Stebarnebarn og inkludering

[Gjest Gjest]

Pappen til datteren min døde for noen år siden. Hun har ingen besteforeldre på den siden. Min nåværende manns mor har vært "stebestemor" i noen år nå. Jeg synes det er litt sårt at hun ikke gir noe særlig til datteren "vår" til jul og bursdag (min mann ser på henne som sin datter), mens hun gir veldig mye til de to andre barnebarna. Det samme med den andre svigerdatteren hennes, som har gitt henne to barnebarn; hun gir henne gave for flere tusen. Jeg fikk en cd sist.

Jeg skjønner godt at følelsene ikke er de samme for datteren min og meg som for de andre barnebarna og svigerdatteren som har vært noen år lenger i familien, men burde ikke anstendigheten gjøre at ihvertfall datteren min får en presang med litt omtanke?

Jeg synes det blir vrient å feire jul der for fremtiden må jeg innrømme. Som mamma er det ganske vondt å se barnet sitt i sorg over pappaen og samtidig ikke bli inkludert i en familie hun ser på som sin egen.

[AnonymBruker]

Om din mann vil kan han jo snakke med dem og forklare hvordan din datter føler det, men man kan jo ikke tvinge noen til å gi mer heller. Feir jul uten søskenbarn (inviter til jul hjemme hos dere selv) slik at hun slipper å se urettferdigheten. Og ikke minst - snakk med henne!

Anonym poster: b69b1b80258667abb78ba093b78a325e

[AnonymBruker]

Anonym 2 her... Halve innlegget mitt forsvant... Skriver mer siden

Anonym poster: b69b1b80258667abb78ba093b78a325e

[Zim0na]

Jeg synes du skal si fra til svigermor at hun må gi dem likt, eller heller gi mindre til de andre dersom hun ikke har råd å gi mer til ditt barn og forklar hvor sårende det er for din datter og at hun ser på din svigermor som bestemor og ikke har andre. Hun burde forstå dette.

Det er ikke bra for selvfølelsen til barnet ditt å oppleve slik uretterdig behandling.

[Zim0na]

Kjenner meg veldig igjen. Da jeg var 4 år ble mamma sammen med min stefar. Min farmor var død og jeg spurte moren til stefaren min om hun ville være min farmor da jeg var 4 år. Jeg tenkte på det allerede da.

Det viktigste er at barna føler seg verdsatt av de rundt seg uansett om man er i slekt eller ikke.

[Zim0na]

Dersom bestemor ikke bryr seg så gi faen i å bruke tid med eller på hun. Barnet ditt fortjener bedre.

[Gjest lisha]

Jeg syns det er veldig dårlig oppførsel av besteforeldrene!

Man bør så absolutt gi likt, selv om det "kun" er stebarnebarn..

[Sweet77]

Mulig jeg skyter fra hofta her nå, men jeg syns svigermoren din virker som et kaldt og ufølsomt monster. Hun ser seg selv og sine følelser for barna som viktige, og blåser langt i den lille. Jeg vet ikke om jeg ville hatt henne med i barnet ditt sitt liv i det hele tatt. Hun er verdt at noen elsker henne, det gir henne forferdelig dårlige signaler om henne selv dersom hun skal oppleve at de som skulle være glade i henne bare gir henne smuler. Og mannen din burde støtte deg i dette, datteren din trenger å vite at noen står opp for henne.

Jeg syns ikke sånne mennesker som hun fortjener barnebarn i det hele tatt.

[Gjest annemor30]

Vi lever i 2012 og det burde være unødvendig og fortelle voksne at alle barn blir man like glade i men en må gjerne ha lyst til det selv og åpne hjertedøren litt på gløtt;) Jeg har barn som gjerne ville kalle "ste" for besteforeldre,men fikk ikke lov da de ikke var ekte barnebarn. Trenger vel ikke si at barna nekter og besøke de nå..

Endret 27. desember 2012 av annemor30

[Gjest Bud]

Mulig jeg skyter fra hofta her nå, men jeg syns svigermoren din virker som et kaldt og ufølsomt monster. Hun ser seg selv og sine følelser for barna som viktige, og blåser langt i den lille. Jeg vet ikke om jeg ville hatt henne med i barnet ditt sitt liv i det hele tatt. Hun er verdt at noen elsker henne, det gir henne forferdelig dårlige signaler om henne selv dersom hun skal oppleve at de som skulle være glade i henne bare gir henne smuler. Og mannen din burde støtte deg i dette, datteren din trenger å vite at noen står opp for henne.

Jeg syns ikke sånne mennesker som hun fortjener barnebarn i det hele tatt.

[Gjest peacock]

Jeg synes du skal si fra til svigermor at hun må gi dem likt, eller heller gi mindre til de andre dersom hun ikke har råd å gi mer til ditt barn og forklar hvor sårende det er for din datter og at hun ser på din svigermor som bestemor og ikke har andre. Hun burde forstå dette.

Det er ikke bra for selvfølelsen til barnet ditt å oppleve slik uretterdig behandling.

Jeg syns en skal være forsiktig med å gi beskjed til andre hvordan de skal fordele julegavene. Da må en heller se på andre måter å feire på, også får en heller forklare grunnen om det skule bli spørsmål. At TS ikke får like mye hos sin svigermor som svigermors datter får syns jeg derimot at en ikke skal bry seg med.

Jeg er selv stetante til barn som kom sent i familien og som har et hav av hel, halv og ste i alle varianter. De får gaver fra folk de ikke kjenner engang som har vært noe til de en gang i tiden. De har nå fått et lite søsken som jeg er tante til, og mine foreldre besteforeldre til. Det er bare oss på denne siden og jeg ga mer til minste enn de eldste Samme gjorde mine foreldre. Og det blir vi fortsette med.

Hadde de derimot ikke hatt annen familie hadde vi gjort det annerledes.

[Gjest Gjest]

Dersom bestemor ikke bryr seg så gi faen i å bruke tid med eller på hun. Barnet ditt fortjener bedre.

Jeg skulle til å skrive det samme.

[Gjest Olsen]

I dette tilfellet har jo barnet ikke andre besteforeldre eller familie på farssiden.

Da synes jeg det stiller seg litt anderledes enn hvis det er en tilstedeværende far og besteforeldre/tanter/onkler på farssiden.

Jeg hører om barn som får berg av gaver fordi det er så mange i de nye familiene som skal gi gaver til hverandre.

Men her er det jo ikke noen annen familie for denne jenta.

Man kan ikke "pålegge" gaver av en viss verdi, selvsagt ikke.

Jeg syne likevel at din mann kan ta dette opp med sine foreldre. Ikke sikkert de har tenkt på hvordan det oppleves for barnet.

Hvis dette etter hvert blir for vanskelig, må dere kanskje revurdere hvordan julen feires, og med hvem.

[Rosalie]

Samme hvordan man snur og vender på dette, så er hun faktisk ikke barnets bestemor, men barnets stebestemor. Og hun må få lov til å sette stor pris på sine egne barnebarn uten at hun skal ha dårlig samvittighet fordi hun ikke sidestiller stebarnebarn.

[AnonymBruker]

Hmm.. Jeg fikk aldri noe som helst fra min fars svigerfamilie, når jeg var barn og må innrømme at jeg hverken forventet det eller tenkte over det! Hvaslags forhold har din datter med denne damen ellers i året? Hvis ikke de har et bestemor/barnebarn-forhold seg imellom i utgangspunktet, så er det kanskje ikke rart at det gjenspeiles når det er jul/bursdag. At din mann ser på barnet som sin datter, betyr ikke at din svigermor anser seg selv som en fullgyldig bestemor.

Jeg sier ikke det er tilfellet med deg TS, men jeg tror mange foreldre er veldig hårsåre på alt som har med barna å gjøre. Min mor (som bor i et annet land og har veldig dårlig råd) var på besøk hos oss og tok med en liten gave til mitt stebarn. Så var hun innom

en butikk og kjøpte noen smotterier til mine små nieser (de bor også i "utlandet") og sa noe om at det var så koselig å ha barnebarn hun kunne kjøpe ting til. Stebarnet var ikke til stede da, men min mann reagerte veldig på vegne av stakkars barnet som ikke var et "fullverdig barnebarn" og at mamma ikke "koste seg med å kjøpe gaver til h*n", men så har han selv aldri gjort noe for å bygge et slikt forhold mellom barnet og mine foreldre, hvis de to er ute og reiser får ikke mine foreldre postkort som de andre besteforeldrene etc.. Nære forhold bygges ikke av seg selv og det må gå begge veier. Barnet (som forøvrig har en stor familie med svært god økonomi og har 10x mer av absolutt alt, enn mine nieser og får gaver hele tiden av sin far - og begynner dessverre å vise tegn på å være bortskjemt) blir inkludert og får tilsendt julegaver, bursdagsgaver etc, men allikevel er ikke det "nok"..

Anonym poster: dee8fc277125736ff86a46b71b1f86ad

[Gjest annemor30]

Samme hvordan man snur og vender på dette, så er hun faktisk ikke barnets bestemor, men barnets stebestemor. Og hun må få lov til å sette stor pris på sine egne barnebarn uten at hun skal ha dårlig samvittighet fordi hun ikke sidestiller stebarnebarn.

Måtte gud forby at en av hennes barn adopterer et barn.. Barnet ha da ingen familie her i Norge da eller??

[Rosalie]

Måtte gud forby at en av hennes barn adopterer et barn.. Barnet ha da ingen familie her i Norge da eller??

Adopterte barn blir i de aller fleste tilfeller, om ikke alle, sett på som fullferdige barnebarn på lik linje med biologiske barnebarn. Det foregår også mye mer rundt det når det kommer et adoptivbarn inn i familien enn når det kommer en partner med barn fra før.

[Kattugla]

Måtte gud forby at en av hennes barn adopterer et barn.. Barnet ha da ingen familie her i Norge da eller??

Som noen her ovenfor sier, så handler de fleste forhold om samspill og bestemor/barnebarn-forhold kommer ikke av seg selv. Vi vet ingenting om hva TS og mannen gjør ellers i året for å bygge under relasjonen. Skjønner uansett ikke hvaslags billig poeng du prøver å få fram med å trekke adopterte barn inn i debatten? Det kan på ingen måte sammenlignes!

[Kosemose]

Måtte gud forby at en av hennes barn adopterer et barn.. Barnet ha da ingen familie her i Norge da eller??

Det er vel ganske stor forskjell på et adoptert barn/barnebarn og et stebarn/stebarnebarn? Hva pokker mener du med at et adoptert barn ikke har familie i norge?? De har da sin familie på lik linje med alle andre barn i norge??!!

Jeg skjønner at mange stebesteforeldre-stebarnebarn forhold kan være like nære og gode som biologiske besteforeldre/barnebarn, men siden det biologiske båndet mangleri tillegg til det faktum at barnet har "sin egen familie" så krever det vel at de tilbringer en del tid sammen og at de får et bånd seg i mellom. jeg tenker også at det er forskjell på stebarnebarn som kom inn i familien som ganske små, kontra større stebarnebarn, og kjemi og hvor mye tid de tilbringer sammen. En annen faktor er den at hvis det skulle bli slutt mellom foreldrene, så er stebesteforeldrene helt ute. Da har de pluttselig ikke lenger noen plass i barnets liv.

For meg blir stebesteforeldre potensielle ressurspersoner i stebarnebarnets liv, men relasjonen kommer ikke av seg selv, slik den gjør med biologiske barnebarn. En stebestemor/stebestefar har potensiale til å bli en veldig nær og god venn for et stebarnebarn, og jeg tenker at gaver gjenspeiler hvilket forhold de har.

Å bringe inn adopterte barn i denne diskusjonen syns jeg bare blir spekulativt og stygt.

Endret 28. desember 2012 av Kosemose

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Barna er det noe av det kjæreste vi har, derfor er det sårt når de blir urettferdig behandlet. Jeg synes du skal si i fra. I verste fall så fortsetter det som før, i beste fall så kanskje det blir en forandring.

Jeg var i omtrent samme situasjon som deg for noen år siden. Mine to barn har nesten ikke familie på min eller fars side, foreldrene til faren er døde, og min mor er svært ressurssvak. Den nye svigerfamilien holdt mine barn utenfor fra dag 1. Det var ikke så mye mangelen på gaver for min del, det var sammenkomster og familieselskap som mine barn ikke var invitert til. Feks. så inviterte min samboers foreldre meg, min samboer og hans barn på hytta. Ikke et ord om mine barn. Skulle de være hjemme alene da eller? Endte med at samboer dro med sine barn og jeg nektet å være med. De hadde også tradisjon på juleverksted hjemme hos samboerens foreldre med alle barnebarna. Samboers barn dro, mine måtte være hjemme.

Når familien til samboer kom på besøk til oss, så overøste de samboers barn med oppmerksomhet og interesse. Mine barn var usynlige.

Det endte med at jeg sa i fra, men fikk null forståelse fra svigerfamilien. "Heldigvis" endte forholdet mellom meg og samboeren, ikke bare på grunn av konfliktene med familien, men det var også med i avgjørelsen. Ingen barn skal være nødt til å vokse opp og føle seg mindreverdige.

Anonym poster: 5bddb7fa15d7108c8f505b56d1e4a199