Mor åpnet gavene til sønnen dagen før.

[AnonymBruker]

I går var det jul og stort besøk med tre småbarn. To jenter på 2 år og en liten gutt på 4. Gutten skulle feire jul hos far, og derfor feiret mor jul med han dagen før, men isteden for å åpne noen gaver dagen før, åpnet hun nesten alle. Altså i går da hans kusiner fikk alt mulig gøy, så fikk denne lille gutten på 4 veldig få gaver. Han fikk vel 3 eller 4 smågaver. Ja, han hadde fått masse gaver som han hadde åpnet dagen før med mor, men det var ikke særlig gøy for en gutt på 4 å sitte å se på at de andre to barna fikk åpne hauger av gaver, da han hadde åpnet sine dagen før.

Hva syns dere? Jeg er enig i at mor kanskje syns det er kjekt å åpne gaver og feire litt jul med han dagen før, da han skal være borte på selveste julaften, men det jo litt trist at en liten gutt må på julaften sitte å se på sine kusiner åpne masse gaver, mens han får veldig få.

Anonym poster: 203e5434417de13505784d756d32fa6c

[Aldrisur]

Det som virkelig er trist med denne historien, er at mor og far ikke greier å kommunisere såpass at fireåringen slipper å oppleve å ikke ha gaver på julaften.

[Gjest Kevlarsjäl]

Synes denne historien er todelt.

For det første synes jeg moren er egoistisk.

For det andre synes jeg at det ikke gjør så mye. Alle barn i den alderen har godt av å ikke bli så inni hampen bortskjemt på julaften. De har godt av å lære seg å være glad på andres vegne. Kanskje ungen er litt liten for å forstå dette, og det var jo ikke akkurat morens intensjon å lære ungen en livslærdom.. Men likevel.

Jeg synes definitivt ikke dette er noe å lage en krise ut av. Barnet fikk jo mest sannsynlig gaver så det holdt dagen før, og TS nevner ikke at ungen satt og hylgrein hele kvelden fordi han ikke fikk gaver.

[Løvetanten]

Som mor og forelder reagerer jeg veldig på dette.

Det som skjedde her var at moren ikke maktet å sette sønnens behov foran sine egne.

Hun følte nok at det blr trist å ikke åpne gavene sammen med barnet sitt, så derfor valgte hun å

ikke bare kødde med julaften men også å sabotere farens jul med gutten.

Dette handler ikke om bortskjemt/ikke-bortskjemt barn som ikke trenger for mye pakker, men heller om en møkkabortskjemt mor som ikke unner gutten og faren jula sammen uten å grabbe til seg de største godbitene først.

Den største gleden i jula (for meg og andre voksne jeg kjenner) er jo nettopp å se barnas glede over gavene de får, og å se de leke og kose seg etterpå. Dette unnet hun ikke far og sønn...

[AnonymBruker]

Er det ikke vanlig at man har 2 julaftner med skilte foreldre? Synes det virker som alle har det.

Men sånn jeg har forstått pleier mor og barne åpne de gavene som er fra mors side av familien og far og barnet å åpne de som er fra fars side?

Anonym poster: bd32042419cecd9e1723368f086b9991

[AnonymBruker]

Noe lignende skjedde her igår.....

Faren og meg har annenhver jul og nyttår, og hun åpner alle gavene på julaften. Den som ikke skal ha jenta i jula sender med alle gavene til den andre, også kommer de gavene som kommer fra min familie tilbake hit og omvendt.

Iår feiret jenta med oss, og det var ikke en eneste gave fra far og farfamilien hennes! Hun skjønte ingenting selv heller, og siden hun er 10 år så er hun jo så gammel at hun lurer på dette selv om jeg ikke kommenterte det....

Regner med hun kommer til å åpne gaver når hun drar til faren i helga.

Anonym poster: 1407905214e157db543487f0017bce48

[Kosemose]

Er det ikke ganske vanlig at skilte barn feirer jul først hos den ene så hos den andre? Og at de pakker opp pakkene fra de respektive familiene på hvert sted?

