Lesbisk par – brødre som donor?

[AnonymBruker]

Vi er et lesbisk par i begynnelsen av 30 årene som nå har veldig lyst på barn sammen. Vi diskuterer og ser på alternative løsninger for tiden.

Her om dagen kom det opp en ny og temmelig utradisjonell tanke:

Vi har begge brødre. Hva om hennes bror stiller seg som donor for meg og omvendt; at min bror stiller seg som donor for henne?

På den måten vil min samboer bli tante og mor til det barn jeg føder, og jeg vil bli tante og mor til det barnet hun føder.

Det positive med denne ordninger er at barnet vil ha en sterkere tilknytning til den biologiske faren enn om vi bruker en donor vi ikke kjenner. Her får barnet både familiebåndet til hennes og min familie, og faren vil være i familien vår med muligheter for oppfølging av den grad det er ønskelig og tilknytning. Vi vil også kanskje kunne se familietrekk fra oss begge i barnet; og det er jo alltid koselig. Besteforeldrene hennes vil også bli biologiske besteforeldre for mitt barn, og omvendt.

På den annen side syns jeg dette blir veldig rart og snodig; kanskje rett og slett litt for rart. Det å bære frem et barn som biologisk sett er min svogers, føles litt vel rart tror jeg. Det blir jo ikke noe tull genetisk sett, men allikevel blir det kanskje for nært?

Men samtidig er det jo en veldig fin ordning (forutsatt at alle syns det er helt greit).

Vi har ikke tatt noen avgjørelser på det ene eller det andre, men er i tenke og utforsknings fasen på alle mulige ordninger for tiden.

Hva syns dere?

Kan det være en fin ordning eller blir det rett og slett alt for rart?

Anonym poster: 6311bac67b8dc3e6066760ac3c1f1985

[Gjest *Maja*]

Hva tenker brødrene om dette da? Dere burde enten være klare på at de skal være fedre og det det innebærer eller at de bare er donorer. Ellers tror jeg at barna kan bli fryktelig forvirret.

[AnonymBruker]

Det var en fin tanke. Hvis en ikke tenker for mye og seriøst på det så er det en veldig fin tanke.

Men i virkeligheten tror jeg som du sier at det ville bli for rart. Tror det ville bli rart for barna også.

Anonym poster: 42f2e2e6e072993a8b9a6297e4ce0b9f

[Silfen]

Dette er et langt fra unormalt scenario ute i den store verden, både at brødre er donorer eller at søstre er donoren/surrogaten.

Det som er viktig her er om partene involvert klarer å skille rollene sine. Klarer bror å være onkel fremfor far? Det er noe som, dersom alle parter ønsker å gjøre dette, må diskuteres på bauger og kanter og kanskje kan lønne seg å ta opp med en familieterapeut.

[Gjest Evans]

-

Endret 22. mai 2013 av Evans

[Silfen]

Det er så rart som man gjør det. Dersom barna er forklart sammenhengen fra starten av så vil det iallfall ikke være rart for de heller. Det er nok bare rart for de som finner ideen rar og fremmed og kanskje til og med feil.

[AnonymBruker]

Det er så rart som man gjør det. Dersom barna er forklart sammenhengen fra starten av så vil det iallfall ikke være rart for de heller. Det er nok bare rart for de som finner ideen rar og fremmed og kanskje til og med feil.

Takk for svar til dere alle.

Som nevnt er vi fortsatt i tanke prosessen og ikke tatt noen avgjørelse enda. Vi tenker begge at det kanskje kan bli for rart, men det er fint å lese at dere er åpne for at det også kan fungere! For vi tenker jo at dette også er en veldig fin løsning - om vi får det til fullt ut.

Desverre er hva andre mennesker tenker viktig; vi vil ikke at barna våre skal lide for våre valg. At de blir mobbet, sett på som rare m.m. fordi vi valgte som vi gjorde.

Men kanskje om vi selv ikke tenker at det er noe rart, så vil resten følge etter og godta og tenke at det er normalt for akkurat oss?

Igjen: tusen takk for svar - og kom gjerne med flere innspill om dere har!

Mvh

TS'ene

Anonym poster: 1852cf2278ae20230771109a805df0fc

[Gjest Bud]

... jeg er min egen bestefar...

[fruBeist]

For mange år siden slengte jeg ut samme tanke til min bror. For han hadde det vert uaktuelt. Og nå når jeg og min kone så smått har begynt å planlegge ser jeg at tanken er ganske uaktuell for meg og. Jeg vil ikke være tante til mitt eget barn.

[Silfen]

Takk for svar til dere alle.

Som nevnt er vi fortsatt i tanke prosessen og ikke tatt noen avgjørelse enda. Vi tenker begge at det kanskje kan bli for rart, men det er fint å lese at dere er åpne for at det også kan fungere! For vi tenker jo at dette også er en veldig fin løsning - om vi får det til fullt ut.

Desverre er hva andre mennesker tenker viktig; vi vil ikke at barna våre skal lide for våre valg. At de blir mobbet, sett på som rare m.m. fordi vi valgte som vi gjorde.

Men kanskje om vi selv ikke tenker at det er noe rart, så vil resten følge etter og godta og tenke at det er normalt for akkurat oss?

Igjen: tusen takk for svar - og kom gjerne med flere innspill om dere har!

Mvh

TS'ene

Anonym poster: 1852cf2278ae20230771109a805df0fc

Det er mer og mer vanlig med alternative familiestiftelser nå til dags. Takhøyden er stor, selv i bibelbeltet ser det ut til at en del har økt aksept for alternative familiekonstellasjoner. Kanskje ikke midt i svarteste, hehe. Så det kommer litt an på hvor dere residerer. Holder dere til i Oslo eller lignende så ville jeg ikke blunket to ganger.

