forskjellsbehandling av barn

[AnonymBruker]

Til dere som har barn, forskjellsbehandler dere barna deres selv om dere egentlig ikke mener det ?

Jeg har nå vært hjemme å feiret jul og blir så lei av at det forskjellsbehandles mellom meg og min søster , jeg er oppvokst i en familie med god råd så jeg har aldri manglet noe

Men min søster har alltid fått mer hjelp enn meg, bodde i en leilighet gratis til hun var 25 ( jeg måtte selv leie ) . Jeg fikk tilbud om å kjøpe min mor sin bil, men takket nei pga den ble for dyr for meg og min søster fikk den 4 mnd senere.

Jeg bodde 1 år i nordnorske pga jobb og betalte alltid for mine egen flyreiser hjem til Oslo , min søster bor når Bergen der hun bor pga en kjæreste og mine foreldre betaler flyreise hjem for henne ca 1 gang i mnd .

Min søster fikk alt av møbler og hvitevarer når hun flyttet , da jeg flyttet fikk jeg arve noe kopper og kar som mamma hadde til overs.

Så dere skjønner det er stor forskjellsbehandling .

Jeg hater den følelsen av at jeg syntes de er urettferdige og at jeg blir misunnelig påmin søster , men kan det være slik at mine foreldre ikke ser forskjellen selv ?

Anonym poster: 7b8ffb7d3eb71ce57178f9120b8dde17

[Steinar40]

Forskjellsbehandling er nok et relativt utbredt fenomen.

Noe som er både usmakelig og burde vært helt unødvendig.

Hva det feiler slike foreldre er faktisk ikke helt godt å si. Ei heller hvor bevisste de er på dette.

At det finnes såkalt "tryne-tillegg" er jo kjent ifra gammelt av.

[aquiz]

Det har alltid vært litt forskjellsbehandling hos oss. F.eks når vi var mindre hadde vi en regel om at det var maks 1 time på datamaskinen om dagen. Ellers kunne vi være ute. Jeg levde med denne regelen til jeg var 15, mine søsken kunne spille så mye de ville fra 10 åralderen. Utfallet av dette er at alle spiller untatt meg, og mine søsken er en ubrukelig gjeng usosiale fjotter.

Jeg gjorde alt av leker selv på skolen, mine søsken fikk mer eller mindre hjelp til alt. Mitt snitt på skolen er det høyeste av oss alle.. Ikke fordi jeg er spesielt mye smartere, men jeg lærte å ta ansvar for egen læring og ikke at mamma skrev halve oppgavene mine.

Jeg fikk vite at jeg kunne betale og arrangere kjøretimer selv, mens mine søsken fikk mer og mer penger til lappen jo lenger bak i søskenrekka man kommer.

Vi har alle hatt fri oppdragelse, men jo lenger bak i søskenflokken man kommer, jo mere fri oppdragelse finner man..

Mine foreldre tenker ikke over det, men stuser litt på det selv når jeg sier det.

[Heart7086]

Noe forskjellsbehandling tror jeg at det alltid vil være, men ikke til disse grensene som nevnes her!!

Slik forskjellsbehandling er fryktelig, utenkelig og usmakelig rett og slett!

(Jeg snakker om forskjellsbehandling som kan skje her; Ene ungen bor fast hos oss, og får kanskje dermed litt mer penger til ditten og datten, og kjøring hit og dit. Mens den andre bare er her et par uker i mnd, og får ikke like mye. Den ene er også noe "friere" enn den andre, men så er det alderforskjellen også oppi her...)

[AnonymBruker]

Jeg og min søster har 1 år i mellom oss.

Vi har hatt slike forskjeller hele livet . Jeg tror mye av det kommer av at hun er yngst og derfor støtter de nok henne mer pga det .

Urettferdig syntes jeg det er men ser at jeg som er vandt til å jobbe hardt for det jeg vil ha også klarer mer og er mye mer selvstendig enn henne .

Men syntes det er litt vondt å være sjalu på min egen søster . Merker dette nå spesielt etter julaften og i julen for da er hele familien samlet .

Men er faktisk usikker på om mine foreldre ser forskjellen selv...

