Han brøt forlovelsen :(

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har vært sammen snart to år og forlovet siden sommeren. Han gjorde det slutt med meg etter en tur på byen. Litt mye alkohol og krangling. Dagen derpå angra han, men han ville vente å se om han ville fortsatt være forlovet. Dette er snart tre uker siden og jeg blir gal av det her. Noen som vil dele lignende erfaringer? Kommer han til å bli lenge trur dere?

Anonym poster: e67a43b32880cb274eed528eb4b8057d

[AnonymBruker]

Dere høres for unge ut til å forlove dere.

Anonym poster: ece516b375224a344f214972724fe7c0

[AnonymBruker]

Gå og se deg aldri tilbake. En mann som bruker forlovelse som et forhandlingskort er ikke mye å samle på.

Anonym poster: 99fdcea4f55dd07f94b36b76c7000d8b

[Kine28]

Hvis en krangel gjør at han må ha tenketid på om dere har en fremtid sammen lenger, tenker jeg at det mest sannsynlig ligger mye mer bak, og at han er på vei ut av forholdet.

[AnonymBruker]

Vi er faktisk 25 år begge to, så vil ikke si vi er for unge. Jeg veit ikke om jeg klarer å gå fra han, men hvis han holder på med det her for lenge kommer jeg nok til å gå etterhvert. Er bare så vanskelig når han later som ingenting og at alt er bra når det tydeligvis ikke er det :/

Anonym poster: e67a43b32880cb274eed528eb4b8057d

[Athena27]

Hvordan er kommunikasjonen mellom dere? Har dere tidligere vært flinke til å snakke med hverandre om noe er galt, problemer, etc.? For meg høres det også ut som det kan ligge mer bak. Har du forsøkt å sette deg ned med han i ro og fred for å bare snakke med han?

[Vilje91]

Det er vondt å si det men det er et 'fare'tegn. Har vært i lignende situasjon bare uten forlovelse men samboer i tre år, min store kjærlighet. Han tok meg tilbake, trodde alt var sus å dus i ett halvt år før han plutselig ikke ville være sammen lenger. Dette 3 dager etter han sa at jeg var kvinnen i hans liv. "Der er deg og meg for alltid" klanger fortsatt i hodet mitt. Aldri vært så langt nede i mitt liv, men nå tror jeg at jeg sakte men sikkert er på vei opp, enda sterkere. Ta deg sammen, sett foten ned og hvis hva du står for!

ALDRI la han styre hvor han har deg, det er den største feilen jeg har gjort i mitt kjærlighetsliv.

Jeg vet det er tungt, tro meg! Jeg trodde ikke jeg var noen uten han. Han var så fantastisk, så jo nesten opp til mannen, men herregud så dum jeg føler meg i dag.

Men om det er sånn at du ikke vil gi slipp: gå ut, hvis at du klarer deg uten han, det er nok først da han kan komme krypenes tilbake. Det han gjør nå er å leve ett "friere" liv, å har satt deg på gress. Med vilje..

[AnonymBruker]

Hvordan er kommunikasjonen mellom dere? Har dere tidligere vært flinke til å snakke med hverandre om noe er galt, problemer, etc.? For meg høres det også ut som det kan ligge mer bak. Har du forsøkt å sette deg ned med han i ro og fred for å bare snakke med han?

Vi pleier å snakke ganske godt sammen. Men jeg er kanskje litt masete, for jeg vil vite hvordan vi ligger an osv.. Han har ikke sagt at det er noe problemer, utenom at han er lei av krangling. Det som er rart er at vi kanskje har krangla maks to ganger det siste året..

Det er vondt å si det men det er et 'fare'tegn. Har vært i lignende situasjon bare uten forlovelse men samboer i tre år, min store kjærlighet. Han tok meg tilbake, trodde alt var sus å dus i ett halvt år før han plutselig ikke ville være sammen lenger. Dette 3 dager etter han sa at jeg var kvinnen i hans liv. "Der er deg og meg for alltid" klanger fortsatt i hodet mitt. Aldri vært så langt nede i mitt liv, men nå tror jeg at jeg sakte men sikkert er på vei opp, enda sterkere. Ta deg sammen, sett foten ned og hvis hva du står for!

