Står dere foreldre sammen for barn etter et samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan dere foreldre samarbeider etter et samlivsbrudd når det er spesielle ting med barnet. Har det noe med samværsbrøk? Er den andre forelderen en du kan lene deg til og kjemper sammen med når det gjelder felles barn?

Personlig så har jeg opplevd at ansvaret har blitt dyttet over på meg. Far stiller opp dersom det passer ham og så lenge det passer ham. Jeg har hovedomsorgen. Far ønsker ikke 50/50, men følger opp samvær som er annenhver helg og en dag i uka. Kan godt avlyse dersom det passer ham, men det skjer ikke ofte. Jeg informerer og inkluderer på alle mulige måter.

Jeg har hatt alvorlig sykt barn. Far stiller opp noe, men ikke over lenger tid. Da blir det mitt "problem". Jeg skulle ønske at vi dro lasset sammen for vårt barn. Er det to som er genuint interessert så er det jo oss to. Jeg trenger noen å lene meg til når det blir for tøft i forhold til barn, men det har jeg ikke. Ikke noen jeg vet er der, men som stiller opp når det passer ham.

Derfor så spør jeg om hvordan dere andre opplever det å ha et felles ansvar for barn. Jobber dere sammen for barnets beste? Vet du at ved tøffe tak vedr. barnet så er du ikke alene?

Anonym poster: 8a61f3109a7df9b98cbaba01ec0a1f10

[Gjest Gjest]

Nei. Jeg fikk ALT og han forlangte at jeg skulle stå på pinne og rydde problemer av veien for han i tillegg. Så han kunne pleie den nye dama og forholdet til henne..

[smilo]

Ja vi står sammen. Men vi har et godt forhold oss imellom, og vi har ungene 50/50. Vet ikke om det har noe å si.

Når det er sagt så kan jeg også nevne at jeg hadde det ansvaret alene når vi var gift. Han hadde ikke tid/orket ikke/gadd ikke stille opp da, men etter jeg flyttet har han virkelig endret seg

[AnonymBruker]

Ja det gjør vi,samarbeider mye bedre nå en da vi var gift.Når vi bestemte at vi skulle gå fra hverandre,lovde vi hverandre at uansett konflikter mellom oss så skulle barna skjermes og settes først.Og dette har vi heldigvis klart nå i mange år.Vi har 50/50 og det fungerer utmerket for barna og oss som foreldre.

Anonym poster: 0c8d4810a773d3c36687d07b84d6f7c2

[Sign]

Når det gjelder selve samværet fungerer det godt. Jeg har hovedomsorgen og faren har x antall dager hver måned. Plan for samvær er utarbeidet av oss sammen og fungerer veldig bra. Når han har ungene har han selvsagt ansvaret for dem når det gjelder oppfølging skole, fritidsaktiviteter etc. Det fungerer ganske bra. Litt slurvete når det gjelder oppfølging av lekser, prøver, innleveringer og slikt.

Det er likevel jeg som får utfordringene når det er noe spesielt som for eksempel bursdager som er på hans dager. Da må jeg ordne med gave før ungene drar til han, det er visst vanskelig for han å dra på byen og kjøpe gave. Samme hvis han får utfordringer i forhold til jobb når han har ungene, har bare forventer at jeg tar dem ekstra, han spør ikke om det går greit. Det hender jo at jeg får slike utfordringer, men da spør jeg han om han kan hjelpe. Også når det gjelder tannlegtime, legetime osv, da blir det min jobb å ta det selv om ungene er hos han.

Dette er bagateller i forhold til hvordan det var rett etter bruddet, så jeg gidder ikke irritere meg over det engang.