AnonymBruker Skrevet 24. desember 2012 #1 Skrevet 24. desember 2012 Min kjære samboer gjennom 3 år gikk fra meg i oktober å jeg klarer virkelig ikke å komme meg videre. Det gjør så vondt, gråter meg i søvn bokstavelig talt hver eneste kveld. Savner han så forferdelig mye at jeg blir dårlig.. Rast ned ti kilo å uansett hvor mye jeg holder meg opptatt så hjelper ingenting.. Hjelper heller ikke at jeg ikke har noen venner her ettersom jeg nettopp flyttet hjem til hjemstedet mitt. Jeg aner ingen råd, jeg føler meg så alene å forlatt. Hva skal jeg gjøre når jeg mistet mannen i mitt liv? Ante jo ikke at han var på tanken på å dumpe meg engang.. Å herregud :-( Anonym poster: 451a05e61431e7433403c21348fd2299
Gjest Svampebob1 Skrevet 24. desember 2012 #2 Skrevet 24. desember 2012 Vet nesten ikke hva jeg skal si :-(. Føler med deg og håper at du klarer deg igjennom prosessen. Det beste tipset jeg egentlig kan gi deg er venner og familie. Du trenger noen som kan støtte deg nå. Det høres ut som at du går igjennom en ganske tung sorgprosess og det er vel en av få ting jeg kan komme til å tenke på som jeg vet kan gjøre det enklere for deg. Sender over noen gode tanker. Du klarer dette. Vær sterk og få ut sorgen, så ordner det seg nok, skal du se. 4
AnonymBruker Skrevet 24. desember 2012 #3 Skrevet 24. desember 2012 Det ble slutt mellom meg og kjæresten i dag. Det er jævlig.. men tror du må være mye opptatt med ting, ser jo du skriver at det ikke hjalp for deg.. men jeg har gråtet non stop i kveld jeg.. gah, det er uvirkelig.. sender deg en varm klem! Anonym poster: e1acd6ce5fc728684fcb7a7690be4dfe
Steinar40 Skrevet 25. desember 2012 #4 Skrevet 25. desember 2012 Min kjære samboer gjennom 3 år gikk fra meg i oktober å jeg klarer virkelig ikke å komme meg videre. Det gjør så vondt, gråter meg i søvn bokstavelig talt hver eneste kveld. Savner han så forferdelig mye at jeg blir dårlig.. Rast ned ti kilo å uansett hvor mye jeg holder meg opptatt så hjelper ingenting.. Hjelper heller ikke at jeg ikke har noen venner her ettersom jeg nettopp flyttet hjem til hjemstedet mitt. Jeg aner ingen råd, jeg føler meg så alene å forlatt. Hva skal jeg gjøre når jeg mistet mannen i mitt liv? Ante jo ikke at han var på tanken på å dumpe meg engang.. Å herregud :-( Anonym poster: 451a05e61431e7433403c21348fd2299 Du får prøve å snu litt på innstillingen din. En fyr som dumper deg har ingen verdi. 3
Gjest gjest Skrevet 25. desember 2012 #5 Skrevet 25. desember 2012 Jeg vet hvordan det føles, det er en forferdelig periode å gå gjennom, det blir så fysisk. Går gjennom det nå. Jeg har vondt i magen, svak i kroppen , kortpustet, vondt i hodet av all griningen osv. Fryktelig! Ser på bilder og husker alle gode minner, savner han og hans nærvær så veldig. Folk sier jeg må oprette profil på dating side og komme meg på byen, men ingen kan erstatte han tror jeg.
Gjest Lille-pus Skrevet 25. desember 2012 #6 Skrevet 25. desember 2012 Kjære TS, du sørger. Det er 'lov', det trenges nå. Ta ut sorgen. Bruk venner og familie. De vil, om ikke til fulle, forstå prosessen som river i deg nå. Og så prøver du, innimellom, å gjøre hyggelige ting. Alene og sammen med dem som bryr seg om deg. Det tar tid. Ikke kast deg inn på en eller annen datingside før du har gått prosessen til ende. Da risikerer du bare å dra sorgen med deg inn i noe nytt. En sorg som vil gnage i et nytt forhold. 2
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2012 #7 Skrevet 25. desember 2012 Ja det er så tungt, finner jeg noe som minner meg om han så er det akkurat dom om brystet snører seg helt igjen, savner armene hans rundt meg så mye at det verker i hele kroppen. Må bare få sagt det ut her letter i hvertfall litt på tyngden på skuldrene! Er veldig typisk å si dette men jeg er stygt redd for at jeg ikke finner noen som kan erstatte denne mannen. Han var/er jo min alle tiders drømmemann og nå er det over :-( TS Anonym poster: 451a05e61431e7433403c21348fd2299
Gjest gressløk Skrevet 25. desember 2012 #8 Skrevet 25. desember 2012 Jeg har også hatt det sånn. Og har vel en slags kollektiv kjærlighetssorg enda. Følelsen av å ha mistet det beste du kan få er veldig vanlig, og jeg er på en måte fortsatt i den tro at jeg ikke kan få noe som ham igjen. Men man på en eller annen måte bare innse at livet går videre, og at tiden ikke nødvendigvis leger alle sår, men gjør de vonde følelsene lettere å leve med.
