Bibelen i julegave

[Gjest oreokaka]

Jeg fikk en bibel jeg hadde ønsket meg lenge, ifjor til jul. Ble kjempeglad, og den er godt brukt

[Alice123]

Det kommer HELT ann på hvem som gir den!

Jeg har venner og familie som respekterer mitt livsyn (ateisme). Så har jeg noen hyperkristne bekjente som har hatt noen opphetede diskusjoner med meg... Bla. om etterlivet og spesielt homofili (som er en "hjertesak" for meg, da jeg er bifil og har vært i flere homofile forhold og pga. dette opplevd en del sjikane av fremmenfolk). Om jeg mottar en bibel av dem, tar jeg det som en fornermelse og en provokasjon.

Edit:

Jeg har lest Bibelen perm til perm

Endret 27. desember 2012 av Alice123

[missdior]

jeg er overhodet ikke troende kristen, på noen måte.. men da min troende bestemor gav meg en forgylt bibel til jul for et par år siden klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. den er noe av det kjæreste jeg eier! har jeg noen gang lest i den? nei. den betyr fortsatt mye for meg, siden min bestemor ville at jeg skulle ha den.

[Alice123]

Siden når fikk gaveutveksling noe med Jesus å gjøre? Dessuten ble Jesus født i februar. Det vi feirer NÅ er vinterblotet.

Er ikke det egentlig 12 januar?

[Gjest + Carnage +]

Jesus ble ikke født februar, men september.

kan kopiere noe jeg postet et annet sted

When this subject is broached, many Protestants and Catholics become quite emotional, often becoming firmly entrenched concerning the December 25 date in spite of the facts. Many simply enjoy the season and feel that the actual day of Christ's birth is irrelevant. Biblical and historical scholars are equally divided over this question as well. Christmas, however, is founded on the premise that Jesus was born on December 25, and a person who is truly striving to follow the Bible will see that the celebration of Christmas is based upon falsehood.

Dette er introduksjonen. Videre..

The Clues in Luke's Gospel

On the surface, the accounts of Matthew and Luke reveal little about the time of Jesus' birth. No dates are given, no season of the year is named. As a well-regarded historian, Luke, however, provides a sound, orderly account of the events that removes any doubt as to the general time of Jesus' birth. All the clues are there, and all that is required is to dig them out and put them in order to discover the truth.

In a long section covering Luke 1:5 through 2:8, Luke writes of a specific series of events in chronological order. He begins by telling the story of Zacharias, a priest, and his wife Elizabeth, who were childless. While administering his priestly duties during the course of Abijah, Zacharias was visited by the angel Gabriel, who told him that his prayers had been answered and that he and Elizabeth would have a son. They were to name him John.

Because Zacharias doubted that this would happen, Gabriel informed him that he would not be able to speak until the birth of his son. As soon as his service in the Temple was completed, he returned to his own house. Elizabeth soon conceived and hid herself five months, unsure of how her pregnancy would be viewed.

In the sixth month of Elizabeth's pregnancy, Gabriel visited Mary and informed her, "And behold, you will conceive in your womb and bring forth a son, and shall call His name Jesus" (verse 31). Soon thereafter, Mary visited her cousin Elizabeth and stayed with her until the latter's ninth month, leaving just prior to John's birth. Jesus, then, was born approximately six months after John.

What information do we have up to this point?

» Zacharias, a priest, performed his duties during the course of Abijah.

» After he returned home from Jerusalem, Elizabeth conceived.

» Mary conceived in the sixth month of Elizabeth's pregnancy.

» John was born approximately six months before Jesus

To date Jesus' birth, we need a starting point. Fortunately, Luke supplies one in mentioning "the course of Abijah" (Luke 1:5). Is it possible to know if this course existed then, when it fell during the year, and how long it lasted?

Indeed it is!

I Chronicles 24 lists the courses, divisions or shifts of the priesthood that served in the Temple throughout the year. Verse 1 states, "These are the divisions of the sons of Aaron." Among the sons of Eleazar were sixteen heads of their father's house, while among the sons of Ithamar were eight additional heads of house, making twenty-four courses (verse 4).