ALDRI la han styre hvor han har deg, det er den største feilen jeg har gjort i mitt kjærlighetsliv.

Jeg vet det er tungt, tro meg! Jeg trodde ikke jeg var noen uten han. Han var så fantastisk, så jo nesten opp til mannen, men herregud så dum jeg føler meg i dag.

Men om det er sånn at du ikke vil gi slipp: gå ut, hvis at du klarer deg uten han, det er nok først da han kan komme krypenes tilbake. Det han gjør nå er å leve ett "friere" liv, å har satt deg på gress. Med vilje..

Jeg har så lyst til å reise et sted uten han men med venninner,men har lite penger for tida. Skulle ønske han bare kunne bestemme seg. Prøver å ta litt avstand og ikke være så klengete, men er ikke lett når man er glad i noen. Huff, dette skal ikke være lett

Anonym poster: e67a43b32880cb274eed528eb4b8057d

[Gjest navnelapp]

Det går veldig bra å vere glad i nokon utan å klenge. Det å gi den andre rom og tid for seg sjølv og sine eigne tankar er ein av dei sikraste måtane å få eit forhold til å vare på. Pass på deg sjølv, sett av tid til vennar (ikkje nødvendigvis ei reise, kanskje berre ein kveldstur i nabolaget eller eit tebesøk), sett av tid til trening og andre interesser du måtte ha. Dyrk ditt eige liv slik det ville vere både med og utan han. Slutt å spørje om kva han føler og korleis status er, slapp av og fyll livet ditt med andre ting. Ver veldig nøye med å skille mellom det som virkeleg er viktig for deg, og det som er mindre viktig. La det som er mindre viktig ligge, og ta det viktige opp når det virkeleg er nødvendig, ikkje kvar dag ved middagsbordet. Foreslå nokre koslege fellesaktivitetar, men avslår han, så trekk på skuldra og finn på noko med andre i staden. På den måten får du han til å forstå at du er i stand til å ha eit liv utan han, og kanskje kan det få han til å forstå at du ikkje vil henge rundt halsen hans resten av livet. Det kan faktisk vere ein ganske kvelande følelse, så unngå å gi han den. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det går veldig bra å vere glad i nokon utan å klenge. Det å gi den andre rom og tid for seg sjølv og sine eigne tankar er ein av dei sikraste måtane å få eit forhold til å vare på. Pass på deg sjølv, sett av tid til vennar (ikkje nødvendigvis ei reise, kanskje berre ein kveldstur i nabolaget eller eit tebesøk), sett av tid til trening og andre interesser du måtte ha. Dyrk ditt eige liv slik det ville vere både med og utan han. Slutt å spørje om kva han føler og korleis status er, slapp av og fyll livet ditt med andre ting. Ver veldig nøye med å skille mellom det som virkeleg er viktig for deg, og det som er mindre viktig. La det som er mindre viktig ligge, og ta det viktige opp når det virkeleg er nødvendig, ikkje kvar dag ved middagsbordet. Foreslå nokre koslege fellesaktivitetar, men avslår han, så trekk på skuldra og finn på noko med andre i staden. På den måten får du han til å forstå at du er i stand til å ha eit liv utan han, og kanskje kan det få han til å forstå at du ikkje vil henge rundt halsen hans resten av livet. Det kan faktisk vere ein ganske kvelande følelse, så unngå å gi han den. Lykke til!

Det var veldig bra tips du hadde her. Tusen takk jeg skal prøve å leve mitt eget liv og la han være han. Jeg veit heller ikke om jeg tør å satse på han så lenge, hvis han ikke vil satse på meg..

Anonym poster: e67a43b32880cb274eed528eb4b8057d