Jeg er perfeksjonist - alt skal være perfekt hjemme - hvordan skal jeg kunne leve sammen med en partner?

[Gjest Gjest]

Jeg er perfeksjonist, alt skal være perfekt hjemme:

- Møbler skal stå perfekt i stua

- Det skal være reint

- Kjempe redd for å få merker på møblene

- Det skal rett og slett være et designhjem

- Alle klær skal være perfekte, sjekker klær for løse tråder

- Henger meg opp i små merker på interiør

Hvordan skal jeg klare å slippe opp for denne perfeksjonismen? Hordan skal jeg klare å leve sammen med en partner som ikke er perfeksjoist, jeg kommer til å få helt noia når partner tar med seg ting som ikke er "perfekte"

Alle råd mottas med stor taknemlighet

[Løvetanten]

OCD.

Det fins hjelp å få. Seriøst ment.

[-Jiinxs-]

Få hjelp eller finn deg en mann som også er perfeksjonist.

Endret 26. desember 2012 av -Leon-

[smilo]

En kjæreste som er perfeksjonist kan jo være en mulighet. Men du bør i det minste ikke vurdere barn før du er over perfeksjonismen. For de kommer med møkkete fingre alle steder, leker på gulvet, mat i håret og på klærne både sine og dine osv

[Løvetanten]

Få hjelp eller finn deg en mann som også er perfeksjonist.

Haha, skal godt gjøre å finne en som obsesser på akkurat samme ting.

[-Jiinxs-]

Haha, skal godt gjøre å finne en som obsesser på akkurat samme ting.

Vet jo aldri

[AnonymBruker]

Akkurat sånn vi hadde det i garden.

Anonym poster: e1c61e482f5011542a36de4be42084e4

[Gjest Elissima]

Du burde søke hjelp, seriøst. Moren til venninna mi er sånn. Hun burde aldri hatt barn. Da venninnen min + broren hennes var små fikk de konstant kjeft når de hadde sølt noe på klærne sine eller sølt smuler på gulvet. Begge sliter litt psykisk i dag. Greit å ville ha det rent og ryddig men dette er bare sykt.

[Løvetanten]

Vet jo aldri

Kanskje det er en god ting? Kanskje det blir resonans?

[Tunika]

Elizabeth Gummesson har skrevet en bra bok, "Du er god nok". Hun forteller om hvordan hun sluttet å være perfeksjonist da hun holdt på å slite seg til døde. Intervju med henne i Dagbladet.

[Gjest Gjest]

Særbo? Jeg har/har hatt en partner med OCD (ikke så ekstremt som du beskriver her), og det er greit i korte perioder. Men stort mer enn en ukes tid hos han og jeg er utslitt.

[Gjest Evans]

Det går seg til!

Hun jeg er sammen med er veldig lik deg, men vi har etter hvert funnet en fin middelvei som fungerer for oss begge.

I starten hadde hun litt noia, men etter hvert ble hun vant med at vi var to og at jeg ikke klarte å være like perfeksjonist som henne.

Er du glad nok i et menneske klarer du som regel å se bort i fra disse 'feilene' som vi 'vanlige' har, og det går seg til

Hvis ikke; søk hjelp! Sikkert masse god hjelp der ute å få

[Elizia]

Kommer jo an på hvor dypt dette sitter i deg. Er det sånn at du får helt noja dersom du får et merke på et møbel, noen tramper inn med skitne sko på gulvet e.l og blir helt hysterisk og urolig, kan du nok trenge hjelp før du innleder et forhold der det kan bli snakk om samboerskap. Eller så kan dere jo leve særbo og være hjemme hos din partner det meste av tiden slik at ditt hjem ikke blir "ødelagt". Hvis du derimot "foretrekker" at du har det fint og ordentlig hjemme, og er bekymret for hvordan en partner vil påvirke din livsstil, bør du ta det opp med han om begge må jobbe med det.

Jeg kan oppfattes som rotete av meg, har et levende hus med to små, viltre barn og hvor det ligger leker, bøker o.l litt overalt- men det er rent. Min nye kjæreste er overpertentlig, alt på sin plass, rent og ryddig. vennene hans tuller med at måten å få han oppbrakt på er å kaste et par smuler på gulvet hans . Jeg har ikke prøvd det enda... Men selvfølgelig bekymrer det meg litt at han kanskje etterhvert ikke ser meg som en fremtidlig samboer siden vi er så ulike. Men jeg er 40+ og trives som jeg har det, så særbo blir isåfall et alternativ