Dårlig stemning...

[Gjest Gjest]

Min samboer gjennom 15 år og 2 barn har, etter en bagatellmessig "diskusjon" som eskalerte til ordkrig (fra han) på selve julaften, bestemt seg for å lage så dårlig stemning som bare han kan ved å (i kjent stil) furte som en drittunge... Ignorerer meg, gadd ikke takke for julegavene, småsur mot ungene, småspydig mot meg.. han lager kort og godt vanvittig dårlig stemning...

Jeg "kom til skade for" å mase om at han skulle komme seg opp av sofaen å hjelpe til med ting som måtte gjøres på julaften...Han hadde nok gjort det han skulle til slutt, men jeg fikser ikke å se at han ligger og sover på sofaen mens jeg stresser rundt før vi skal noe... Ender ofte med at jeg gjør ting han burde ha gjort fordi jeg ikke gidder å vente på at han skal ligge ferdig... Dermed "straffes" jeg med furting nå på 3.dagen og stemningen er til å ta og føle på. Jeg tenker hvor inni he...te...barnslig det er mulig å være... Og for hvilken grunn?? At jeg våget å mase på han!? Det er bare en person som tar ting så vanvittig for gitt som tør å oppføre seg på denne måten....

Jeg pleier å vente til det går over av seg selv, men har nå kommet til et punkt hvor jeg leter etter måter å sette en fullstendig bråstopp for denne syke oppførselen - for godt! Vi har til vanlig et stabilt og godt samliv hvor vi samarbeider godt om barna og ting som må gjøres, og vi krangler meget sjeldent. Han er i det store og hele både en god mann og en bra far, men om jeg på en eller annen måte gjør han forbanna - feks ved å mase - så oppfører han seg som den største drittsekken du kan forestille deg.. Blir helt syk i mine øyne... Sier stygge, usaklige ting som ikke kan trekkes tilbake, gjerne foran ungene.... Gjennom flere slike "episoder" er resultatet at jeg sjeldent konfronterer han med ting som han fortjener å bli kritisert for (derav sjeldent krangling). Jeg vet hvor umodent han tillater seg å reagere, og jeg vil ikke at ungene skal oppleve faren sin sånn. Dessuten orker jeg ikke "straffen" som følger i form av furting...

De som kjenner meg vet at jeg er både sterk og selvstendig, og lar meg sjeldent plukke på nesa. Før vi fikk barn gikk jeg ikke av veien for en dritt hvis jeg mente at det var grunnlag for en diskusjon. Men pga ungene har jeg roet meg betraktelig og velger nå å styre unna disse egentlig bagatellmessige situasjonene som eskalerer så vanvittig...Gjør heller ting selv istedet for å mase på han... ...Ungene skal få slippe å høre at faren - i mangel av et mer intellektuellt ordforråd - kaller moren "tjukk i hue"...

Hvordan kan jeg vise han at jeg overhodet ikke tolererer disse "situasjonene"??

[AnonymBruker]

Å, gud. Det kunne vært meg som skrev dette her. Ble sur stemning her også pga samme type mann. Jeg stod på hodet og laget jul til HANS foreldre, søsken og onkelbarn. Jeg handlet inn alt, pyntet alt, vasket alt, handlet alle gaver og laget all maten ALENE. Fikk ikke hjelp med juletre engang Jeg var meget sur selv på julaften og bjeffet nok mer enn normalt. Jeg blir så lei meg når noen ikke gidder å bry seg. Det syke her er at jeg får kjeft uansett om jeg gjør det eller ikke. Er så lei kjefting og surt hus at noe må gjøres ja. Beklager har ingen råd, men håper alltid det beste.

Anonym poster: 26944ae55fdb4e1e714ab24ae0c66598

[I Grosny]

Hvordan kan jeg vise han at jeg overhodet ikke tolererer disse "situasjonene"??

Du kan begynne med å si fra stille og rolig at slik surhetsforgiftning er uakseptabelt, og be han slutte med det. Si at du ønsker å leve ett ok familieliv, og det forutsetter ett minimum av folkeskikk.

Så kan du følge opp med at han trenger å lære en bedre kommunikasjon, og derfor bør dere melde dere på ett samlivskurs.

[Gjest Gjest]

Hadde det enda vært så enkelt, så hadde jo ingen hatt problemer, A-kjendis... Jeg har, både fattet og reflektert, fortalt han hvor dårlig gjort og umodent det er å ødelegge familielivet over den tiden det måtte passe for han pga en bagatell ...han forstår at det går utover alle, det er jo nettopp sånn han ønsker å straffe meg...

Når en far kaller moren "tjukk i hue" foran skolebarn så sier det litt om hvor vi er sånn rent kommunikasjonsmessig, og det har jeg også fortalt han... Men hva gjør man når mannen allikevel tillater seg å oppføre seg sånn, rett og slett fordi han kan! Jeg har ingen sterke virkemidler å bruke, og det er det som er mitt svakeste punkt! Vi har som sagt til vanlig et bra liv, men jeg vil disse situasjonen til livs! Jeg vil ikke lenger tillate han å oppføre seg akkurat som det passer for han! Så hva gjør jeg? Flytter man ut for å skremme han og for å sette et eksempel, og drar med ungene på lasset? Tror ikke det... Hvilke virkemiddel bruker man?

[AnonymBruker]

Hadde det enda vært så enkelt, så hadde jo ingen hatt problemer, A-kjendis... Jeg har, både fattet og reflektert, fortalt han hvor dårlig gjort og umodent det er å ødelegge familielivet over den tiden det måtte passe for han pga en bagatell ...han forstår at det går utover alle, det er jo nettopp sånn han ønsker å straffe meg...

Når en far kaller moren "tjukk i hue" foran skolebarn så sier det litt om hvor vi er sånn rent kommunikasjonsmessig, og det har jeg også fortalt han... Men hva gjør man når mannen allikevel tillater seg å oppføre seg sånn, rett og slett fordi han kan! Jeg har ingen sterke virkemidler å bruke, og det er det som er mitt svakeste punkt! Vi har som sagt til vanlig et bra liv, men jeg vil disse situasjonen til livs! Jeg vil ikke lenger tillate han å oppføre seg akkurat som det passer for han! Så hva gjør jeg? Flytter man ut for å skremme han og for å sette et eksempel, og drar med ungene på lasset? Tror ikke det... Hvilke virkemiddel bruker man?

Du forteller han at slik oppførsel ikke er tolerert foran egne unger, og at du alt har tatt kontakt med barnevernstjenesten/lavterskel psykiatri i kommunen for å få bukt med problemet en gang for alle. Selvsagt etter at du har kontaktet nevnte instanser. De har hjelp for foreldre som kjører seg litt ut, ikke bare høyterskel tilbud for familier som trenger avlastning/fosterhjem, så bare ring og hør (de har garantert hørt alt før).

Anonym poster: 5456a2dba45d620a0fd10eeefeb6dbde

[Havbris]

Si at du kontakter et familievernkontgor til uken og han skal være med. Ingen vits å kjefte og latterliggjøre. Du ser jo at den medisinen ikke virker. Det å snakke sammen med en tredje person tilstede kan tvinge han til å skjerpe seg. Han trenger å høre at straffemetoder som silent treatment og ufin ordbruk ikke hører hjemme i et forhold. Og det å snakke ufint om deg med barna til stede er uhørt.

Og dere trenger muligens å jobbe med kommunikasjonen mellom dere. Det er sikkert flere nyanser her, og sikkert minst en versjon av dette. Men start på familievernkontoret.

[Steinar40]

Bestefaren min furtet visstnok i 3 uker overfor kone og unger når kona sa noe han ikke likte.

Dette skjedde regelmessig. Glad jeg aldri opplevde det selv.