These courses of priests were divided by lot to be officials of the sanctuary and of the house of God (verse 5). Beginning on Nisan 1, these courses rotated throughout the year, serving in the Temple for one week apiece. The course of Abijah, the course during which Zacharias was responsible to work, was the eighth shift (verse 10).

Josephus, the first-century Jewish historian—who was, by the way, of the priestly lineage of the course of Jehoiarib, the first course—supplies further information about the priestly courses.

"He [David] divided them also into courses: and when he had separated the priests from them, he found of these priests twenty-four courses, sixteen of the house of Eleazar and eight of that of Ithamar; and he ordained that one course should minister to God [during] eight days, from [noon] Sabbath to [noon on the following] Sabbath. And thus were the courses distributed by lot, in the presence of David, and Zadok and Abiathar the high priest, and of all the rulers: and that course which came up first was written down as the first, and accordingly the second, and so on to the twenty-fourth; and this partition hath remained to this day" (Antiquities of the Jews, 7:14.7).

These courses were strictly followed until the Temple was destroyed in AD 70.

The Talmud describes the details of the rotation of courses, beginning on Nisan 1. With only twenty-four courses, obviously each course was required to work twice a year, leaving three extra weeks. (The Hebrew year normally has fifty-one weeks. Intercalary, or leap, years have an additional four weeks.) The three holy day seasons, Passover, Pentecost and Tabernacles, during which all the courses were required to serve, made up these three extra weeks. Thus, each of the courses worked five weeks out of the year: two in their specific courses and three during the holy day seasons.

John the Baptist was sent to prepare the way for Messiah (Malachi 3:1; Luke 1:13-17). The gospel accounts make it very clear that he was born about half a year before Jesus was born. From historical details in Luke's account especially, as well as the accuracy of the Seventy Weeks prophecy (see "Seventy Weeks Are Determined . . .," p. 2), it is clear that Jesus was born sometime in 4 bc. This means, counting back the nine months of gestation and the six-month difference in age, John must have been conceived in the first half of 5 bc.

This fact forces us to choose the first shift of the course of Abijah as the time when Gabriel visited Zacharias in the Temple. Frederick R. Coulter, in his A Harmony of the Gospels (p. 9), computes it this way:

In the year 5 bc, the first day of the first month, the month of Nisan, according to the Hebrew Calendar, was a Sabbath. According to computer calculation synchronizing the Hebrew Calendar and the stylized Julian Calendar, it was April 8. Projecting forward, the assignments course by course, and week by week, were: Course 1, the first week; Course 2, the second week; all Courses for the Passover and Feast of Unleavened Bread, the third week; Course 3, the fourth week; Course 4, the fifth week; Course 5, the sixth week; Course 6, the seventh week; Course 7, the eighth week; Course 8, the ninth week; and all courses [sic] the tenth week, which was the week of Pentecost.

Zacharias of the course of Abijah worked the ninth week in his assigned course and the tenth week in the Pentecost course, and this period ran from Iyar 27 through Sivan 12 (Hebrew calendar) or June 3 through 17 (Julian calendar). He probably returned home immediately after his shifts were completed, and Elizabeth most likely conceived in the following two-week period, June 18 through July 1, 5 BC.

With this information we can calculate Elizabeth's sixth month as December, during which Mary also conceived (Luke 1:26-38). It is probable, because of the circumstances shown in Luke 1, that Mary conceived during the last two weeks of Elizabeth's sixth month. Thus, John was born in the spring of 4 BC, probably between March 18 and 31. By projecting forward another six months to Jesus' birth, the most probable time for His birth occurred between September 16 and 29. It is an interesting sidelight that Tishri 1, the Feast of Trumpets, is one of the two middle days of this time period.

There is additional proof that Jesus was born in the fall of the year. The census of Quirinius that required Joseph to travel from Galilee to Bethlehem would most probably have taken place after the fall harvest when people were more able to return to their ancestral homes (Luke 2:1-5). Besides, it was customary in Judea to do their tax collecting during this period, as the bulk of a farmer's income came at this time.

Another point is that Joseph and Mary had to find shelter in a barn or some other kind of animal shelter like a cave or grotto because the inns were full (verse 7). This indicates that the pilgrims from around the world had begun to arrive in Jerusalem and surrounding towns. Thus, the fall festival season had already commenced. There would have been no similar influx of pilgrims in December

Also, as the shepherds were still in the fields with their flocks (verse 8), Jesus' birth could not have occurred during the cold-weather months of winter. Sheep were normally brought into centrally located pens or corrals as the weather turned colder and the rainy season began, especially at night. If this were not significant, it begs the question, "Why would Luke have mentioned it in such detail if not to convey a time reference?

www.cgg.org/index.cfm/fuseaction/Library.sr/CT/ARTB/k/568/When-Was-Jesus-Born.htm

Endret 27. desember 2012 av + Carnage +

[Mann 42]

For en som er hjernevasket til å tro på en religion blir "det grunnleggende konseptet" hellig. Det blir noe man rett og slett ikke stiller spørsmål ved. Jeg måtte finne min vei tilbake til fornuften gjennom de utrolige (og) grusomme fortellingene i Bibelen. Skal kvinner som ikke er jomfru på bryllupsnatten virkelig steines til døde? Er dette noe en god gud, universets skaper, ville kreve? Vil en god gud kommandere folket sitt til å plyndre landsbyer, drepe uskyldige voksne og barn, voldta byens kvinner og ta dem til slaver? Enkelte aspekter ved kristendommen blir man aldri fortalt om i kirken. Derfor skulle jeg ønske at enhver kristen hadde en egen bibel.

Anonym poster: 006d5d7b3aa7873f6d231d0130a12ee4

Det tror jeg på. Bibelens Gud er grusom. Og historiene om Moses folkemord i "Det Lovede Land" er typisk for all den grusomheten som går igjen i hele det gamle testamentet. Hvis jeg hadde trodd på Gud, så ville jeg fortsatt ikke dyrket ham.

[Steinar40]

Det tror jeg på. Bibelens Gud er grusom. Og historiene om Moses folkemord i "Det Lovede Land" er typisk for all den grusomheten som går igjen i hele det gamle testamentet. Hvis jeg hadde trodd på Gud, så ville jeg fortsatt ikke dyrket ham.

Folk glemmer tydeligvis det nye testamentet i bibelen.

Og poenget med at Gud sendte sin sønn til jorden var vel da at Gud endelig innså at mennesket er en totalt håpløs rase, og at det eneste som nytter er å tilgi deres synder igjennom troen.

[Mann 42]

Folk glemmer tydeligvis det nye testamentet i bibelen.

Og poenget med at Gud sendte sin sønn til jorden var vel da at Gud endelig innså at mennesket er en totalt håpløs rase, og at det eneste som nytter er å tilgi deres synder igjennom troen.

Jeg klarer ikke helt å se hvordan det forandrer på beskrivelsen av Guds gjerninger før det.

Er det liksom meningen at vi skal tilgi ham for all faenskapen, siden han ofret sin enbårne sønn til en grusom død for VÅRE synder? Noe vi aldeles ikke hadde bedt om?

De kristne er som mishandlede kvinner. "Han er jo snill når han ikke slår."

"Gud er god når han ikke utsletter oss."

Fuck that!

Endret 27. desember 2012 av Mann 42

[Steinar40]

Jeg klarer ikke helt å se hvordan det forandrer på beskrivelsen av Guds gjerninger før det.

Er det liksom meningen at vi skal tilgi ham for all faenskapen, siden han ofret sin enbårne sønn til en grusom død for VÅRE synder? Noe vi aldeles ikke hadde bedt om?

Om vi skal tilgi Gud? hehe

Vel, jeg er nok redd for at det er han som sitter med hele bukta og begge endene her gitt

Eller har du muligheten til å gi noen evig liv i paradis kanskje?

[Mann 42]

Om vi skal tilgi Gud? hehe

Vel, jeg er nok redd for at det er han som sitter med hele bukta og begge endene her gitt

Eller har du muligheten til å gi noen evig liv i paradis kanskje?

Nei. Men det har ikke en fiktiv entitet, heller.

[Steinar40]

Nei. Men det har ikke en fiktiv entitet, heller.

Tja, mange syns ihvertfall at det kan være veldig greit å tro på det.

Spesielt i dårlige tider.

[AnonymBruker]

Det er viktig å holde disse to diskusjonene adskilt:

- Er kristendommen sann?

- Er kristendommen nyttig?

Ingenting tyder på det første. En del kan argumenteres for det siste, og en tilsvarende stor del kan argumenteres mot. Men uansett hvor nyttig en religion er, så gjør ikke det religionen sann. Vi mennesker vet mer om verden enn noen gang før, og vår kunnskap øker i en enorm hastighet. De samme kreftene som gjorde den greske religionen om til gresk mytologi vil på tilsvarende måte døpe kristendommen om til kristen mytologi.

Selv om kristendommen skulle vise seg å være "nyttig", så har den en begrenset levetid. Det finnes grenser for hvor lenge og hvor mye vi klarer å lure oss selv til å tro det utrolige.

Anonym poster: 006d5d7b3aa7873f6d231d0130a12ee4

[Steinar40]

Det er viktig å holde disse to diskusjonene adskilt:

- Er kristendommen sann?

- Er kristendommen nyttig?

Ingenting tyder på det første. En del kan argumenteres for det siste, og en tilsvarende stor del kan argumenteres mot. Men uansett hvor nyttig en religion er, så gjør ikke det religionen sann. Vi mennesker vet mer om verden enn noen gang før, og vår kunnskap øker i en enorm hastighet. De samme kreftene som gjorde den greske religionen om til gresk mytologi vil på tilsvarende måte døpe kristendommen om til kristen mytologi.

Selv om kristendommen skulle vise seg å være "nyttig", så har den en begrenset levetid. Det finnes grenser for hvor lenge og hvor mye vi klarer å lure oss selv til å tro det utrolige.

Anonym poster: 006d5d7b3aa7873f6d231d0130a12ee4

Mennesket og vitenskapen kommer aldri til å kunne forklare alt. Og dermed vil det alltid være behov for å tro.

[Mann 42]

Mennesket og vitenskapen kommer aldri til å kunne forklare alt. Og dermed vil det alltid være behov for å tro.

Jeg for min del ville ikke trekke den konklusjonen. Derimot vil det være behov for å innrømme at man ikke vet. TRO er sterkt overvurdert.

[Steinar40]

Jeg for min del ville ikke trekke den konklusjonen. Derimot vil det være behov for å innrømme at man ikke vet. TRO er sterkt overvurdert.

Tja, tro er det naturlige når man ikke vet.

[AnonymBruker]

Det blir som å kjøpe sko til en uten føtter. Respektløst.

Anonym poster: 21ec8293df6d5d2911c21fddb3bf2e91

[Mann 42]

Tja, tro er det naturlige når man ikke vet.

Nei, når man ikke vet, så vet man ikke. Det er det som er det naturlige. TRO er et resultat av indoktrinering.

[Steinar40]

Nei, når man ikke vet, så vet man ikke. Det er det som er det naturlige. TRO er et resultat av indoktrinering.

Under normale omstendigheter, ja.

Men her snakker vi om det store ukjente som ingen kan unngå. Og da tror man et eller annet.

[redchilli]

Hadde jeg fått en bibel hadde jeg byttet den! Har ingen behov for en bibel, og hadde stusset om noen valgte å gi meg en.

[Mann 42]

Under normale omstendigheter, ja.

Men her snakker vi om det store ukjente som ingen kan unngå. Og da tror man et eller annet.

Hvilke er "man"? Jeg tror ikke på noe. Og så vidt jeg vet, så er det en holdning jeg deler med en ganske stor andel av befolkningen i siviliserte land.