Singel - søker etter en å dele livet med

[AnonymBruker]

Er en gutt på 17 år som aldri har hatt noen kjæreste. Begynner å bli rimelig desperat av følelsen av å aldri være god nok for noen. Lengter etter ei dame jeg kan dele litt tid sammen med, vise kjærlighet for, kose med og som akspeterer meg for den jeg er.

Vet at jeg er ung, og at jeg har mange år foran meg, men følelsen jeg går å bærer på er virkelig tyngende å dra rundt på. Har allerede bekymringer om å ikke få kjerring og unger, og dette er noe jeg har et stort behov for å få. Stifte familie er noe jeg tar meget seriøst.

Har aldri hatt noen, problemet er omsider at jeg aldri har fått sjansen eller har kommet i et så intimt frohold til noen at det har utviklet seg videre og resultert i et forhold. Akkurat den biten har jeg ikke hatt flaks med så langt.

Av personlige egenskaper så kan jeg fortelle at jeg er i stor grad medmenneskelig og bryr meg om alle rundt meg, er pliktoppfyllende, ansvarsbevisst, reflektert, intelligent og humoristisk. Har også interesser innenfor mange grener.

Er ganske moden av meg for alderen, har en utviklet og moden personlighet. Jeg er en det er mulig å diskutere diverse saker og ting med, liker å debattere om mange ulike temaer. En av interessene mine er nettopp politikk. Føler at jeg er et godt stykke foran mange på samme alder.

Håper at den personen jeg er på utkikk etter finnes. Jeg passer sammen med de fleste. Av en eller annen grunn kunne jeg godt ha tenkt meg ei som var noen år eldre, men har ikke noe i mot å treffe noen som er litt yngre enn meg selv heller.

Fint hvis noen kvinner/jenter som er her inne kunne komme med sine synspunkter her.

Anonym poster: 310c59472b6b750209a1a13e1ee5697c

[Strixvaria]

Jeg tror de fleste har vært der, på et eller kanskje til og med flere tidspunkter. Selv er jeg 20, har mye de samme egenskapene/interessene som du selv nevner, og lurer i grunn litt på det samme. Men jeg tenker som så at what will be, will be, og det kommer naturlig etter hvert. Håper jeg. Har dessverre ingen andre råd å gi enn at vi er fortsatt unge, vi skal studere, jobbe, reise, flytte på oss; møte nye mennesker, se nye steder og få mange nye opplevelser bare de nærmeste årene, og når man minst venter det, kanskje uten engang å tenke seg om, kan det dukke opp noen som du ender opp med å dele livet med. Det nytter ikke å stresse med slikt, tror jeg, man må bare la det komme, og leve livet som best man kan mens man har det. Det nytter ikke å bekymre seg for ting som er 10-15 år frem i tid når man er så ung. Samtidig skjønner jeg veldig godt bekymringen, for jeg er litt der selv, at jeg tenker "herregud, tenk om jeg blir alene resten av livet", men så tenker jeg på at voksenlivet tross alt nettopp har begynt, og at selv om jeg også ønsker mann og barn en gang, forutsetter det tross alt at det dukker opp en mann jeg vil dele resten av livet med, og som jeg ønsker å få et eller flere barn med. Jeg kan ikke sitte å vente på at ting skal falle i fanget mitt mens livet går forbi utenfor døra. Kanskje ender jeg opp med noe helt annet enn det jeg har tenkt nå - livet forandrer seg, ønsker og forventninger endres, og mennesker kommer og går. Det kommer til å ordne seg til slutt skal du se

[Marwel]

Dette skal du absolutt ikke stresse med. Det er et ytterst fåtall som finner personen i sitt liv i så ung alder.

De årene du nå er inne i vil du forandre deg mye, og du vil lære mye. Det høres sikkert tåpelig ut, men det er sant. Jeg var selv en voksen tenåring, og syntes selv jeg var veldig voksen for alderen, men jeg utviklet meg utrolig mye de 7-8 årene etter. Spessielt årene fra jeg var 17 til jeg var 23. Vil tro at de fleste er enige med meg der.

[Gjest Herr Heftig]

Dette skal du absolutt ikke stresse med. Det er et ytterst fåtall som finner personen i sitt liv i så ung alder.

De årene du nå er inne i vil du forandre deg mye, og du vil lære mye. Det høres sikkert tåpelig ut, men det er sant. Jeg var selv en voksen tenåring, og syntes selv jeg var veldig voksen for alderen, men jeg utviklet meg utrolig mye de 7-8 årene etter. Spessielt årene fra jeg var 17 til jeg var 23. Vil tro at de fleste er enige med meg der.

Får jeg spørre hvordan du utviklet deg?

[Marwel]

Får jeg spørre hvordan du utviklet deg?

Til ei slutty bimbo

[Gjest Herr Heftig]

Til ei slutty bimbo

Legitim latterkrampe. Det svaret hadde jeg ikke ventet. Hvordan trives du som slutty bimbo sammenlignet med tidligere?

[Marwel]

Legitim latterkrampe. Det svaret hadde jeg ikke ventet. Hvordan trives du som slutty bimbo sammenlignet med tidligere?

Det er vanskelig å finne drømmemannen. Ingen tar meg seriøst.

[AnonymBruker]

Jeg var jomfru til jeg var 22 og har ikke tatt skade av det! ;-)

Anonym poster: 1a044ef6da023cb3322508ff6ddd105c

[Sommee]

Jeg var jomfru til jeg var 22 og har ikke tatt skade av det! ;-)

Anonym poster: 1a044ef6da023cb3322508ff6ddd105c

Og sikkert mye mer utholden i høyra også!

[AnonymBruker]

Dette skal du absolutt ikke stresse med. Det er et ytterst fåtall som finner personen i sitt liv i så ung alder.

De årene du nå er inne i vil du forandre deg mye, og du vil lære mye. Det høres sikkert tåpelig ut, men det er sant. Jeg var selv en voksen tenåring, og syntes selv jeg var veldig voksen for alderen, men jeg utviklet meg utrolig mye de 7-8 årene etter. Spessielt årene fra jeg var 17 til jeg var 23. Vil tro at de fleste er enige med meg der.

Jeg mente ikke at jeg ikke kommer til å utvikle meg ytterligere. Det ser jeg ikke bort i fra. Men at personligheten min kommer til å forandre meg drastisk tror jeg ikke. Den har blitt formet mye på de årene jeg har levd. Fysisk så er jeg så og si utvokst også. Har kanskje vokst 1-2 cm de siste to åra. Har en voksen kropp og god fysikk med mine 93 kg. Beina har ikke vokst siden 4-5 klasse.

Anonym poster: 310c59472b6b750209a1a13e1ee5697c