Hvorfor uførepensjonen er for lav

[AnonymBruker]

Jeg er bitter, ja, visst faen er jeg det. Å få livet så ødelagt som ung jente med alvorlig sykdom. Ikke kunne ta noen utdanning eller noe.

.Jeg har vært tvangsinnlagt pga selvmord. Taklet ikke det å bli alvorlig somatisk syk. Har hatt angst og depresjon så langt inn i sjelen at jeg trodde jeg skulle klikke helt. Kuttet meg og slet virkelig. Alt dette mens en sjelden sykdom holdt på å ta livet av meg. Å ligge i ukesvis på sykehus, mange operasjon, smerter som morfinen ikke tok, som 15-18 åring, gjør noe med en person. Har hatt dødsangst lenge. Vil jeg leve til jeg er 40? Dør jeg før? Vil jeg kunne bli gammel?

Og jeg er nok ikke eneste med å ha gått igjennom mye.

Heldigvis har jeg foreldre med million lønn som hjelper meg masse. Har fått kjøpt leilighet og alt. Men hvor mange er så heldige?

Gi oss som aldri hadde en sjanse høyere uførepensjon. Gi oss sjansen til å ha er verdig liv, ikke måtte snu på hver krone. Jeg gråter for alle de unge uføre som ikke har noen som hjelper de økonomisk

Folk som har hatt mulighet til utdanning og god jobb før de ble syk kan beholde minstesatsen. Er selvsagt synd i dem, men de hadde mulighetene foran seg!

Noe positivt er det, jeg er en flott jente og har en kjekk samboer (i 8 år) som jeg skal gifte meg med. Har funnet en hverdag som fungerer veldig greit.

Vil aldri bli frisk, og jobber hver dag med å godta at det er slik livet mitt vil være.

Et stort hjertesukk fra meg.

(Mener absolutt ikke å trykke ned på andres sykdommer, og selvsagt er det folk som er mer syk)

Anonym poster: 34bf0a315646a5f949851328fcb52c3a

[Muzak]

[AnonymBruker]

Du er syk. Det er ikke meningen at du skal ha det godt eller kunne leve. Du skal kun eksistere.

Anonym poster: 2ed6c852d862e621d7d659a237f671ee

[AnonymBruker]

Takk, det varmet

Anonym poster: 34bf0a315646a5f949851328fcb52c3a

[Muscae]

Folk som har hatt mulighet til utdanning og god jobb før de ble syk kan beholde minstesatsen. Er selvsagt synd i dem, men de hadde mulighetene foran seg!

"Life happens" også for de som blir uføre i eldre år. Om man får barn tidlig, ønsker å vente med utannelse, fordi man vil reise litt/oppleve noe/arbeide frivillig osv først, om man må/ønsker å ta vare på eldre/syke i familien, om man ikke vet hva man skal studere, og velger å jobbe, og blir i jobben en stund, man er nødt til å jobbe en stund for å spare/tjene penger til noe osv osv. Mulighetene er mange for hvorfor folk ender opp der de gjør.

Du ønsker empati for din situasjon, men du viser veldig lite empati for andre i omtrent samme situasjon. Sorry, men du virker ikke særlig reflektert... Du viser seg som egoistisk, og ute av stand til å leve deg inn i andres, kanskje like vanskelige, situasjon, og med det høster du ingen poeng til din egen sak heller..

Endret 23. desember 2012 av Kjemi

[AnonymBruker]

"Life happens" også for de som blir uføre i eldre år. Om man får barn tidlig, ønsker å vente med utannelse, fordi man vil reise litt/oppleve noe/arbeide frivillig osv først, om man må/ønsker å ta vare på eldre/syke i familien, om man ikke vet hva man skal studere, og velger å jobbe, og blir i jobben en stund, man er nødt til å jobbe en stund for å spare/tjene penger til noe osv osv. Mulighetene er mange for hvorfor folk ender opp der de gjør.

Du ønsker empati for din situasjon, men du viser veldig lite empati for andre i omtrent samme situasjon. Sorry, men du virker ikke særlig reflektert... Du viser seg som egoistisk, og ute av stand til å leve deg inn i andres, kanskje like vanskelige, situasjon, og med det høster du ingen poeng til din egen sak heller..

Men de hadde valget! Er lurt å tenke langsiktig å skaffe seg uførepensjon, og utdanning er ofte greit å ta i ung alder. Jeg mener ikke de skal straffes for det,men en lavere pensjon hadde ikke vært så urettferdig. De har jo som du så fint sier, reist og hatt mange fine år (uten å sikre framtiden).

Jeg mener ikke de er mindre syk eller at det ikke er synd i dem.

Og det siste der synes jeg var slemt. Du tildeler meg meninger jeg absolutt ikke har, og er direkte ufin.

Anonym poster: 34bf0a315646a5f949851328fcb52c3a

[Gjest GetOverIt]

"Life happens" også for de som blir uføre i eldre år. Om man får barn tidlig, ønsker å vente med utannelse, fordi man vil reise litt/oppleve noe/arbeide frivillig osv først, om man må/ønsker å ta vare på eldre/syke i familien, om man ikke vet hva man skal studere, og velger å jobbe, og blir i jobben en stund, man er nødt til å jobbe en stund for å spare/tjene penger til noe osv osv. Mulighetene er mange for hvorfor folk ender opp der de gjør.

Du ønsker empati for din situasjon, men du viser veldig lite empati for andre i omtrent samme situasjon. Sorry, men du virker ikke særlig reflektert... Du viser seg som egoistisk, og ute av stand til å leve deg inn i andres, kanskje like vanskelige, situasjon, og med det høster du ingen poeng til din egen sak heller..

Her kommer TS med en fortvilelse over sin situasjon og "tømmer" seg. Jeg synes hun viser god empati for andre mennesker, men det gjør ikke du. Du skriver sårende ting og går på personangrep. Jeg synes du kunne holdt deg for god til det.

Jeg skjønner TS fortvilelse godt, og synes hun har et poeng i det hun sier.

Hilsen en som selv er ung ufør.

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at det for noen kan virke veldig demotiverende å vite at de skal leve på lav inntekt i mange år, kanskje resten av livet. Jeg går selv på AAP (minstesats), men tror dessverre at jeg ender opp som ufør selv etterhvert.

Jeg tror at man kan få et godt liv selv på lav inntekt, bare man lærer seg å prioritere. Nei, du kan ikke bo dyrt, ha bil og en dyr hobby, men om du er flink til å ha kontroll på økonomien og sparer på de postene det går an, kan man faktisk leve helt greit og til og med kunne unne seg noe ekstra en gang i blant.

Anonym poster: 90244ed4b16636377ad28a8e70ce4546

[AnonymBruker]

Er også ung ufør da sykdommen min kom frem i lyset så snart jeg startet på ungdomsskolen, så har ikke engang ferdig grunnskolen. Er en meget hemmende diagnose, og det er meget lite sannsynlig at jeg noen gang vil kunne jobbe. Jeg er enig i at det ikke er mye penger når man vet at man aldri kan arbeide seg opp, aldri kunne velge utdanning og jobb, alltid kommer til å være alene (og hvis det en gang skulle endre seg og man får samboer, så får man mindre penger å kalle sine "egne.")

Samtidig så er det ingen som har valgt å bli syk. Det er bittert når ulykken rammer deg som 14 åring, men det er bittert uansett. Jeg fikk i allefall ikke mine drømmer knust, for de rakk jeg aldri å utvikle.

There's always a silver lining.

Anonym poster: dd83c6ca76358b361d14a7f80f8fb2b0

[AnonymBruker]

Det er ikke likt for alle her i verden, men jeg sier det igjen JA TIL BORGERLØNN, så ville folk sluppet å føle slik du føler nå. Med borgerlønn så ville folk tatt seg selv mer i nakken og virkelig fått inn litt mer enn de 12 000 borgerlønnen er pr. mnd. Man kan ikke vite hvordan fremtiden er. En høyt utdannet mann med millionlønn kan også bli syk og ufør, det er ikke forskjell på rik og fattig hvem sykdommer rammer.

Anonym poster: 27caebb1a87b67f11d4614226c37cf73

[Emmen]

Vi bor i verdens beste velferdsstat. Ja, trygdeytelsene er lave i forhold til en høy gjennomsnittsinntekt man oppnår etter lang utdanning, men i Norge skal lønne seg å jobbe, selv i de lavtlønnede yrkene fremfor trygdeytelser. Samtidig er vi i Norge heldige, er man for syk til å jobbe får man jo penger fra staten så man kan klare seg! Det er ingen fete utbetalinger, hadde det vært det hadde jo staten vært konkurs. Du er heldig som har rike foreldre, det er det absolutt ikke alle som har. For ikke å snakke om at vi bor i Norge, og ikke Hellas.

Jeg har vært butikkansatt og jobbet ufrivillig deltid - fått mindre i lønn enn uføretrygdede langt ute i bekjentskapskretsen. Vi har det godt i Norge, selv om det er kjipt å være fattig når alle rundt deg er rike.

Jeg tror på at du er for syk til å jobbe, og er helt ærlig om din situasjon. Dessverre er det veldig mange som utnytter systemet fordi de ikke vil jobbe, og da må man passe på at det skal lønne seg å jobbe. Jo flere som går på trygd (både fordi de er kvalifisert til det, eller unnasluntrere/såkalte "navere"), jo dyrere blir det for staten. Jo mer av statsbudsjettet som går til trygdeytelser, jo mer anstrengt blir "Ola Nordmanns" forhold til skatt.

[AnonymBruker]

Det er ikke likt for alle her i verden, men jeg sier det igjen JA TIL BORGERLØNN, så ville folk sluppet å føle slik du føler nå. Med borgerlønn så ville folk tatt seg selv mer i nakken og virkelig fått inn litt mer enn de 12 000 borgerlønnen er pr. mnd. Man kan ikke vite hvordan fremtiden er. En høyt utdannet mann med millionlønn kan også bli syk og ufør, det er ikke forskjell på rik og fattig hvem sykdommer rammer.

Anonym poster: 27caebb1a87b67f11d4614226c37cf73

En høyt utdannet mann med million lønn fortjener de 6G han da vil få. Han har tatt lure valg og betalt inn mye skatt. Selvfølgelig fortjener han mer enn en som aldri gadd å ta utdannelse, og har lav lønn.

Anonym poster: 34bf0a315646a5f949851328fcb52c3a

[AnonymBruker]

Han har tatt lure valg og betalt inn mye skatt.

Hvordan velger man å bli så syk i ung alder at man ikke får gjennomført videregående en gang?

Anonym poster: 2ed6c852d862e621d7d659a237f671ee

[debattanten]

Hvordan velger man å bli så syk i ung alder at man ikke får gjennomført videregående en gang?

Anonym poster: 2ed6c852d862e621d7d659a237f671ee

Var ikke det som var poenget der. Poenget er at de som har skattet ræva av seg fordi de har tjent godt skal få mindre. Det at noen er uheldige og faller utenfor er en annen sak.

[Muscae]

Men de hadde valget! Er lurt å tenke langsiktig å skaffe seg uførepensjon, og utdanning er ofte greit å ta i ung alder. Jeg mener ikke de skal straffes for det,men en lavere pensjon hadde ikke vært så urettferdig. De har jo som du så fint sier, reist og hatt mange fine år (uten å sikre framtiden).

Jeg mener ikke de er mindre syk eller at det ikke er synd i dem.

Og det siste der synes jeg var slemt. Du tildeler meg meninger jeg absolutt ikke har, og er direkte ufin.

Anonym poster: 34bf0a315646a5f949851328fcb52c3a

Jada. Selvfølgelig er det lurt å tenke langsiktig. Men de aller fleste unge, friske mennesker tenker ikke at de må sikre seg, fordi de kan bli uføre.

Jeg sier ikke at alle voksne uføre, som ikke har sikret seg den utdannelsen de kunne hatt, har brukt tiden sin på å reise og leve livet. Det er det du som sier.

Jeg har selv en mor som er ufør. Hun har brukt store deler av sin "ungdom" på å gå gravid og få barn. Det var hennes drøm. Men hun ønsket også å få en jobb etterhvert. Pga mange svangeskap og kronisk sykdom som ble oppdaget etterpå, har hun i dag rett på minstestønad, og vil aldri fungere i jobb igjen.

Du sier at alle som har hatt mulighet til å studere/jobbe bør få minstestønad, mens unge uføre bør få mer. Det sier meg at du kun har evne til å leve deg inn i din egen situasjon, og ikke evner å se at også andre kan ha sine grunner til å ikke ha oppfylt alle sine muligheter. Selv om du selvfølgelig ville gjort det om du var frisk

[kattepus89]

har du sett filmen sicko??? tror kanskje man ville føle seg litt mer takknemlig for at man faktisk får støtte i det hele tatt. Den filmen setter ting i et perspektiv jeg mener alle skulle hatt.

Ja, det er trist å være ufør, og jeg har all medfølelse for de ts, som ikke kan noe for at de ble syke. Men fortsatt så får man her i landet mye mye mer enn de gjør andre steder.

Endret 25. desember 2012 av kattepus89

[AnonymBruker]

Uførepensjonen i Norge reguleres mot grunnbeløpet. minstepensjon er 2 G. Om man blir ufør som ung, får man et høyere beløp enn minstebeløpet, rett og slett for å veie opp at man ikke har hatt mulighet til å tjene seg opp høyere utregnignsgrunnlag. Husk at som ufør kan man også søke om bostøtte, man får honnørrabatter, og er man minstepensjonist slipper man unna en del egenandeler i helsevesenet.

Ufaglærte i en del offentlige stillinger har ikke særlig mer utbetalt i lønn enn minstepensjon.

Anonym poster: 767e609af5221d824bdd6c243de7f4cd

[AnonymBruker]

Uførepensjonen i Norge reguleres mot grunnbeløpet. minstepensjon er 2 G. Om man blir ufør som ung, får man et høyere beløp enn minstebeløpet, rett og slett for å veie opp at man ikke har hatt mulighet til å tjene seg opp høyere utregnignsgrunnlag. Husk at som ufør kan man også søke om bostøtte, man får honnørrabatter, og er man minstepensjonist slipper man unna en del egenandeler i helsevesenet.

Ufaglærte i en del offentlige stillinger har ikke særlig mer utbetalt i lønn enn minstepensjon.

Anonym poster: 767e609af5221d824bdd6c243de7f4cd

FEIL!

Ung ufør er er tillegg man kan få, ikke noe alle får. Det samme med bostøtte.

Anonym poster: b8e488009eb8303ca895e5768a9a3952

[Reiseguri]

Spørsmål til ts og andre i samme situasjon.

Hvor mye burde dere få utbetalt? Hva skal den dekke? Skal dere ha mulighet til å dra på sydenferoe en gang i året? Burde beløpet være forskjellig avhengig av om man velger å bo i oslo eller en plass hvor det koster mindre å bo (mulig at dette tas hensyn til? Vet veldig lite om neregning av uførepensjon)?

[AnonymBruker]

pass deg så du ikke ender opp bitter. det kan ødelgge livet ditt enda værre, du kan miste de du elsker. tro meg jeg vet.

Anonym poster: 873f84b0e5a61a6040dcc52e9d158413