Hva hadde skjedd hvis en av disse var sønnen din?

[AnonymBruker]

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article6857745.ece

Hvordan hadde du reagert?

Anonym poster: 6c747458224d36ea4bad792c20c4da9b

[Gjest Bud]

For de første hadde jeg følt meg som en mislykket som far.

Så hadde jeg nok slått så hardt i bordet at jeg ikke hadde turt å fortelle om det her på kvinneguiden...

[Thalassos]

Hadde blitt så jævlig skuffet over meg selv, og mest sannsynlig hatt lyst til å vri huet av halsen til ungen min.

[AnonymBruker]

Hadde klikket så jævlig innvendig, så hadde jeg satt meg ned og planlagt straff og tiltak for å preventere fremtidig slik oppførsel. Og jeg hadde styrt med en rettferdig jernhånd................

Anonym poster: 3bab6c393037885cd14a9a5d154bf458

[AnonymBruker]

da hadde jeg nok slått meg selv i hodet med en stekepanne og håpet jeg aldri våknet igjen. for den skuffelsen må være stor over å ha sviktet totalt som foreldre.

spørsmålet er vell hvor mye kan man kjefte/gi straff. når man erkjenner at man selv som har sviktet?

tror nok jeg ville satt meg ned og hatt en veeeeeldig lang samtale om mitt syn på dette. og prøvet så godt man kunne og rette opp de feilene man har gjort tidligere.

så håpet for gudskyld at dette var noe som aldri skjedde igjen og barnet forsto hvor skuffet man er.

Anonym poster: 451c318ee68fc6c2d5dbf056cef2378a

[AnonymBruker]

Tja, hadde nok tatt en lang samtale med han, åpne spørsmål og latt han få forklare alt sammen og hva han så for seg.

Og så skulle han nok fått lov til å gå og si unnskyld sammen med meg til ofrene.

Deretter skulle vi forsøkt å ta tak i straffereaksjonene som kommer og så videre

Anonym poster: b7f0cf7d6d694b0c6ab985c73346207d

[Gjest Sunheart]

Jeg hadde nok reagert med sjokk og vantro. Men ikke følt meg mislykka som foreldre, da jeg alltid har oppdratt ungene så godt jeg kan . Lært dem om rett og galt og forklart skadevirkningene av diverse lovbrudd..

Men så er det nå engang sånn at enkelte kan la seg rive med andre for å se opp til dem i den alderen, for å passe inn i grupper.

Selv om du har oppdratt dem riktig, så kan selvsagt englebarn også gjøre noe galt.

Jeg hadde tatt meg en lang alvorsprat med dem og funnet en passende straff for å gjøre opp, få dem til å si unnskyld, med lovnad om å oppføre seg heretter.

Håper at de lærer av feiltrinn og hva som er det riktige å gjøre.

[AnonymBruker]

De hadde ikke fått noen julegaver for å si det mildt.

Anonym poster: 863b6fc1d9e8442d9ec6cb7fa64ed61f

[AnonymBruker]

jeg hadde tatt en alvorsprat med sønnen, tenkt på hva som kunne ha fått han til å gjøre noe sånt, prøvd å få han til å våkne å skjønne at dette ikke er greit! tøff kjærlighet. jeg hadde samarbeidet med eventuellt politi og barnevern fordi jeg annser det som bedre enn alternativet..

Anonym poster: 68b4352cd12800bf230e99b4e6c94480

[AnonymBruker]

evt psykiatri.

Anonym poster: 68b4352cd12800bf230e99b4e6c94480

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt sur. Jeg har ikke oppdratt han for at han skal bli tatt for småkriminelle handlinger. Han burde passe på bedre.

Anonym poster: 9d1e8f7c56d8c0ee9616e37b33206465

[AnonymBruker]

Det er snakk om innvandrarargutar i akkurat denne her saka. Ikkje at det er så veldig relevant heller.

Anonym poster: 95520a6438924d89d2ef70a8960fb645

[avangeline]

Hadde blitt så jævlig skuffet over meg selv, og mest sannsynlig hatt lyst til å vri huet av halsen til ungen min.

[Gjest Blomst83]

Det er snakk om innvandrarargutar i akkurat denne her saka. Ikkje at det er så veldig relevant heller.

Anonym poster: 95520a6438924d89d2ef70a8960fb645

Hvis det ikke er relevant hvorfor nevne det da...?

[Kosemose]

Utrolig vanskelig å sette seg inn i situasjonen, og kommer jo an på kontekst og hvordan gutten ellers var. Men jeg ville nok blitt fryktelig lei meg og skamfull. Så hadde jeg nok snakket med noen proffe om hvordan jeg skulle taklet det videre.

[Anglofil]

Jeg hadde blitt lei meg og skuffet. Og følt et stort ansvar, dvs: jeg hadde begynt å lure på hva jeg som forelder hadde gjort galt. Hadde oppsøkt hjelp med en gang, ingen tvil om det.

Mvh Yvonne

[Gjest brutal mann]

http://www.adressa.n...icle6857745.ece

Hvordan hadde du reagert?

Anonym poster: 6c747458224d36ea4bad792c20c4da9b

Ungen hadde blitt dratt til ofrene og tvunget til å beklage. Så hadde det fulgt en lang tid der ungen hadde blitt fotfulgt. Videre så hadde det vert et utall besøk i rettssaker o.l. Sammen med krav om å sette seg inn i historiene til mennesker som har tatt sitt liv som følge av trakasering.

[TheHairyToothfairy]

Jeg hadde reagert med at det hadde vært en selvfølge at poden hadde stilt i absolutt alle forhør, rettsmøter og så videre, pent kledd og med en kraftig påminnelse om å forholde seg samarbeidsvillig og legge alle former for kort på bordet.

Deretter pent latt poden få ta straffen sin. Når han er voksen nok til å gjøre en så voksen handling, så får han ta en voksen straff.

Deretter så ville jeg virkelig begynt å gå i sømmene for å se hvor det hele sviktet, for jeg ville selvsagt hatt en del av ansvaret. Om mine barn kan gjøre noe slikt, så er det noe jeg har feilet totalt på når det gjelder grensesetting og etisk opplæring.

Og så måtte jeg bare begynt på nytt med det.

Jeg ville elsket barna mine allikevel. Og, de hadde ikke opplevd vold som straff.

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er relevant hvorfor nevne det da...?

Kanskje fordi det er bittelitt relevant...tross alt?

Anonym poster: 9d8c58bd6f30aa306c7c1ffb64403313