg også på, at hun kommer til å bli mobbet for farens bakgrunn.

kommer aldri til å snakke med legen min. vet faktisk ikke hvem jeg har til fastlege heller.

Har omgangskrets her med flere gode venner, men snart orker jeg ikke snakke med de lenger heller.

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

Så denne litt sent.

Kan du få veiledning hos barneværnet eller lignende, siden det er samvær under tilsyn?

Ikke lett situasjon.

[Heart]

barnefar er i bildet, men har samvær under tilsyn. Det tenker jeg også på, at hun kommer til å bli mobbet for farens bakgrunn.

kommer aldri til å snakke med legen min. vet faktisk ikke hvem jeg har til fastlege heller.

Har omgangskrets her med flere gode venner, men snart orker jeg ikke snakke med de lenger heller.

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

Beklager, men du må nok gjøre en litt grundigere jobb med å ta tak i problemene dine enn det der.

Du må faktisk gå til legen hvis du føler deg så dårlig. Selvmordstanker (og eventuelt depresjon) gjør at du stiller med handicap når det gjelder å ta viktige beslutninger, som f.eks. om og når du skal flytte.

Ikke konstruer alternative begrunnelser for å rettferdiggjøre at du vil flytte, som f.eks. at din datter kanskje på et senere tidspunkt vil oppleve farens bakgrunn som belastende. Det har strengt tatt ikke noe med din situasjon her og nå å gjøre, har det vel?

Denne situasjonen kan du komme deg ut av, men ikke fall for fristelsen til å prøve å løpe fra problemene. Å si at du ikke trenger hjelp men trenger å flytte, er å fornekte problemets natur. Ja, det kan godt tenkes at du ender opp med å flytte, men nei, flytting kurerer ikke selvmordstanker. Tvertimot er flytting en svært stressende affære som vil kreve mye av deg.

[AnonymBruker]

Beklager, men du må nok gjøre en litt grundigere jobb med å ta tak i problemene dine enn det der.

Du må faktisk gå til legen hvis du føler deg så dårlig. Selvmordstanker (og eventuelt depresjon) gjør at du stiller med handicap når det gjelder å ta viktige beslutninger, som f.eks. om og når du skal flytte.

Ikke konstruer alternative begrunnelser for å rettferdiggjøre at du vil flytte, som f.eks. at din datter kanskje på et senere tidspunkt vil oppleve farens bakgrunn som belastende. Det har strengt tatt ikke noe med din situasjon her og nå å gjøre, har det vel?

Denne situasjonen kan du komme deg ut av, men ikke fall for fristelsen til å prøve å løpe fra problemene. Å si at du ikke trenger hjelp men trenger å flytte, er å fornekte problemets natur. Ja, det kan godt tenkes at du ender opp med å flytte, men nei, flytting kurerer ikke selvmordstanker. Tvertimot er flytting en svært stressende affære som vil kreve mye av deg.

orker bare ikke være her lenger. Klarer ikke se at jeg har så mye problemer som dere synes. Jeg orker bare ikke være her. kommer ingen vei med livet mitt. har kastet bort 11 år her, nå klarer jeg ikke mer.

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

[Heart]

orker bare ikke være her lenger. Klarer ikke se at jeg har så mye problemer som dere synes. Jeg orker bare ikke være her. kommer ingen vei med livet mitt. har kastet bort 11 år her, nå klarer jeg ikke mer.

Folk reagerer på at du sier at du like gjerne kunne dø hvis du blir boende, for med unntak av håpløse "drama queens" er det ingen som sier denslags med mindre de føler seg ganske langt nede. Men for all del, folk flytter fra steder på grunn av mistrivsel hele tiden, så det kan du absolutt gjøre.

Vær forberedt på at det ikke blir en dans på roser. Din datter vil høyst sannsynlig ikke like dette i det hele tatt, og da kan det fort bli mye gråting og mistrivsel, spesielt i starten. Hun må flytte fra vennene sine, skolen og nærmiljøet, og det er ganske dramatisk for en 8-åring.

Barnefaren kan komme til å protestere, spesielt hvis du planlegger å flytte langt unna. Han har også rettigheter her.

Du vil måtte skaffe deg en jobb på det nye bostedet. Det betyr søknader, intervjuer, kanskje endel avslag, og til slutt ny arbeidsplass, ny sjef og nye kolleger, kanskje inkludert noen du ikke vil like. I mellomtiden vil du ha du regninger som skal betales.

Ingen av disse problemene er uoverkommelige, men de kommer til å kreve at du er i stand til å takle dem effektivt.

[AnonymBruker]

Joda, tenker jo at å bare avslutte alt er det enkleste. og det eg mest vil. men kommer jo ikke til å gjøre det siden jeg har en datter. så derfor tenker jeg at jeg ikke har selvmordstanker..

Alt du skriver ellers er overkommelig. ikke noe problem å få jobb. jeg har en ganske rund utdannelse og svært bra referanser. har spart opp husleie til 5 mnd som jeg kan bruke. (dette er penger jeg har fått til bursdager jul osv)

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e

[Gjest]

Bra at du har en buffer.

Men du bør kontakte barnevernet i forhold til faren.

Kan være lurt å avklare hans rettigheter.

Så er det vel bare å søke jobb, da.

[Heart]

Joda, tenker jo at å bare avslutte alt er det enkleste. og det eg mest vil. men kommer jo ikke til å gjøre det siden jeg har en datter. så derfor tenker jeg at jeg ikke har selvmordstanker..

Alt du skriver ellers er overkommelig. ikke noe problem å få jobb. jeg har en ganske rund utdannelse og svært bra referanser. har spart opp husleie til 5 mnd som jeg kan bruke. (dette er penger jeg har fått til bursdager jul osv)

Det høres da ganske bra ut? La meg få snu litt på det du sier. Tenk deg at du kom inn på KG og fant følgende innlegg:

Hei! Jeg bor på et lite sted hvor jeg bare har noen få venner, og ikke får relevant arbeid relatert til utdannelsen min. Jeg vurderer sterkt å flytte til et sted hvor jeg kjenner endel folk. og har spart opp en del penger til flytting og husleie mens jeg skaffer meg ny jobb, men jeg har også eneansvaret for en datter på 8 år. Er det noen som har erfaringer med å flytte med et barn på den alderen?

Og forresten, jeg har sluttet å snakke med de få vennene jeg har her jeg bor, går ikke til legen, og har tilbakevendende tanker om å dø.

Hva ville du sagt til noe slikt?

[Gjest]

Man kan bli veldig oppgitt og sliten av å være under press i lang tid.

Ikke vær for tøff med henne.

Men nettopp siden TS har hatt det tøft lenge (noe jeg går ut fra etter beskrivelsen av barnefaren) kan det være lurt å få hjelp til å sortere tanker og følelser.

Det kan også hjelpe å fjerne seg selv fra situasjon.

Jeg ville anbefale en kombinasjon.

[AnonymBruker]

Man kan bli veldig oppgitt og sliten av å være under press i lang tid.

Ikke vær for tøff med henne.

Men nettopp siden TS har hatt det tøft lenge (noe jeg går ut fra etter beskrivelsen av barnefaren) kan det være lurt å få hjelp til å sortere tanker og følelser.

Det kan også hjelpe å fjerne seg selv fra situasjon.

Jeg ville anbefale en kombinasjon.

Har vert i kontakt med BV flere ganger det siste året og de mener eg bør flytte og. er familie som ikke vil jeg skal flytte.. sier det går utover min datter.

Anonym poster: 4ba65b4c23b582753feacf3c0fdc451e