Steinar40 Skrevet 25. desember 2012 #9 Skrevet 25. desember 2012 Men herregud da folkens! Hva er det som er så bra med en eller annen jævel som ikke er interessert i deg? Det er jo bare tull! 2
Gjest Lille-pus Skrevet 25. desember 2012 #10 Skrevet 25. desember 2012 (endret) Men herregud da folkens! Hva er det som er så bra med en eller annen jævel som ikke er interessert i deg? Det er jo bare tull! Steinar, Steinar.... Det er følelsen av å ikke ha vært god nok, følelsen av de tapte drømmene,følelsen av å ha tapt. Å sitte tilbake med et hudløst hjerte, med sjelen åpen mot storm og strid. La meg låne noen strofer fra en vakker sang for å prøve å gi følelsen et bilde: "Du løfta mæ tell himmels, og du lot mæ falle ned. Du ville ha ei dronning førr ditt rike. Du så at æ va' menneske, - du klarte ikkje det. - det e' nok det forunderligste sviket." Og jeg forventer ikke at dette skal være forståelig for alle, men for dem som har vært der og for dem som er der nå så vil det være gjenkjennbart og bokstavelig talt til å ta og føle på. Edit: Besøk av TyrkLeif Endret 25. desember 2012 av Lille-pus 8
Steinar40 Skrevet 25. desember 2012 #11 Skrevet 25. desember 2012 Steinar, Steinar.... Det er følelsen av å ikke ha vært god nok, følelsen av de tapte drømmene,følelsen av å ha tapt. Å sitte tilbake med et hudløst hjerte, med sjelen åpen mot storm og strid. La meg låne noen strofer fra en vakker sang for å prøve å gi følelsen et bilde: "Du løfta mæ tell himmels, og du lot mæ falle ned. Du ville ha ei dronning førr ditt rike. Du så at æ va' menneske, - du klarte ikkje det. - det e' nok det forunderligste sviket." Og jeg forventer ikke at dette skal være forståelig for alle, men for dem som har vært der og for dem som er der nå så vil det være gjenkjennbart og bokstavelig talt til å ta og føle på. Edit: Besøk av TyrkLeif Følelsen av tapte drømmer har jeg full forståelse for. Og det er tungt. MEN man bør faktisk klare å innse at en person som dumper en ikke har noen verdi. For den som har blitt dumpa har denne personen NULL verdi. Dette er den harde virkeligheten. 1
2shy Skrevet 25. desember 2012 #12 Skrevet 25. desember 2012 Følelsen av tapte drømmer har jeg full forståelse for. Og det er tungt. MEN man bør faktisk klare å innse at en person som dumper en ikke har noen verdi. For den som har blitt dumpa har denne personen NULL verdi. Dette er den harde virkeligheten. Herregud for en kynisk og kald mann du er. Når man har levd med en person i flere år så er det gjerne sterke følelser involvert. Man kan ikke bare skru av de følelsene. Den som har dumpet har ikke mistet verdi, og selv om man er den som gjør det slutt, så er det ikke nødvendigvis fordi man ikke lenger har følelser for den andre. Et samboer-brudd kan ta lang tid å heles fra, og det er ingen fasitisvar på hvor lang tid det tar. 3
Steinar40 Skrevet 25. desember 2012 #13 Skrevet 25. desember 2012 Herregud for en kynisk og kald mann du er. Når man har levd med en person i flere år så er det gjerne sterke følelser involvert. Man kan ikke bare skru av de følelsene. Den som har dumpet har ikke mistet verdi, og selv om man er den som gjør det slutt, så er det ikke nødvendigvis fordi man ikke lenger har følelser for den andre. Et samboer-brudd kan ta lang tid å heles fra, og det er ingen fasitisvar på hvor lang tid det tar. Jeg skriver om hvordan virkeligheten faktisk er. Og ikke om hvordan ulike folk føler det. Det faktiske forholdet er altså at den som har dumpet da er verdiløs for den som har blitt dumpa. Og det kan det være smart å tenke litt på.
2shy Skrevet 25. desember 2012 #14 Skrevet 25. desember 2012 Jeg skriver om hvordan virkeligheten faktisk er. Og ikke om hvordan ulike folk føler det. Det faktiske forholdet er altså at den som har dumpet da er verdiløs for den som har blitt dumpa. Og det kan det være smart å tenke litt på. Det er din virkelighet, Steinar, ikke alle andre sin virkelighet. Du har brukt årevis på å gnåle om det ene forholdet du noensinne har hatt - som var med ei gift dame. Du burde ikke gi råd. 4
Sommee Skrevet 25. desember 2012 #15 Skrevet 25. desember 2012 (endret) Kanskje ikke så rart du ikke finner deg noen Steinar? Et samlivsbrudd kan sammenlignes med den reaksjonen man får når noen nær deg dør. Og du har jo rett i at de da ikke ser noen verdi i deg lenger da de ikke finnes mer. Men heldigvis kan man ikke bare leve videre som ingenting har hendt. Endret 25. desember 2012 av Sommee 1
Steinar40 Skrevet 25. desember 2012 #16 Skrevet 25. desember 2012 Det er din virkelighet, Steinar, ikke alle andre sin virkelighet. Du har brukt årevis på å gnåle om det ene forholdet du noensinne har hatt - som var med ei gift dame. Du burde ikke gi råd. Nei, det er ikke min virkelighet. Dette er virkeligheten. Uavhengig av individ. Og uforstyrret av følelser. Jeg sier bare at det kan være greit å se litt på denne virkelige virkeligheten også.
Gjest Adagietto Skrevet 25. desember 2012 #17 Skrevet 25. desember 2012 Nei, det er ikke min virkelighet. Dette er virkeligheten. Uavhengig av individ. Og uforstyrret av følelser. Jeg sier bare at det kan være greit å se litt på denne virkelige virkeligheten også. Selv om virkeligheten er enkel har den liten verdi når man er i en sorgprosess. En prosess tar tid og har flere faser, og tiden det tar å komme over sorgen er forskjellig fra menneske til menneske. Dét er virkeligheten, like mye som virkeligheten er enkel. Som en bittebitteliten trøst - Drømmemannen din, ville aldri forlatt deg. Han er fortsatt den drømmen du ennå ikke har kommet til. 4
Steinar40 Skrevet 25. desember 2012 #18 Skrevet 25. desember 2012 (endret) Selv om virkeligheten er enkel har den liten verdi når man er i en sorgprosess. En prosess tar tid og har flere faser, og tiden det tar å komme over sorgen er forskjellig fra menneske til menneske. Dét er virkeligheten, like mye som virkeligheten er enkel. Ja, jeg er fullstendig klar over at sorgprosessen er helt individuell. Jeg sier bare at det ikke er konstruktivt å glorifisere en jævel. Endret 25. desember 2012 av Steinar40
2shy Skrevet 25. desember 2012 #19 Skrevet 25. desember 2012 Ja, jeg er fullstendig klar over at sorgprosessen er helt individuell. Jeg sier bare at det ikke er konstruktivt å glorifisere en jævel. Man er ikke en jævel fordi man avslutter et forhold med noen man ikke ser en fremtid med lenger. Ærlig talt.
Gjest Elissima Skrevet 25. desember 2012 #20 Skrevet 25. desember 2012 Det er vanskelig å tenke rasjonelt når man blir dumpet. Dette har skjedd meg så mange ganger at jeg kunne gitt ut bok! Basert på min og andres erfaringer bør du holde deg langt unna ONS og nettdating. For min del hjalp det ingenting, følte meg bare enda verre. Jeg ville heller satset på familie og venner som andre skriver her. En gang jeg ble dumpet dro jeg til London bare for å komme vekk. Kanskje du kan gjøre noe lignende ts? Om det så er en hyttetur i nærheten med en god venninne,storbyweekend eller sydentur. Og hold deg unna hardcore partyfylla.. tro meg jeg har gjort mye jeg angrer på i fylla da jeg hadde kjærlighetssorg. Grinende og fulle kvinnfolk er ikke særlig sjarmerende. Ikke kontakt exen heller! Finn på ting heller, håper du har noen du kan være sammen med som kan støtte deg! Den smerten du kjenner nå vil gå over. Jeg trodde aldri det var mulig, men det gikk over. Fortsatt god jul til deg, prøv og kos deg i romjula
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå