Avlivet hund som beit, noen flere?

[Gjest Raggy]

Dette er kanskje et litt tabubelagt emne men jeg vil gjerne lufte det litt.

Vi så oss nødt til, etter at hunden vår har hatt flere utfall med biting å avlive den. Det er utrolig trist fordi vi var så glad i hunden, nå er den borte for alltid å jeg vil aller helst bara dra tilbake til dyrlegen å hente den igjen. Det å miste en hund er jammen meg vondt....

Vår hund hadde en trist forhistorie der den ble misshandlet før vi fikk den. Etter mange år med jobbing og gode intensjoner måtte vi gi opp. Hunden beit et barn så da følte vi at grensen var nådd.

Jeg sitter nå å diskuterer frem og tilbake med meg selv, hva kunne vi gjort, hva gjorde vi feil, var det rett å avlive... Følelsen av at vi sviktet er stor og det er jo på et vis sannheten også for bittet skjedde i et ubevoktet øyeblikk, et øyeblikk det ikke går ann å forandre nå.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om denne hunden, men i korte trekk så var det slik at vi ikke klarte å stabilisere hunden, den hadde en sterk skepsis til folk og voktet konstant, alltid med frykt i øynene og en lut holdning. På et vis så fungerte hunden godt hos oss og vi fikk noen gode år, men den skepsisen og angsten hunden hadde var liksom umulig å få vekk.

I utgangspunktet så skulle vi nok aldri ha tatt til oss denne hunden, men når vi fikk den og så hvordan den hadde det så slo jo automatisk motivasjonen for å få dette til inn, å aldri i verden om vi hadde sendt hunden tilbake dit den kom fra. Adfersdekspert ble engasjert, hunden fikk gode rutiner og masse omsorg og etterhvert ble livet ganske så ok. Ja bortsett fra at hunden alltid var redd og usikker.

Hver dag møtte jeg de usikkre øynene som kikket sånn på meg, alltid det redde blikket uansett..

Nå kjenner jeg at det er så lett å være etterpåklok, vi skulle ha gjort slik og vi skulle ha gjort sånn. Men sannheten er at vi som familie ikke hadde det som var nødvendig for å få til denne hunden rett og slett.

Nå hviler den, nå er den ikke redd lengre, lille krølle er borte.. Tanker om de gode øyeblikkene må få rom tror jeg, det vi fikk til og de øyeblikkene hunden hadde som var gode, for det var jo mange av dem også heldigvis. Men hund som biter, nei det er vanskelig, den har bitt før og vi lagde oss en god og rasjonell forklaring på hvorfor det skjedde og trodde virkelig at det skulle gå bra, men det gjorde det ikke..

Hvil i fred lille venn

[Bonito]

Så trist å lese. Men til syvende og sist syntes jeg dere gjorde det rette, også for hunden. Noen er dessverre så skadet at de ikke har muligheten til å leve ett 100% godt liv, og det å gå rundt med konstant frykt for verden må være grusomt. Sannsynligheten er stor for at dere ikke kunne gjort noe annerledes, selv om jeg forstår tanken er der. Men dere gjorde det dere kunne og gav hunden ett så godt liv som mulig til det siste, det er det som teller nå.

Trøsteklem

[Gjest Belle Gunnes]

Ble veldig trist av å lese dette innlegget. Dette kunne vært skrevet av meg

Jeg kommer aldri over dette og jeg er så redd for å skaffe meg en ny hund, for den smerten det var å miste denne hunden, kommer jeg rett og slett ikke over

[Gjest Raggy]

Så trist å lese. Men til syvende og sist syntes jeg dere gjorde det rette, også for hunden. Noen er dessverre så skadet at de ikke har muligheten til å leve ett 100% godt liv, og det å gå rundt med konstant frykt for verden må være grusomt. Sannsynligheten er stor for at dere ikke kunne gjort noe annerledes, selv om jeg forstår tanken er der. Men dere gjorde det dere kunne og gav hunden ett så godt liv som mulig til det siste, det er det som teller nå.

Trøsteklem

Takk for gode ord Det gjelder å ikke la den dårlige samvittigheten ta overhånd... Hund som biter barn er svært alvorlig og ikke et problem man må overse. Noen ganger så stinker realiteter....

På en måte er det litt lettelse i det. Det å slippe å se denne redde hunden hver eneste dag, å se hvor utrygg den var i så mange situasjoner. Skulle så gjerne ha overbevist hunden om at verden var trygg, men som du sier så var nok skaden for stor.

[AnonymBruker]

Det er ikke dere som er ansvarlig for at hunden var som den var, dere gjorde så godt dere kunne. Stakkars hund og stakkars dere!

Anonym poster: 61799a576764cd75f6836e5f572dc6a8

[Gjest Raggy]

Ble veldig trist av å lese dette innlegget. Dette kunne vært skrevet av meg

Jeg kommer aldri over dette og jeg er så redd for å skaffe meg en ny hund, for den smerten det var å miste denne hunden, kommer jeg rett og slett ikke over

Klem til deg Jeg har herved lovet meg selv å aldri skaffe meg en omplasseringshund igjen, for da vet man aldri hva den har opplevd før og hvilken utfordringen som venter...