[Chloe-]

Høres ut som en koslig idé!

Men jeg er enig med de andre her om at rollene må klareres på forhånd. Også med tanke på uforutsette situasjoner. Om et barn for eksempel blir født handikappet eller med spesielle behov - vil faren alikevel klare å distansere seg fra farsrollen?

[AnonymBruker]

Det er mer og mer vanlig med alternative familiestiftelser nå til dags. Takhøyden er stor, selv i bibelbeltet ser det ut til at en del har økt aksept for alternative familiekonstellasjoner. Kanskje ikke midt i svarteste, hehe. Så det kommer litt an på hvor dere residerer. Holder dere til i Oslo eller lignende så ville jeg ikke blunket to ganger.

Så fint med åpne mennesker som deg! Det varmer hjertet!

Vi bor begge i Oslo. Jeg er fra Oslo, mens samboeren min er fra et større tettsted på Østlandet. Så på den måten har vi kanskje allerede en del fordeler.

Anonym poster: 1852cf2278ae20230771109a805df0fc

[Rainbow]

Jeg tror jeg hadde følt det ble for rart. Både med de relasjonene som oppstår med bror og far tante og mor, og fordi det hadde føltes rart at en del av broren hennes skulle vokse inni meg. Det hadde blitt ekkelt. Men hvis dere er veldig nær dem vil det kanskje føles helt annerledes.

Men jeg skal ikke ha barn selv, og hverken kjæresten eller jeg vil være gravide, så det blir veldig hypotetisk.

Hvis det føles riktig for dere er det jo bare å gjøre det, for det er som Silfen sier mange forskjellige familierelasjoner nå, og dere skal jo uansett ikke utbrodere dette til alle. Det kan imidlertid hende dere får noen "moroklumper" som skal fleipe og spørre om dere har laga barn på "vanlig vis" med hverandres brødre, da...

Lykke til, i alle fall!

[AnonymBruker]

For mange år siden slengte jeg ut samme tanke til min bror. For han hadde det vert uaktuelt. Og nå når jeg og min kone så smått har begynt å planlegge ser jeg at tanken er ganske uaktuell for meg og. Jeg vil ikke være tante til mitt eget barn.

Tusen takk for svar! Spennende å lese at flere har vært inne på tanken. Og at du nå har gått bort i fra den. Jeg tenker litt som deg; om jeg vil være tante til mitt eget barn? Samtidig kjenner jeg på ønsket om en biologisk tilknyttning til barnet. Men jeg vet jo at jeg vil elske barnet like mye uansett - jeg elsker jo samboeren min utrolig mye, og barnet hun føder vil være vårt barn uansett biologisk tilhørighet.

Det beste ville vært om vi kunne fått et barn sammen, bare vi to - men enn så lenge er vel ikke det mulig.

Hilsen fra TS

Anonym poster: 1852cf2278ae20230771109a805df0fc

[Silfen]

Du kan ta en kikk på surromomsonline.com/support. Selv om det er et fora for surrogati, så er det også historier å finne for folk i din situasjon og du kan stille spørsmål selv og be om informasjon.

[saltvann]

Jeg tror det blir veldig vanskelig å kun være onkel til en unge du vet du er faren til..

Men det spørs veldig på brødrene. Har de absolutt ikke lyst på barn, så er det en mulighet.

[AnonymBruker]

Du kan ta en kikk på surromomsonline.com/support. Selv om det er et fora for surrogati, så er det også historier å finne for folk i din situasjon og du kan stille spørsmål selv og be om informasjon.

Takk for tipset! Der har vi ikke vært innom.

Vi har lest litt om 'Haploidization': to kvinner kan få barn sammen. Men slik som vi har forstått det er det fortsatt under utvikling og ikke ennå en reell mulighet.

Anonym poster: 1852cf2278ae20230771109a805df0fc

[fruBeist]

Tusen takk for svar! Spennende å lese at flere har vært inne på tanken. Og at du nå har gått bort i fra den. Jeg tenker litt som deg; om jeg vil være tante til mitt eget barn? Samtidig kjenner jeg på ønsket om en biologisk tilknyttning til barnet. Men jeg vet jo at jeg vil elske barnet like mye uansett - jeg elsker jo samboeren min utrolig mye, og barnet hun føder vil være vårt barn uansett biologisk tilhørighet.

Det beste ville vært om vi kunne fått et barn sammen, bare vi to - men enn så lenge er vel ikke det mulig.

Hilsen fra TS

Anonym poster: 1852cf2278ae20230771109a805df0fc

Vet ikke om det er mulig, og det blir jo fortsatt biologisk tilknytning til bare en av dere, men hva med at en går gravid med egg fra den andre? For min del hadde nok en slik ordning vert mer aktuell enn bror som donor.

Endret 24. desember 2012 av fruBeist

[Silfen]

Gjennomgå IVF bare fordi begge skal få ta del? Det er vel litt i overkant?

[fruBeist]

Gjennomgå IVF bare fordi begge skal få ta del? Det er vel litt i overkant?

Sier du det til heterofile som må ha hjelp til graviditet og?

For alt du vet så kan det jo hende at både min kone og jeg måtte ha gjennomgått ivf for å bli gravid uansett, til og med om vi var i forhold til en mann hver og ikke med hverandre. Hvorfor ikke da gjøre det på denne måten? Det er ikke noe uvanlig med ønske om en tilknytning til unfangelsen og graviditet til eget barn.

Endret 24. desember 2012 av fruBeist