Erfaring med samlivsterapi?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg sliter med kommunikasjonen. Vi er nå på et sted der jeg føler jeg må vokte alt jeg sier for at han ikke skal ta det feil, noe som er ufattelig utmattende. Jeg har helt sikkert gjort og sagt mye dumt opp gjennom årene, men føler nå at dette blir tatt ut av sammenheng og brukt mot meg hver gang "det passer han". Vi er veldig glad i hverandre, og når vi har det bra har vi det virkelig bra, men ingen av oss trives med å leve i en berg og dalbane. Når jeg tar opp ting ender det så godt som alltid opp med at han blir sint, og enten går han eller så finner han på en unnskyldning av typen "du burde forstå at du ikke kan ta opp dette nå som......" (sliten, vondt i hodet, uregulert blodsukker, trøtt, vondt i beina etc etc.).

Nå står jeg ved et punkt der jeg ønsker å kreve at vi enten kontakter familievernkontoret for samlivsterapi eller bestemmer oss for å skilles som venner. Forferdelig skummelt siden jeg faktisk er veldig redd for at han vil velge skilsmisse da jeg vet han har fryktelig høy terskel for å få hjelp av en terapeut da han er veldig æreskjær og redd for å dømmes...

Høres ut som det bare er hans skyld på dette, men som jeg skriver har jeg også sagt og gjort mye dumt, men per nå føler jeg at jeg er den eneste som prøver å få ting til å fungere...

Er det noen av dere som har hatt lignende problemer, fått hjelp og som vil dele erfaringer og tanker rundt dette?

Anonym poster: d45516134bd9dfd14a4ac7f5e02874e2

[Gjest Capricorn79]

Følger denne tråden, er på samme sted selv. Vi er ikke gift, kun samboere. Ingen barn.

[Gjest Gjest]

Dere må ikke være redd for å få hjelp på familievernkontoret. Det eneste rette der dere er nå er å få inn en tredjeperson i samtalen. Ring og avtal time, og husk at du også kan gå alene og snakke om din situasjon. Hos terapeuten er det bare dere, og de har taushetsplikt.

Samtalene der har hjulpet meg masse til å sortere tanker og handle rett.

[AnonymBruker]

For min del gikk vi alt for seint til terapi,mine følelser var døde lenge før vi kom oss i der.

Anonym poster: 7a2ef431f3bb0644806f3a3239d3e230

[Gjest Beate]

For min del gikk vi alt for seint til terapi,mine følelser var døde lenge før vi kom oss i der.

Anonym poster: 7a2ef431f3bb0644806f3a3239d3e230

Dette er dessverre problemet for de aller fleste! Skulle nesten ønske at foreldre måtte i samtale der hvert år slik at manglende kommunikasjon og følelser kunne plukkes opp tidligere og flere kunne klart å arbeide seg sammen til funksjonelle par som holdt sammen hele livet.

[Steinar40]

Mannen min og jeg sliter med kommunikasjonen. Vi er nå på et sted der jeg føler jeg må vokte alt jeg sier for at han ikke skal ta det feil, noe som er ufattelig utmattende. Jeg har helt sikkert gjort og sagt mye dumt opp gjennom årene, men føler nå at dette blir tatt ut av sammenheng og brukt mot meg hver gang "det passer han". Vi er veldig glad i hverandre, og når vi har det bra har vi det virkelig bra, men ingen av oss trives med å leve i en berg og dalbane. Når jeg tar opp ting ender det så godt som alltid opp med at han blir sint, og enten går han eller så finner han på en unnskyldning av typen "du burde forstå at du ikke kan ta opp dette nå som......" (sliten, vondt i hodet, uregulert blodsukker, trøtt, vondt i beina etc etc.).

Nå står jeg ved et punkt der jeg ønsker å kreve at vi enten kontakter familievernkontoret for samlivsterapi eller bestemmer oss for å skilles som venner. Forferdelig skummelt siden jeg faktisk er veldig redd for at han vil velge skilsmisse da jeg vet han har fryktelig høy terskel for å få hjelp av en terapeut da han er veldig æreskjær og redd for å dømmes...

Høres ut som det bare er hans skyld på dette, men som jeg skriver har jeg også sagt og gjort mye dumt, men per nå føler jeg at jeg er den eneste som prøver å få ting til å fungere...

Er det noen av dere som har hatt lignende problemer, fått hjelp og som vil dele erfaringer og tanker rundt dette?

Anonym poster: d45516134bd9dfd14a4ac7f5e02874e2

Er det noe spesielt "dumt" du har sagt eller gjort som kan være årsaken til at han reagerer som han gjør? Er det av ny dato eller har det vært sånn lenge?

Skal man kunne forstå andres reaksjonsmønstre (din manns) så må man vite bakgrunnen.

[Havbris]

Kontakt et familievernkontor og meld dere på samlivskurs en gang i året. Der vil dere lære en del om kommunikasjons og samtaleteknikker som skal forhindre misforståelser. Mange knuter blir til fordi vi oppfatter utsagn annerledes enn det "avsenderen" tenkte, og vi tolker andre ting inn i det vi hører, basert på tidligere erfaring og egen historie.

Kommunikasjon kommer ikke av seg selv, det må læres og det burde være et fag i grunnskolen. Vi får ikke med bruksanvisning når vi går inn i et forhold og det krever innsats å orke motbakkene. Det høres ut som dere kommuniserer dårlig, og at det oppstår misforståelser hele tiden.

Skaff dere hjelp. Hvis dere klarer å utvikle mer god og hensiktsmessig kommunikasjon kan det utgjøre en viktig plattform videre.

[AnonymBruker]

Var også i samme situasjon som deg, med en mann som var ekstremt negativ til terapeuter pga erfaring i barndommen. Jeg endte opp med å si at nå skal vi dit, ellers ser jeg ikke hvordan vi skal klare å være sammen fordi jeg ikke ville ha det slik lenger. Han gikk med på å prøve, og vi kom til ei helt fantastisk dame. Dessverre var familiekontoret bare et korttidstilbud, så vi fikk ikke ordnet opp så mye der utenom min mann sin terapeut-skrekk. Ting toppet seg igjen denne sommeren, og jeg var nødt til å si det samme igjen. Da gikk vi istedenfor til det lokale familiekontoret. Der fikk vi hjelp til å få hjelp andre steder. Vi fikk henvisning til familieklinikken der de kan hjelpe oss med parterapi så lenge vi trenger det. Vi har hatt en time der nå, og det ser bra ut!

Si til han at du synes at forholdet dere imellom er så dårlig, og at du vet at dere begge har det vondt. Si at terapi er den eneste løsningen du ser for deg for å redde forholdet, og at det virkelig er det du ønsker. At du vil finne tilbake til det gode dere hadde men at du ikke kan se at det er mulig uten hjelp utenfra.

God jul

Anonym poster: b57f7f61610fde790ea5840ce4f692f2

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe farlig å gå i terapi, det er bare en strukturert samtale med en utdannet person. Du kan bare tjene på det, det kan ikke bli dårligere av at man går i parterapi sammen.