Og hvorfor er det synd i en unge som får halvert pakkehavet? Da får han kanskje mer tid til å se på de gavene han faktisk pakker opp der og da.

Jeg syns dette er en konstruert problemstilling. Er dere virkelig bekymret for at ungene skal ha for få pakker å åpne på julaften? I såfall er det kanskje greit å snu fokuset litt... ?

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er en konstruert problemstilling. Er dere virkelig bekymret for at ungene skal ha for få pakker å åpne på julaften? I såfall er det kanskje greit å snu fokuset litt... ?

Det er viktig med ting. Ting erstatter kjærlighet. Jo flere ting et barn får, jo mer elsket føler barnet seg. Mange og dyre ting lærer barnet at det er høyt elsket.

Heller enn å lære barnet at fordi vi er sammen med barnet og tilbringer og gjør ting sammen med barnet så er det elsket.

Derfor er ting viktige. De erstatter kjærlighet.

Anonym poster: 33f27ae75792fc2470e34567e1c55a89

[challenger]

Her gjøres det også sånn, og de synes det er helt greit. Broren min åpner mamma sin familie sine gaver hjemme hos henne, også åpner han pappan sin families gaver hjemme hos han. Alt etter som om han har pappajul eller mammajul. Så fra den ene familien blir det åpnet på julaften, mens den andre 2. juledag. Dette er noe han er vant med siden han var 4år, så det går helt greit. Sånn er det å være skilsmissebarn i enkelte tilfeller:)

[AnonymBruker]

TS her... problemet var at de åpnet absolutt alle gavene hos more, bortsett fra farens gave, besteforeldrene, og de to andre familiene som var der. Det ble fire gaver. De andre gavene hadde de hjemme hos moren. Gutten er fire år, og fikk fire gaver på julaften. Alle de andre fikk flere. Selv om han fikk flere gaver dagen før, syns ikke han det var noe kjekt å måtte sitte å se på at kusinene fikk alt mulig. Treet var stappfullt av gaver som bare fløt utover, men han fikk bare fire av dem. De andre to åpnet gaver i ett sett.

Jeg har kanskje ikke nevnt det før, men han ble lei seg. Altså det ble ikke hyl-grining men det var tydelig at han ikke syns det var noe kjekt å bare måtte se på at de andre to barna fikk åpne alle sine gaver, og han fikk nesten ingen. Han er bare fire år, og da har å få gaver stor betydning. Det blir fort sjalusi når de andre får og ikke han. For han så tenkte han ikke på alle de fine gavene han hadde hjemme som han allerede hadde fått, men på det faktumet at de andre barna hadde et fjell av gaver hver som de fikk åpne og han hadde fire.

Anonym poster: 203e5434417de13505784d756d32fa6c

[Gjest Marmot]

Jeg tenker at ganske mange barn opplever akkurat det der med at de får mindre enn de andre gjestene, og det uten at de har fått åpnet gavene sine dagen før. Akkurat den delen av historien synes jeg på ingen måte er hjerteskjærende altså. Da kan man jo likegjerne synes synd på kusinene som bare fikk gaver én dag.

[Gjest Gjest]

det er vanlig at barn feirer jul men den av foreldrene dem ikke skal vere med på julaften. denne julen er barna hos meg og vi feirer jul på vanlig måte med hans og mine barn. når mine barn kommer til far skal dem feire jul hos far. det var ingen pakker under treet fra far eller far sin familie.

min samboers barn feirer også jul når dem kommer hjem og får gaver fra mor og hennes familie når dem kommer hjem. barna vet dette veldig godt og har hatt det slik i årevis. våre barn er mellom 7 og 14 år.

[AnonymBruker]

Noe lignende skjedde her igår.....

Faren og meg har annenhver jul og nyttår, og hun åpner alle gavene på julaften. Den som ikke skal ha jenta i jula sender med alle gavene til den andre, også kommer de gavene som kommer fra min familie tilbake hit og omvendt.

Iår feiret jenta med oss, og det var ikke en eneste gave fra far og farfamilien hennes! Hun skjønte ingenting selv heller, og siden hun er 10 år så er hun jo så gammel at hun lurer på dette selv om jeg ikke kommenterte det...

Regner med hun kommer til å åpne gaver når hun drar til faren i helga.

Anonym poster: 1407905214e157db543487f0017bce48

Pussig, for det samme skjedde her også, helt uten at far hadde snakket med hverken meg eller sønnen. Det føltes litt merkelig på julaften, da det var den minste som fikk færrest gaver ...

Anonym poster: 7a451f66564458549315c67739218092

Anonym poster: 7a451f66564458549315c67739218092

[Gjest gressløk]

Dette er egentlig ganske vanlig, men alikevel synes jeg det er veldig egoistisk av foreldrene å holde på sånn. Dette kan fort føles som en slags "straff" eller forsterkning av at ting ikke er som før for barna, noe jeg selv har opplevd.

[Løvetanten]

Hva er greia egentlig?

Hvorfor skal ikke ungene få lov til å ha èn jul? Hvorfor skal foreldrene trumfe gjennom å ha jul to steder bare fordi de ikke fikser å leve livet etter skilsmissen? Når man er voksen og har barn så må man sette sine egne behov til side og svelge endel billedlige kameler. Sånn er det. Det er en konsekvens av alle valg man har tatt som har ledet opp til dette.

Å være voksen er å la barna få lov til å slippe å ta støyten for ens egne feil. Å ha èn jul er en god start.

[Silfen]

Ungene åpner gavene sine på julaften, uavhengig av hvem dem er med. Det er ikke julaften den 23. eller den 25.

[AnonymBruker]

Hva er greia egentlig?

Hvorfor skal ikke ungene få lov til å ha èn jul? Hvorfor skal foreldrene trumfe gjennom å ha jul to steder bare fordi de ikke fikser å leve livet etter skilsmissen? Når man er voksen og har barn så må man sette sine egne behov til side og svelge endel billedlige kameler. Sånn er det. Det er en konsekvens av alle valg man har tatt som har ledet opp til dette.

Å være voksen er å la barna få lov til å slippe å ta støyten for ens egne feil. Å ha èn jul er en god start.

Og hvordan har du tenkt å løse dette når mor og far får ny partner og barn? Det blir komplett umulig å feire sammen som en tidliggere kjernefamilie når mor og far får barn på hver sin side etter bruddet.

Anonym poster: 8c87fe1afd3acfa3728b014365b3f3e9

[Myrthel]

"problemet var at de åpnet absolutt alle gavene hos moren, bortsett fra farens gave, besteforeldrene, og de to andre familiene som var der. Det ble fire gaver."

Det som slo meg når jeg leste dette, var at det bare var en liten gave fra faren til barnet, fra besteforeldrene og fra tanter/onkler..... Er det ikke disse personenen (iallefall de to første) som gir barnet størst/flest gaver? Rart ikke de nærmeste på farssiden inkl. faren selv ga barnet mer enn noen smågaver....

Endret 25. desember 2012 av Myrthel

[Gjest Marmot]

Og hvordan har du tenkt å løse dette når mor og far får ny partner og barn? Det blir komplett umulig å feire sammen som en tidliggere kjernefamilie når mor og far får barn på hver sin side etter bruddet.

Anonym poster: 8c87fe1afd3acfa3728b014365b3f3e9

Man trenger ikke feire sammen for å ha én jul da. Det er temmelig uaktuelt med mer enn én julefeiring her, men faren til sønnen min og jeg kommer neppe til å være sammen på julaften noe mer likevel. Den av oss som ikke har barnet på julaften får bare leve med at vi går glipp av det.

[Løvetanten]

Og hvordan har du tenkt å løse dette når mor og far får ny partner og barn? Det blir komplett umulig å feire sammen som en tidliggere kjernefamilie når mor og far får barn på hver sin side etter bruddet.

Anonym poster: 8c87fe1afd3acfa3728b014365b3f3e9

Jeg har løst dette for mange år siden.

Mine, dine og våre barn.

Man har èn jul. Det ene året hos far og det andre året hos mor.

Gaver åpnes der man er i jula, og ikke litt her og litt der.

Hvor vanskelig trenger det å være?