Anonym poster: 7b8ffb7d3eb71ce57178f9120b8dde17

[Gjest Gjest]

Halvbroren min på 11 år fikk en iphone 5 til jul av pappa og stemora mi. Koster vel 7-8000 i løpet av første året. Jeg og mannen min fikk felles gave til ca 800. Det må presiseres at det er pappa, og ikke stemora mi, som tar avgjørelsene om disse dyre gavene. Er det ok med så store forskjeller fordi jeg er voksen? Mine gaver har alltid ligget på +/- 1000, både som barn og voksen.

[Steinar40]

Halvbroren min på 11 år fikk en iphone 5 til jul av pappa og stemora mi. Koster vel 7-8000 i løpet av første året. Jeg og mannen min fikk felles gave til ca 800. Det må presiseres at det er pappa, og ikke stemora mi, som tar avgjørelsene om disse dyre gavene. Er det ok med så store forskjeller fordi jeg er voksen? Mine gaver har alltid ligget på +/- 1000, både som barn og voksen.

Ja, det er ok med så store forskjeller fordi du er voksen og tydeligvis gift. Antar at du tjener egne penger i tillegg.

MEN det er selvfølgelig ingen grunn til at du skal gi faren din og stemora di noe mer i verdi enn du får av dem.

En annen sak er at folk bare bruker mer og mer penger på julegaver. Det er jo ikke fornuftig, men så har heller aldri mennesket vært fornuftige.

[Steinar40]

Jeg og min søster har 1 år i mellom oss.

Vi har hatt slike forskjeller hele livet . Jeg tror mye av det kommer av at hun er yngst og derfor støtter de nok henne mer pga det .

Urettferdig syntes jeg det er men ser at jeg som er vandt til å jobbe hardt for det jeg vil ha også klarer mer og er mye mer selvstendig enn henne .

Men syntes det er litt vondt å være sjalu på min egen søster . Merker dette nå spesielt etter julaften og i julen for da er hele familien samlet .

Men er faktisk usikker på om mine foreldre ser forskjellen selv...

Anonym poster: 7b8ffb7d3eb71ce57178f9120b8dde17

Det kan også være fordi at de ser at du klarer deg selv bedre enn det søsteren din gjør.

[Gjest Gjest]

Ja, det er ok med så store forskjeller fordi du er voksen og tydeligvis gift. Antar at du tjener egne penger i tillegg.

MEN det er selvfølgelig ingen grunn til at du skal gi faren din og stemora di noe mer i verdi enn du får av dem.

En annen sak er at folk bare bruker mer og mer penger på julegaver. Det er jo ikke fornuftig, men så har heller aldri mennesket vært fornuftige.

Ja, jeg er gift og tjener egne penger nå, og forventer heller ikke sånne dyre gaver. Men jeg fikk ikke det da jeg var barn/ungdom heller, slik som broren og søstera mi gjør nå. Jeg savnet heller ingenting den gangen og var godt fornøyd med gavene jeg fikk. For min del ser jeg det som et større problem at mine søsken blir ekstremt bortskjemte og kravstore, ting er ofte ikke bra nok.

[Steinar40]

Ja, jeg er gift og tjener egne penger nå, og forventer heller ikke sånne dyre gaver. Men jeg fikk ikke det da jeg var barn/ungdom heller, slik som broren og søstera mi gjør nå. Jeg savnet heller ingenting den gangen og var godt fornøyd med gavene jeg fikk. For min del ser jeg det som et større problem at mine søsken blir ekstremt bortskjemte og kravstore, ting er ofte ikke bra nok.

Ja, folk blir bare mer og mer bortskjemte og kravstore, og det er absolutt ikke bra selvfølgelig. Helt enig!

Det er ikke vettet som hindrer folk ihvertfall.

[AnonymBruker]

Langt fra uvanlig dette.

Vi spurte om å få bygge på familiens tomt siden vi hadde spart penger og hadde råd til dette.

Da sier mamma og pappa at de må spørre bruttern først. Han har ikke råd, men det var ikke noe problem for de gav han da like gjerne tomta og penger til å bygge for før de kommer tilbake til oss og sier at der skal han bo.

Han er i tillegg alene, men nå skal han altså bygge seg et digert slott mens vi med to tenåringsbarn må fortsette å bo i leilighet.

Så joda, det er forskjell på folk...

Anonym poster: c9b15a8fa5d2badfc92c74b7e20c9248

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig å forskjellsbehandle litt, pga. Aldersforskjell og at ting forandrer seg etterhvert som barn vokser opp.

Men min mor forskjellsbehandler og har forskjellsbehandlet min bor og meg hele livet. Jeg er yngst og har hele tiden fått lov til det samme som han, altså samme Leggetider og hvor lenge vi fikk være ute osv. Men jeg har måttet være mye mer selvstendig med tanke på skole og fritid, han har hatt litt problemer med å finne seg tilrette på skolen noe som har ført til at hun bygger puter under armene hans. Men nå er det jo jeg som eier mitt eget hus mens han sitter hjemme hos mamma enda, så jeg er ikke misunnelig på all "hjelpen" han får lenger.

Anonym poster: d707674e8b2774028ee4bb118030ac8e

[Gjest Gjest]

Halvbroren min på 11 år fikk en iphone 5 til jul av pappa og stemora mi. Koster vel 7-8000 i løpet av første året. Jeg og mannen min fikk felles gave til ca 800. Det må presiseres at det er pappa, og ikke stemora mi, som tar avgjørelsene om disse dyre gavene. Er det ok med så store forskjeller fordi jeg er voksen? Mine gaver har alltid ligget på +/- 1000, både som barn og voksen.

Som voksen synes jeg strengt tatt ikke du trenger gaver. Julegaver er mest for barna. Dessuten har vel faren din bedre råd nå som han er eldre, + at det er vanligere med mibil for barn nå enn for noen år siden. Jeg hadde ikke brydd meg.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg har hatt lappen i snart 5 år nå og har til dags dato ikke fått lov å kjøre mine foreldres bil. Jeg kjørte opp på første forsøk med minimumstimer og øvelseskjørte heller nesten ingenting i forkant. Og jeg har aldri fått så mye som en fartsbot. Jeg fikk heller ikke kjøre til butikken da vi var på besøk selvom en av de satt på i bilen. Nå har jeg fått høre at en yngre søsken på 16(!!) har øvelseskjørt masse med bilen og at personen "er sååå flink!" Dette skryter de av til meg uten å tilsynelatende forstå at det gjør at jeg stiller meg noe spørrende til deres vurderinger av meg

Endret 26. desember 2012 av Yellow Taxi

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lappen i snart 5 år nå og har til dags dato ikke fått lov å kjøre mine foreldres bil. Jeg kjørte opp på første forsøk med minimumstimer og øvelseskjørte heller nesten ingenting i forkant. Og jeg har aldri fått så mye som en fartsbot. Jeg fikk heller ikke kjøre til butikken da vi var på besøk selvom en av de satt på i bilen. Nå har jeg fått høre at en yngre søsken på 16(!!) har øvelseskjørt masse med bilen og at personen "er sååå flink!" Dette skryter de av til meg uten å tilsynelatende forstå at det gjør at jeg stiller meg noe spørrende til deres vurderinger av meg

Typisk.

Min far har ikke kjøpt lappen til hverken meg eller min bror, men vår siste søster som bare bor hjemme og glor i veggen fikk tilbud om både å ta lappen og å ta over bilen hans når han skulle kjøpe seg ny.

Når hun ikke ville ha den så solgte han den til noen andre. Hverken jeg eller min bror har bil så vi forsto jo veldig lite av hvorfor dette var kun et tilbud til henne...

Anonym poster: c9b15a8fa5d2badfc92c74b7e20c9248

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lappen i snart 5 år nå og har til dags dato ikke fått lov å kjøre mine foreldres bil. Jeg kjørte opp på første forsøk med minimumstimer og øvelseskjørte heller nesten ingenting i forkant. Og jeg har aldri fått så mye som en fartsbot. Jeg fikk heller ikke kjøre til butikken da vi var på besøk selvom en av de satt på i bilen. Nå har jeg fått høre at en yngre søsken på 16(!!) har øvelseskjørt masse med bilen og at personen "er sååå flink!" Dette skryter de av til meg uten å tilsynelatende forstå at det gjør at jeg stiller meg noe spørrende til deres vurderinger av meg

Sann er det her også. Alle mine 3 søsken har fått kjørt bilen til foreldrene mine, mn ikke jeg.... 2 av de er i tillegg 4 år yngre enn meg.

Anonym poster: f3285b9dedd66510d142e0b662c39291

[Steinar40]

Typisk.

Min far har ikke kjøpt lappen til hverken meg eller min bror, men vår siste søster som bare bor hjemme og glor i veggen fikk tilbud om både å ta lappen og å ta over bilen hans når han skulle kjøpe seg ny.

Når hun ikke ville ha den så solgte han den til noen andre. Hverken jeg eller min bror har bil så vi forsto jo veldig lite av hvorfor dette var kun et tilbud til henne...

Anonym poster: c9b15a8fa5d2badfc92c74b7e20c9248

Sikkert lokkemat for å få henne ut av redet.

[Steinar40]

Sann er det her også. Alle mine 3 søsken har fått kjørt bilen til foreldrene mine, mn ikke jeg.... 2 av de er i tillegg 4 år yngre enn meg.

Anonym poster: f3285b9dedd66510d142e0b662c39291

Du har egen bil?

[Cindi]

Det kan også være fordi at de ser at du klarer deg selv bedre enn det søsteren din gjør.

Hvorfor skal det være sånn at det at man "klare seg bedre" rettferdiggjør grov forsljellsbehandling?

Dette er et sårt tema for mange, også for meg.

Jeg har også et søsken (eldre) som får all støtte, kjærlighet og omsorg foreldrene mine har å gi. Uansett hvor mye vondt hun gjør mot de eller andre, og det er utenkelig mye.

Jeg er den som alltid prøver å være snill pike, hjelpe og støtte, trøste og gjøre alle til lags.

Jeg er usynlig i min familie. Når jeg har det vondt snur de seg vekk. Hvis jeg ikke kan bidra med å hjelpe familien trenger jeg ikke være her. Dersom jeg konfronterer de med det er svaret "du klarer deg selv. Jeg har ikke energi til dine ting. Gå til en psykolog."

Jeg forstår at mitt søsken har det "verre" enn meg. Men det betyr faktisk ikke at jeg aldri trenger omsorg, trøst eller en klem. Jeg har faktisk mer enn nok med meg selv og mine egne problemer, men likevel stiller jeg alltid opp på kort varsel dersom de trenger meg.

Beklager at jeg forteller min historie, men måtte bare spørre. For det er alltid det svaret folk har, og det sårer.

[Steinar40]

Hvorfor skal det være sånn at det at man "klare seg bedre" rettferdiggjør grov forsljellsbehandling?

Dette er et sårt tema for mange, også for meg.

Jeg har også et søsken (eldre) som får all støtte, kjærlighet og omsorg foreldrene mine har å gi. Uansett hvor mye vondt hun gjør mot de eller andre, og det er utenkelig mye.

Jeg er den som alltid prøver å være snill pike, hjelpe og støtte, trøste og gjøre alle til lags.

Jeg er usynlig i min familie. Når jeg har det vondt snur de seg vekk. Hvis jeg ikke kan bidra med å hjelpe familien trenger jeg ikke være her. Dersom jeg konfronterer de med det er svaret "du klarer deg selv. Jeg har ikke energi til dine ting. Gå til en psykolog."

Jeg forstår at mitt søsken har det "verre" enn meg. Men det betyr faktisk ikke at jeg aldri trenger omsorg, trøst eller en klem. Jeg har faktisk mer enn nok med meg selv og mine egne problemer, men likevel stiller jeg alltid opp på kort varsel dersom de trenger meg.

Beklager at jeg forteller min historie, men måtte bare spørre. For det er alltid det svaret folk har, og det sårer.

I ditt tilfelle vil jeg tro at dine foreldre rett og slett ikke har overskudd til deg fordi søsteren din tar alt de har.

At det ikke er sunt for noen - inklusive deg - sier seg selv.