Moren min forstår meg ikke....

[AnonymBruker]

Jeg er student og har flyttet ut. Det gjorde jeg for flere år siden og har bodd borte siden. Jeg har aldri hatt noe særlig godt forhold til foreldrene mine ettersom de begge har vært veldig reservert gjennom hele oppveksten. Likevel ønsker jeg et forhold til min mor og forsøker det jeg kan for å skape et godt forhold, men jeg føler at jeg har satt meg et umulig mål. Mamma er ikke mulig å snakke med...

Hun avviser meg på en måte som er utrolig sårende, men jeg tror dessverre ikke at hun er klar over det...

Noen som har råd eller tips? Burde jeg kutte ut min mor? Kan man det?

Anonym poster: ea01d128fa33bb73e41131d04357893f

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du kutte henne ut fordi du ikke har et slikt forhold til henne som du ønsker? Jeg har heller ikke noe nært forhold til moren min og har ikke fortrolige samtaler med henne, men jeg er da glad i henne allikevel. Kanskje hun føler at du maser og krever et forhold til henne som hun ikke kan gi deg? Kan du ikke snakke med venninner om ting? Jeg synes uansett det virker drastisk å kutte henne ut. Du får heller ha et mer distansert forhold til henne.

Anonym poster: db37a217507cb2b051cb6611b9124f15

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du kutte henne ut fordi du ikke har et slikt forhold til henne som du ønsker? Jeg har heller ikke noe nært forhold til moren min og har ikke fortrolige samtaler med henne, men jeg er da glad i henne allikevel. Kanskje hun føler at du maser og krever et forhold til henne som hun ikke kan gi deg? Kan du ikke snakke med venninner om ting? Jeg synes uansett det virker drastisk å kutte henne ut. Du får heller ha et mer distansert forhold til henne.

Anonym poster: db37a217507cb2b051cb6611b9124f15

En mor skal da ikke såre barna sine! At man endrer adferden sin for å ikke såre noen andre er da virkelig ikke et umulig krav og et forhold hun ikke klarer å gi sin egen datter! Og selv om de hadde hatt et distansert forhold kan hun nå like godt såre TS for det?

Har dessverre ikke noen gode råd til deg TS, har ikke kontakt med min mor pga. en rekke ting.

Anonym poster: d707d7981bb79951753ea3dc2d275b89

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du kutte henne ut fordi du ikke har et slikt forhold til henne som du ønsker? Jeg har heller ikke noe nært forhold til moren min og har ikke fortrolige samtaler med henne, men jeg er da glad i henne allikevel. Kanskje hun føler at du maser og krever et forhold til henne som hun ikke kan gi deg? Kan du ikke snakke med venninner om ting? Jeg synes uansett det virker drastisk å kutte henne ut. Du får heller ha et mer distansert forhold til henne.

Jeg er enig med dette. Har heller ikke et veldig greit forhold til min mor, selv om det er på en helt annen måte enn det du sliter med. Min mor er vennligheten selv, men både selvopptatt og navlebeskuende, og generelt slitsom å forholde seg til. Så hos oss er det jeg som er avvisende, og jeg føler meg ofte som en dritt som ikke orker å ha så mye kontakt. Selv om hun blir lei seg evner hun ikke å forstå at når jeg står med babygrøt oppunder øra og to babyer som skriker, har jeg ikke lyst til å høre om turen til Peru og hvorfor vaskehjelpen gjør en dårlig jobb bak kjøleskapet... Digresjon, men bare for å vise den andre delen av skalaen.

Mødre kommer i alle former og fasonger. Vi damer har også gjerne klokkertro på at våre døtre skal få et bedre forhold til oss enn hva vi selv har til våre mødre... haha!... Men saken er jo det at vi er fulle av feil alle sammen, og jeg synes det skal veldig mye til før man kutter ut kontakten med sin egen mor. Heller holde dem litt på avstand og sørge for nok "beskyttelse" mot det som måtte såre eller være vanskelig. Det er litt uklart om du har prøvd å snakke med moren din, eller om du har gitt opp før du har prøvd. Hvis du synes det er så ille at du vi lkutte henne ut, bør du prøve alle midler først. Hva med et brev eller en mail, er det en mulighet?

Dette er uansett ikke lett. Du har min sympati, TS!!

Anonym poster: 068abe926cde0ac4a63637485f41a681