Vi skaffet oss valp for noen månder siden. Tanken var at det skulle hjelpe den hunden vi hadde fra før så den fikk et rikere liv. Det hjalp en god del faktisk fordi hundene lekte og kosa og den glemte til tider å være redd og på vakt, men dette var ikke noen vidunderkur for hundens problemer, men det ga den en bedre livskvalitet.

Akkurat nå er det utrolig godt å ha den lille i hus, en trygg og god valp som har det godt og som kommer til å gi oss mye glede.

Håper du en gang kan få deg hund igjen

[Gjest Belle Gunnes]

Ja om det blir hund, blir det valp her også. Orker ikke tanken på en slik ødelagt hund selv. Jeg gjorde alt jeg kunne, og ennå litt til. Reiste land og strand rundt for å møte eksperter mm. Men hun og bet et barn - helt uprovosert. Og det går ikke Jeg vet hvordan det var å hele tiden se redselen i hundens øyne, og et slitent uttrykk fordi hun selv ikke orket å ha det slik hun hadde det. Men utenom dette, så var hun virkelig den mest perfekte hunden.

Godt dere har en fin liten valp dere kan kose dere med

[Sulosi]

Dette er min store skrekk, at jeg må avlive hunden fordi den skulle bite. Jeg kjenner det røsker i hjerterota men dere har gjort alt dere kunne og mere enn mange andre hadde gjort. All respekt for den avgjørelsen dere har tatt, den er ikke enkel. Jeg tror ikke dere skal være redde for at dette skjer en gang til. Dere er ansvarlige hundeeiere og en valp som dere får prege selv fra starten av er jeg sikker på vil få et veldig godt liv hos dere.

Denne hunden har nok opplevd ting før den kom til dere som ingen hund skal oppleve, er det noen som skal ha dårlig samvittighet så er det den som eide hunden først. Legg hunden i hjertet og tenk at den var en flott hund. Den ville nok ikke leve med redselen men den klarte ikke å finne en måte å bli frisk på. Sånn er det med oss mennesker også, noen lever med depresjoner hele livet samme hvor mye de jobber for å bli friske. De er ikke dårlige mennesker av den grunn.

[Gjest Raggy]

Ja om det blir hund, blir det valp her også. Orker ikke tanken på en slik ødelagt hund selv. Jeg gjorde alt jeg kunne, og ennå litt til. Reiste land og strand rundt for å møte eksperter mm. Men hun og bet et barn - helt uprovosert. Og det går ikke Jeg vet hvordan det var å hele tiden se redselen i hundens øyne, og et slitent uttrykk fordi hun selv ikke orket å ha det slik hun hadde det. Men utenom dette, så var hun virkelig den mest perfekte hunden.

Godt dere har en fin liten valp dere kan kose dere med

Ja de øynene, de som liksom kikker sånn misstroisk opp, stakars... Og ja helt klart en perfekt hund sånn ellers, min var lydig, kom på innkalling, satt når den skulle få mat, gikk på plass, var en skikkelig kosehund som lå oppå meg i sofan osv osv.. men de nervene var der konstant.

Vi koser oss masse med vesla ja, hu er ei mjuk lita kosebølle I dag hørte jeg "gamlehunden bjeffe ute i gangen, men så gikk det en liten stund før jeg kom på at det ikke var mulig..

Jeg har blanede følelser, det er lettelse og sorg.

God å lese at du gjorde en sånn innsats for hunden din, da må du bare huske at du gjorde så godt du kunne og at hunden var veldig heldig som fikk tid sammen med en snill og god person som deg

[Gjest Raggy]

Dette er min store skrekk, at jeg må avlive hunden fordi den skulle bite. Jeg kjenner det røsker i hjerterota men dere har gjort alt dere kunne og mere enn mange andre hadde gjort. All respekt for den avgjørelsen dere har tatt, den er ikke enkel. Jeg tror ikke dere skal være redde for at dette skjer en gang til. Dere er ansvarlige hundeeiere og en valp som dere får prege selv fra starten av er jeg sikker på vil få et veldig godt liv hos dere.

Denne hunden har nok opplevd ting før den kom til dere som ingen hund skal oppleve, er det noen som skal ha dårlig samvittighet så er det den som eide hunden først. Legg hunden i hjertet og tenk at den var en flott hund. Den ville nok ikke leve med redselen men den klarte ikke å finne en måte å bli frisk på. Sånn er det med oss mennesker også, noen lever med depresjoner hele livet samme hvor mye de jobber for å bli friske. De er ikke dårlige mennesker av den grunn.

"Legg hunden i hjertet" var flotte ord, takk for fint svar og husk at normalt sett så skjer ikke dette, min hund var fryktlig nervøs og ikke som en vanlig hund med sine normale instinkter så jeg tror nok du kan slappe helt av.

Jeg har fortsatt lyst til å dra å hente hunden min igjen, men jeg vet at det ikke går.. Jeg blir plutselig veldig lei meg å bare savner den, for så å få disse fornuftige tankene om at et liv med en hund som biter ikke går ann.

