AnonymBruker Skrevet 27. desember 2012 #1 Skrevet 27. desember 2012 Jeg sliter så utrolig med dette. gått snart to år og jeg elsker henne enda mer enn før. nå skal det sies at vi har hatt en del sex fra det ble slutt til 4 mnd siden, 1 mnd siden så falt hun innom meg og vi hadde sex igjen. hun vet om alt hva jeg føler , jeg vet jeg er svak, men mener hun burde tenke seg om hvis det er henne som ikke har følelser. kan ikke kutte henne ut heller, pga barn inn i bildet. hun har fortalt meg at jeg er den eneste som hun har elsket, som viste henne virkelig kjærlighet. jeg har prøvd og gått videre, men det går ikke pga de jeg sitter og snakke med er ikke eksen. kun sånn jeg tenker, de har ikke ansiktet, øyne, munnen, håret , kroppen osv. nå har jeg fått høre at hun driver og går videre. dater og sover hos en annen mann. det gjør meg ikke sint, men jeg blir skuffet pga det er ikke lenge siden vi hadde sex. og hun nekter prate om dette. jeg innbiller meg at hun tror gresset er grønnere på andre siden og vil prøve det ut, for så bli skuffet og eventuelt komme tilbake igjen da. men jeg kan ikke ta henne tilbake da. om jeg er hennes første og største kjærlighet, så skal det være unødvendig og må se på gresset på andre siden. samt da vil jeg føle meg som en som er totalt desperat.... uff. skulle ønske man var kald og kynisk. noen ganger.... Anonym poster: 7b2a13ca60b43af303b43f430ad1ddd0
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2012 #2 Skrevet 27. desember 2012 Svar på spørsmål: For meg tok det et sted mellom 8 mndr til 1 år fra jeg flyttet fra min samboer gjennom 9 år, til jeg kunne kjenne at jeg var over ham. Jeg vet ikke helt hva jeg kan si til deg, annet enn at jeg lurer på om du klarer å komme over henne så lenge du fortsatt har henne i livet ditt? For meg var det først når jeg og eksen sluttet å se hverandre og ha noe med hverandre å gjøre at jeg faktisk kom over ham.. Vi startet "bruddprosessen" ca. 1 år før jeg flyttet ut- det var en helt forferdelig tid, og jeg ser nå at det først var etter vi brøt kontakten at helelsesprosessen min startet (selv om det var forferdelig vondt i starten, og jeg føkte jeg aldri kom til å klare å overleve det). Da vi hadde kontakt, begynte jeg på en ny sorgprosess for hver gang. Det vil si, hvis du er som jeg, så startet du sin sorgprosess for 1 mnd siden. Det er ikke lenge... Anonym poster: c6e4c84a68ce134c1406c916aed043ea
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2012 #3 Skrevet 27. desember 2012 Svar på spørsmål: For meg tok det et sted mellom 8 mndr til 1 år fra jeg flyttet fra min samboer gjennom 9 år, til jeg kunne kjenne at jeg var over ham. Jeg vet ikke helt hva jeg kan si til deg, annet enn at jeg lurer på om du klarer å komme over henne så lenge du fortsatt har henne i livet ditt? For meg var det først når jeg og eksen sluttet å se hverandre og ha noe med hverandre å gjøre at jeg faktisk kom over ham.. Vi startet "bruddprosessen" ca. 1 år før jeg flyttet ut- det var en helt forferdelig tid, og jeg ser nå at det først var etter vi brøt kontakten at helelsesprosessen min startet (selv om det var forferdelig vondt i starten, og jeg føkte jeg aldri kom til å klare å overleve det). Da vi hadde kontakt, begynte jeg på en ny sorgprosess for hver gang. Det vil si, hvis du er som jeg, så startet du sin sorgprosess for 1 mnd siden. Det er ikke lenge... Anonym poster: c6e4c84a68ce134c1406c916aed043ea ligger nok noe der at for hver gang vi møttes så startet man helt på nytt, med sorgen. tro meg jeg skulle ønske jeg kunne kuttet henne ut, men barn inn i bildet. det kan man ikke da vettu... man har jo testet ulike ting for å prøve. blant annet det med dating, ons er jeg ikke fan av, men så desperat var jeg at det og testet jeg. funka dårlig ble bae kvalm. jeg er bare redd for at hun skal komme om 1 år eller 5 år. og angre. og vil tilbake. for jeg har jo fortalt henne om jeg skal inn i ett forhold igjen så da er det husbygging og gifte seg som teller. lei singel livet, lei små flørter osv. Anonym poster: 3c845f662c3a1ede35711683edfbd357
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2012 #4 Skrevet 27. desember 2012 Ca. en uke tok det meg, gjelder å være litt rasjonell og bruke hodet i blant. Mange fisker i sjøen, ingen manko på single kvinner/menn i dette landet. Anonym poster: 766a607621d66279acee3af66e972bc6
Jolene Skrevet 27. desember 2012 #5 Skrevet 27. desember 2012 Halvannen uke, vi hadde vært sammen i 2 1/2 år og samboere. Hadde hatt sex innimellom til jeg ble sammen med min nåværende. Ser ingen vits i å kaste bort masse tid over en som ikke ville ha meg. Det fortjener ikke vedkommende.
Gjest Mia Skrevet 27. desember 2012 #6 Skrevet 27. desember 2012 Du burde slutte å være med henne. Her brukte jeg ganske kort tid, men det var kanskje fordi kjærlighetssorgen allerede hadde vært, før det ble slutt. Det hadde vært fram og tilbake nesten siden vi ble i lag. Vi hadde en veldig spesiell kjemi, om jeg kan kalle det det, men ingenting annet fungerte. Så reiste han bort i noen uker, hvor jeg satt hjemme alene igjen i leiligheten. Og da gikk det opp for meg at jeg hadde det mye bedre uten han. Det ble slutt dagen etter han kom hjem. Når han var borte fikk jeg klarnet tankene mine. Vi hadde virkelig et elendig forhold, og jeg er evig takknemlig for at det ble slutt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå