Jobben ringer og sender meldinger heeele tiden...

[AnonymBruker]

Jeg er student og jobber deltid annenhver helg, i tillegg til at jeg tar på meg ekstravakter innimellom.

Det er mye mangel på folk, og jobben ringer meg flere ganger om dagen og sender opp til 3-4 meldinger hver dag med spørsmål om jeg kan gå ekstra vakter.

Når de ringer føler jeg at jeg må svare telefonen, siden det faktisk kan være noe annet som er viktig. Og når jeg sier nei til å ta vakter blir de sure (spørs hvem som ringer). Jeg føler jeg må ha en unnskyldning for hver gang jeg sier nei til en vakt.

Ble spurt om å bytte fra kveldsvakt til morgenvakt i morgen, men dette passer egentlig ikke for meg. For det første liker jeg ikke å jobbe morgenvakter i ukedagene, og for det andre har jeg andre planer på dagen i morgen.

De ville også at jeg skulle jobbe i kveld, men jeg trenger virkelig en fridag!

Jeg var ferdig med eksamener rett før jul, og har jobbet alle dager utenom julaften siden det. Skal jobbe mye frem til studiene begynner igjen. I tillegg har jeg to små barn å ta meg av, og massevis av husarbeid jeg skulle ha gjort.

Hva skal jeg gjøre? Vi har et system der vi kan sette oss opp på alle ledige vakter vi ønsker, og jeg har gjort dette og sagt at det er de dagene jeg har mulighet. Allikevel driver de og ringer dag ut og dag inn, og får meg til å gå rundt med konstant dårlig samvittighet...

Anonym poster: ad11ddbe6cffe824dca52c0ee3bbae50

[Chloe-]

Åh, jeg jobbet også på en sånn arbeidsplass. Skikkelig irriterende å gå rundt med dårlig samvittighet hele tiden fordi man ikke tar dagens ekstra-ekstra-sisteliten-vakt.

Og når jeg strakk meg lengre enn langt for å ombooke andre planer, så jeg kunne jobbe, var det ikke en eneste takk å få. Det var liksom en selvfølge.

Jeg tok det opp med tillitsvalgte tilslutt. Var visst flere som hadde sagt ifra. Samlet ga vi beskjed om at vi trengte flere folk, så det ble mindre press på hver enkelt.

(Enden på visa var at vi fikk så mange nye ansatte at det knapt var vakter igjen. Hrmf.)

[AnonymBruker]

Da ber du den i telefonen som blir sur rulle inn tunga og si at frekkheter mot deg blir tatt opp med sjefen.

Anonym poster: 7706c42b29b269ec7619e543efd0d8ce

[appelsinjuice]

1) Slutt å ta telefonen dersom du ikke kan/vil jobbe.

2) Sender de tekstmelding, enten ikke svar eller svar at du dessverre har planer.

3) Ikke ha dårlig samvittighet for å si nei, de spør garantert flere samtidig som de tekster/ringer deg. Du er ikke den eneste som sier nei.

4) (Og dette er viktig å merke seg) Hvis du sier nei ofte, så kommer de til å slutte å spørre, så hvis du vil beholde ekstravaktene så bør du si ja når det passer seg slik.

[Strixvaria]

Vet om flere som har samme problemet, og jeg har også opplevd det samme. Selv på dager hvor jobben har fått beskjed om at "da er jeg ikke hjemme", "på fredag har jeg planer", eller at det på andre måter er uaktuelt å jobbe, tikker det inn meldinger og anrop, og de forsøker å guilte en til å jobbe. Da er det "ååå, Mari har blitt syk", eller "det er såååå mye gjester/kunder her i dag, vi trenger folk!!", eller andre 'argumenter' som liksom skal få meg til å kaste alt jeg har i hendene, avlyse alle mine planer og stille opp asap. Du får ikke noe mer betalt for å gå på jobb i en slik situasjon, og - som Chloe- skriver - så er det ofte man ikke får en takk engang. Det ses liksom på som en selvfølge at man som ekstrahjelp sitter hjemme hver dag og bare venter på at jobben skal ringe. Akkurat som om livet ditt stopper i det du får en bitteliten mini-deltidsstilling eller lignende, og den blir den prioritet nummer én. I don't think so. Hvis de trenger folk til å jobbe 120% så får de ansette folk til det da, og ikke til hver 3. helg og så plutselig komme med at de trenger deg hver dag i 4 uker, som om det var selvsagt at du plutselig kunne, ville og hadde sett for deg å jobbe så mye på så kort varsel..

Jeg skjønner at det er vanskelig når de ringer og sender meldinger, og jeg synes ikke det er noe ålreit å si nei i sånne situasjoner selv, samtidig som jeg blir litt irritert når de VET at jeg ikke kan jobbe, men det er faktisk helt greit å si at "jeg er ansatt som ekstrahjelp hos dere, og jeg har satt opp de dagene jeg kan jobbe, og jobber veldig gjerne de dagene, (og kanskje noen flere dersom jeg får forespørsel noen dager i forveien), men jeg kan faktisk ikke bare avlyse alle mine avtaler fordi dere nå finner ut at dere burde hatt mange flere på jobb i dag og i morgen." Du kan også si at "i dag kan jeg ikke, for jeg har planer, men hvis dere tror at dere trenger noen til uka, så kan jeg gjerne jobbe på tirsdag, men da må jeg få beskjed nå" - liksom kompromissere litt, så du ikke mister vaktene og de slutter å ringe til deg fordi du alltid sier nei. Men det er greit å si nei når man ikke kan, og når varselet er for kort.

[AnonymBruker]

Derfor sluttet jeg i helsevesenet og fikk meg dagjobb med fri hver helg og røde dager. NYDELIG. Ble også nedringt døgnet rundt. Jeg kunne egentlig ha flyttet inn der og jobbet 24/7 Man hadde liksom ikke et liv som barnløs, trodde de. Ble andre boller da jeg fikk mann, barn og hus. Jobber aldri 100% mer så lenge jeg er småbarns mamma.

Anonym poster: 75fd710c2026016cd1fe90c4543ea3a5

[Gjest annemor30]

Har du fast jobb der? Du kan isåfall blir beordret hvis du tar tlf. Svarer du på meldinger gjør du deg også tilgjengelig for sjefen. Men det er regler for beordring da;) Svar nei på meldinger og ikke ta tlf når den ringer.

[Miah]

Jeg har til tider samme problemet med jobben min, men etter erfaring vet jeg at de ofte kontakter meg først siden jeg ofte sier ja og ikke har lang vei til jobben. Om noen plutselig blir syke er det dermed lett å få tak i meg raskt. Jeg ska ja til alt i begynnelsen, men nå har jeg begynt å si litt nei også. Det er lettest når sjefen sender melding å finne på en unnskyldning, f.eks. at jeg er i forelesning eller allerede har andre planer. Ofte har man ikke en særlig god unnskyldning - litt fri er alt man trenger. Og det er helt greit.

Vi har nå fått et par nye ansatte siden folk til slutt ikke ønsket å ta så mange ekstra vakter, og det er jeg glad for. Jeg har fortsatt mine faste vakter, og får til tider en telefon eller melding om jeg ikke vil ha en ekstra vakt. Er slik det burde være, ikke 3 - 4 meldinger hver eneste dag.

Prøv å "lur inn" et lite tips om at det kanskje kan være lurt å ansette flere, da folk blir utslitt av å jobbe veldig mye. Sykemeldte ansatte er ikke akkurat særlig ønskelig...

[AnonymBruker]

Har du fast jobb der? Du kan isåfall blir beordret hvis du tar tlf. Svarer du på meldinger gjør du deg også tilgjengelig for sjefen. Men det er regler for beordring da;) Svar nei på meldinger og ikke ta tlf når den ringer.

Det skal svært mye til for å beordre, det misbrukes desverre mye i helsevesenet.

Mangel på barnepass er grunn til å si nei, drukket alkohol en annen.

Anonym poster: 78df3373036468c094c91d79636700c9

[hittah]

Jeg ser ingen grunn til å oppgi grunnen til avslag, så lenge du ikke har en fastsagt (faste vakter) vakt. Jeg jobber selv i helsevesenet, og har måttet takke nei til vakter flere ganger. De fleste gangene har jeg takket nei uten å "forklare hvorfor". Hvorfor forklare forresten??! Kan du ikke, så kan du ikke. Jobben har ingen krav på å få vite hvorfor så lenge du ikke kan. (så lenge du ikke har en fast vakt).

[Gjest Darthoven]

Beklager å si det, men dette er typisk kvinner. Det er da ikke hverken noe problem eller noe å bli stresset/få dårlig samvittighet over. Jeg har 75% stilling og i blandt kan jeg ta ekstravakter. Jobben ringer ofte og spør, og kan jeg/har lyst/trenger mer penger så sier jeg ja. Har jeg ikke lyst/trenger ikke mer penger/kan ikke, så sier jeg beklager jeg kan ikke. Det er da ingen som spør HVORFOR jeg ikke kan. Det hadde jeg i så fall opplevd som utrolig frekt og svart at det ikke er din business hva jeg skal og ikke skal.

Jeg har en fast stilling, og den plikter jeg å møte opp på med mindre jeg er syk. Alt ut over det har jeg null ansvar for rent juridisk. Men jeg kan selvfølgelig falle for smiger og "trygling" dersom det virkelig er krise, og det ikke skjer for ofte.

[AnonymBruker]

Det skal svært mye til for å beordre, det misbrukes desverre mye i helsevesenet.

Mangel på barnepass er grunn til å si nei, drukket alkohol en annen.

Anonym poster: 78df3373036468c094c91d79636700c9

Har jobbet i helsevesnet i 10 år og aldri opplevd å bli beordret på jobb. Først og fremst så er det avdelingsleder som må beordre seg selv på jobb, deretter er det de i størst stilling. Man kan f.eks ikke beordre en som kun er ekstravakt på jobb (som ikke har fast stilling). De med små stillinger blir sjeldent eller aldri beordret heller.

Anonym poster: dfaee173e634818ad07a6624f4ab2e31

[AnonymBruker]

Hvor er det du jobber hen? i butikk, helsevesenet eller annet ?

Anonym poster: 84c719193a7688d651706f6f903c596c

[AnonymBruker]

Hvor er det du jobber hen? i butikk, helsevesenet eller annet ?

Anonym poster: 84c719193a7688d651706f6f903c596c

Anonym poster: 84c719193a7688d651706f6f903c596c

[AnonymBruker]

Jeg er student og jobber deltid annenhver helg, i tillegg til at jeg tar på meg ekstravakter innimellom.

Det er mye mangel på folk, og jobben ringer meg flere ganger om dagen og sender opp til 3-4 meldinger hver dag med spørsmål om jeg kan gå ekstra vakter.

Når de ringer føler jeg at jeg må svare telefonen, siden det faktisk kan være noe annet som er viktig. Og når jeg sier nei til å ta vakter blir de sure (spørs hvem som ringer). Jeg føler jeg må ha en unnskyldning for hver gang jeg sier nei til en vakt.

Ble spurt om å bytte fra kveldsvakt til morgenvakt i morgen, men dette passer egentlig ikke for meg. For det første liker jeg ikke å jobbe morgenvakter i ukedagene, og for det andre har jeg andre planer på dagen i morgen.

De ville også at jeg skulle jobbe i kveld, men jeg trenger virkelig en fridag!

Jeg var ferdig med eksamener rett før jul, og har jobbet alle dager utenom julaften siden det. Skal jobbe mye frem til studiene begynner igjen. I tillegg har jeg to små barn å ta meg av, og massevis av husarbeid jeg skulle ha gjort.

Hva skal jeg gjøre? Vi har et system der vi kan sette oss opp på alle ledige vakter vi ønsker, og jeg har gjort dette og sagt at det er de dagene jeg har mulighet. Allikevel driver de og ringer dag ut og dag inn, og får meg til å gå rundt med konstant dårlig samvittighet...

Anonym poster: ad11ddbe6cffe824dca52c0ee3bbae50

Herregud som slike holdninger som dette her provoserer meg...

Du vil ikke jobbe på morgenen for du ikke "liker det"? Det er få som liker å måtte stå opp klokken 7 om morgenen for å rekke jobben, men guess what; Sånn er livet - sånn er det å ha en jobb.

En annen ting som provoserer meg er den selvpåførte dårlige samvittigheten; "jeg føler at jeg må"...Er det noen som sier at du må? Hvis man ikke kan så svarer man; "Beklager, men jeg har ikke mulighet til det! Håper det ordner seg."

Jeg har selv jobbet deltid da jeg tok mastergraden min og hadde viktige forelesninger å møte opp på. På listen satte jeg opp dager der jeg IKKE kunne jobbe, likevel så fikk jeg ofte meldinger om jeg hadde mulighet å ta ekstravakter de dagene. Noen ganger sa jeg at jeg ikke kunne det, men ofte så tok jeg de pga. 1. De dagene som jeg tok meg fri på som 'lesedager' fant jeg ut at jeg like så godt kunne jobbe for å få tankene over på noe annet og 2. noen ganger ble forelesning avlyst/utsatt slik at jeg faktisk kunne møte opp på jobb likevel selv om det sto at jeg ikke kunne på listen.

Jeg jobber med ei som har den samme holdningen som deg, og jeg klarer virkelig ikke av folk som ikke tåler å bli spurt om ekstravakter. Som regel formulerer jeg meg som dette; "Jeg vet du har fri i dag men du har vel kanskje ikke mulighet til å ta vakten min i dag/morgen/onsdag/osv siden det dukket opp noe her". Når hun svarer nei så svarer jeg "Det går greit ".

Likevel så har jeg fått klage på meg pga dette fordi hun "føler seg så stresset av å bli spurt så mye"; ærlig talt så spør jeg ikke henne så ofte, men nok til at hun 'føle seg så stresset'. Det må også nevnes at hver gang hun har spurt om ekstravakter så har jeg tatt de, med mindre det har vært totalt umulig for meg å møte opp (en gang sendte hun melding kl 1 på natten om jeg kunne ta vakten hennes tidlig på morgenen, og jeg gjorde det, selv om jeg hadde planer).

Jeg vet ikke om noe mer hyggelig/"ikke-stressende" måte å spørre henne på, så jeg har sluttet å spørre i det hele tatt og jeg har sluttet å takke ja til å ta hennes vakter.

Jeg mener at hun ikke burde jobbet der i det hele tatt, siden det skal så lite til for å stresse henne ut.

Selv om du står som 'fri' på en timeliste,så har arbeidsgiver rett til å sende melding og spørre deg om du kan møte opp; det å spørre er noe annet enn å beordre. Hva du 'føler' selv noen gang og hva som er realiteten kan være forskjellige ting. Hvis du 'føler' at du blir 'presset' sånn,så kan du 1. Si ifra om dette til arbeidsgiver - for alt du vet så vet ikke arbeidsgiver at du føler deg så 'stresset' av å bli spurt eller 2. slutte og la arbeidsgiver ansette noen andre som passer bedre til jobben.

Anonym poster: 8538d378129b0d1ebad4a71084e761cd

[Gjest annemor30]

Har jobbet i helsevesnet i 10 år og aldri opplevd å bli beordret på jobb. Først og fremst så er det avdelingsleder som må beordre seg selv på jobb, deretter er det de i størst stilling. Man kan f.eks ikke beordre en som kun er ekstravakt på jobb (som ikke har fast stilling). De med små stillinger blir sjeldent eller aldri beordret heller.

Anonym poster: dfaee173e634818ad07a6624f4ab2e31

Avd.kan delegere ut hvem som skal beordres,arb.giver har liste de går etter. Det er kun vakter som er akutt ledige som det kan beordres til ikke en vakt som har vært ledig som ingen ville ha, Det er også regler hvor mange timer i forveien avbudet har kommet for at det skal beordres.