[Gjest Belle Gunnes]

Ja de øynene, de som liksom kikker sånn misstroisk opp, stakars... Og ja helt klart en perfekt hund sånn ellers, min var lydig, kom på innkalling, satt når den skulle få mat, gikk på plass, var en skikkelig kosehund som lå oppå meg i sofan osv osv.. men de nervene var der konstant.

Vi koser oss masse med vesla ja, hu er ei mjuk lita kosebølle I dag hørte jeg "gamlehunden bjeffe ute i gangen, men så gikk det en liten stund før jeg kom på at det ikke var mulig..

Jeg har blanede følelser, det er lettelse og sorg.

God å lese at du gjorde en sånn innsats for hunden din, da må du bare huske at du gjorde så godt du kunne og at hunden var veldig heldig som fikk tid sammen med en snill og god person som deg

Det du beskriver, er så likt min opplevelse. Hunden min var så lydig og høffelig. Så smart og snill. Men ja også så ekstremt stresset og redd... Jeg brukte absolutt all energi på denne hunden. Og penger. Var i kontakt med mange eksperter og fikk mye god hjelp. Skal love deg jeg lærte mye om hund på denne tiden hehe. Og jeg og velger å tro at hun fikk noen veldig gode år hos meg med masse spennende turer (langturer i fjellet og overnattinger i skogen samt mange lange rideturer mm). Men jeg var hennes fjerde hjem, og hva de før meg klarte å ødelegge, klarte jeg aldri å fikse helt. Bare delvis. Og det er ikke nok.

Synes det var bra du laget denne tråden. Dette er jo hva som kan skje dessverre. Det er ofte en grunn for at en hund omplasseres... og det er dette som skjer når folk skaffer seg hund bare fordi de fikk så lyst på hund der og da og tenker det er en enkel jobb... (jeg har så mye sinne ovenfor de som hadde hunden før meg - du aner ikke. Godt jeg ikke vet hvem de er)

[Gjest Raggy]

Det du beskriver, er så likt min opplevelse. Hunden min var så lydig og høffelig. Så smart og snill. Men ja også så ekstremt stresset og redd... Jeg brukte absolutt all energi på denne hunden. Og penger. Var i kontakt med mange eksperter og fikk mye god hjelp. Skal love deg jeg lærte mye om hund på denne tiden hehe. Og jeg og velger å tro at hun fikk noen veldig gode år hos meg med masse spennende turer (langturer i fjellet og overnattinger i skogen samt mange lange rideturer mm). Men jeg var hennes fjerde hjem, og hva de før meg klarte å ødelegge, klarte jeg aldri å fikse helt. Bare delvis. Og det er ikke nok.

Synes det var bra du laget denne tråden. Dette er jo hva som kan skje dessverre. Det er ofte en grunn for at en hund omplasseres... og det er dette som skjer når folk skaffer seg hund bare fordi de fikk så lyst på hund der og da og tenker det er en enkel jobb... (jeg har så mye sinne ovenfor de som hadde hunden før meg - du aner ikke. Godt jeg ikke vet hvem de er)

Jeg kjenner til min hunds oppdretter å hu bør nok ikke møte på meg kan du si... Forbaska utyske!!!!

Vi må huske det gode, all kosen og de fine turene. Min hund hadde noen flotte sommre på skauen, siden vi har hytte på en øy så løp han løs hele tiden og gikk ned til vannkanten å drakk vann eller kjølte seg ned litt

Ja hunde og adferd er noe jeg kan mye om nå, har jo jobbet så mye med det og jeg er veldig glad for all denne lærdommen. Nå driver jeg med miljøtrening av valpen, vi kjører bil og går korte turer i forskjellge miljøer. Det er inspirerende å ha en hund som responderer mere "normalt og ikke minst en hund som responderer uten at jeg må bruke et hav av tålmodighet.

Kanskje hundene våre er sammen i hundehimmelen nå, der det bare er fritt og godt helt uten vonde følelser

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg håper det. Der de er trygge sammen.

Jeg liker også å tro at min hund er med min hest, som døde like etterpå. De to elsket å løpe om kapp og lage lurveleven. Jo mer hurramegrundt jo bedre De kunne se på hverandre et kort øyeblikk og så dro de avgårde i full fart og kappløp Var bare å holde seg på hesten og storglise

[Gjest Raggy]

Jeg håper det. Der de er trygge sammen.

Jeg liker også å tro at min hund er med min hest, som døde like etterpå. De to elsket å løpe om kapp og lage lurveleven. Jo mer hurramegrundt jo bedre De kunne se på hverandre et kort øyeblikk og så dro de avgårde i full fart og kappløp Var bare å holde seg på hesten og storglise

Så herlig

Jeg hadde en sånn kul gårdshund en gang og hver gang jeg fant frem salen å satte hesten på gangen så var hun på plass. Hun forsøkte å sitte pent å vente men hun var så ivrig etter å komme ut på tur at hele kroppen dirra. Hadde mange flotte turer med hund og hest.