AnonymBruker Skrevet 26. desember 2012 #1 Skrevet 26. desember 2012 Vi ble kjent med hverandre for nesten 7 år siden via felles bekjente. Hun har støttet meg i tykt og tynt. Trøstet meg når jeg har vært lei meg og grått. Støttet meg når livet har vært for hardt. Vist meg godhet og kjærlighet når jeg har trengt dette. Vist forståelse og tålmodighet når jeg ikke har vært meg selv. Hun forventer ingenting annet tilbake enn at jeg ser til at hun har det godt. Det siste året har forholdet mellom oss to blitt veldig sterkt. For en tid tilbake måtte jeg reise bort fra henne. Hun gråt de 2 første nettene og mistet etterhvert matlysten. Da jeg kom tilbake så hun trist og redusert ut, men hun kom seg fort i mitt selskap. Hun kan ligge i armkroken min og snorke meg inn i øret. Hun følger meg der jeg går. Jeg er hele verden for henne og hun er mitt mest dyrebare som jeg verdsetter mer enn noe annet. Hun lever i kun 5-6 år til. Hun har 4 bein, hale, heter Tina og sier voff! Hvis jeg kan finne ekte kjærlighet hos en hund, så burde jeg også klare det hos et menneske. Hold håpet oppe, for en dag finner du også kjærligheten ;-). Anonym poster: 8d3185719f9c1944ba4c799f943fbbc0 14
Tina87 Skrevet 26. desember 2012 #3 Skrevet 26. desember 2012 Haha... Så god!!! en hund, er mennesket beste venn!! er der uansett for deg - og er du sur - kommer de logrende:) ikke er de langsint heller:)
AnonymBruker Skrevet 26. desember 2012 #4 Skrevet 26. desember 2012 Hun overfaller meg av glede hver gang jeg kommer hjem, om jeg så bare har vært borte i en halvtime. Hun takker meg for maten hver dag. Hun kaster seg over meg av glede hver gang jeg spør om vi skal gå tur. Dvs. daglig. Jeg synes jeg er heldig. Menneskets beste venn, indeed! Mest sannsynlig kommer hun til å leve i 5-6 år til, som nevnt. Jeg blir trist hver gang jeg tenker på det, selv om jeg vet at dette er livets gang. Ingenting varer evig. Verdsett og ta vare på det dere har. En dag har dere det ikke lenger. Synd hvis man først da forstår hva man faktisk hadde. Anonym poster: 8d3185719f9c1944ba4c799f943fbbc0 2
momo Skrevet 26. desember 2012 #5 Skrevet 26. desember 2012 Utrolig fin historie. Og alle som har opplevd ekte kjærlighet, selv om man har mistet den igjen, bør uansett være veldig glade for at de faktisk har fått oppleve det. Og forhåpentligvis får oppleve det igjen. 3
Gjest Svampebob1 Skrevet 27. desember 2012 #6 Skrevet 27. desember 2012 Utrolig fin historie. Og alle som har opplevd ekte kjærlighet, selv om man har mistet den igjen, bør uansett være veldig glade for at de faktisk har fått oppleve det. Og forhåpentligvis får oppleve det igjen. Tenker det samme selv. Tror mange som er her inne har det kjipt som en følge av et brudd o.l. Viktig å ta tiden til hjelp så man får hentet seg inn igjen før man går inn i noe nytt. En hund er ypperlig som substitutt for en nærmest kjærlighetsfri hverdag. Passer på å gi henne minst ett suss daglig (hun adlyder kommandoen "suss", til info ;-)). 1
Petra75 Skrevet 27. desember 2012 #7 Skrevet 27. desember 2012 Åh, du fikk meg til å savne vesla mi som er hos faren sin...
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2012 #8 Skrevet 27. desember 2012 Historiens moral: Hunder > Menn Anonym poster: 27685b76679eda338c6eba1a92378f50
Knirke Skrevet 27. desember 2012 #9 Skrevet 27. desember 2012 Det er sannsynligvis det nærmeste man kommer ja...
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2012 #10 Skrevet 28. desember 2012 Historiens moral: Hunder > Menn Anonym poster: 27685b76679eda338c6eba1a92378f50 Hund > Kvinner Jeg har utovertiss og ikke innovertiss :-) Anonym poster: 8d3185719f9c1944ba4c799f943fbbc0
Gjest 82girl Skrevet 28. desember 2012 #11 Skrevet 28. desember 2012 Hund er bedre enn folk på mange mange måter
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2012 #12 Skrevet 28. desember 2012 Hund er bedre enn mannfolk på mange mange måter Anonym poster: 27685b76679eda338c6eba1a92378f50
Gjest Svampebob1 Skrevet 28. desember 2012 #13 Skrevet 28. desember 2012 Hund er bedre enn folk på mange mange måter Jepp. Hunder trenger ikke dask på rompa for å gjøre som de får beskjed om ;-).
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2012 #14 Skrevet 28. desember 2012 Sånn litt ot: Er det bare hos meg det skurrer om man elsker dyr mer enn mennesker bare fordi dyr ikke sier imot?? Anonym poster: f6bdb3f9e7f66ee11c1896baf6c7204a 1
Gjest Gaea Skrevet 28. desember 2012 #15 Skrevet 28. desember 2012 Sånn litt ot: Er det bare hos meg det skurrer om man elsker dyr mer enn mennesker bare fordi dyr ikke sier imot?? Anonym poster: f6bdb3f9e7f66ee11c1896baf6c7204a Vet ikke helt hvor du har fått det fra, men det er ikke slik jeg oppfatter det. Man elsker gjerne dyret sitt fordi de har en evne til å bare levet i nuet, dvs de er hverken sure eller sinte for noe som har skjedd tidligere - og de er alltid der for deg. En glad, kjærlighetsfull støtte, rett og slett. For meg er det nok enkelte mennesker som betyr mer for meg enn mine dyr, men det er virkelig få.
Thalassos Skrevet 28. desember 2012 #16 Skrevet 28. desember 2012 Fikk helt frysninger jeg.. Nyt tiden, det er en venn for livet, selv når hun dessverre går bort. Min aller beste venn, Bambi, ble en gammel dame (full av kreft på slutten ), og selv om det er 8 år siden hun gikk bort, tenker jeg ofte på henne, og alt hun ga meg. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå