Vanlig å snakke med andre om det?

[AnonymBruker]

Hvis du har problemer med kjæresten, vurderer å gjøre det slutt f.eks... Snakker du med venninner/andre om det? Jeg har aldri pleid å gjøre det, føler at kjæresten er den som må få vite hva jeg tenker først. Og at om jeg skal gjøre det slutt, er han den første som skal vite at jeg tenker i de baner.

Jeg grubler kanskje for mye alene istedet for å snakke litt med en venninne, få nye perspektiver og få det bedre.?

Anonym poster: d7cd41489f930bea4b5ff6a2fc46c3fa

[AnonymBruker]

Snakker kun med en venninne og psykriateren min om slike ting. Skal mye tillit til synes jeg før man bare sier slikt, ellers kan det hende typen finner det ut før du får sagt noe.

Anonym poster: 89ea6ded14402f7ccfc350a6c0a72670

[Karenina]

Det tror jeg kommer helt an på. Ofte synes jeg det er greit å få noen andres perspektiver før man tar det opp med kjæresten, og da har jeg ei venninne jeg stoler på som jeg kan snakke med om det.

[AnonymBruker]

Snakker ikke med noen nei... men hender jeg har brukt forskjellige forum på nettet for å få ut tanker, og få høre hva andre synes og/eller ville ha gjort. Alltid anonym, og jeg sletter innlegget senere hvis jeg kan.

Skal innrømme at jeg ikke hadde likt det dersom kjæresten min hadde snakket med venner om vi hadde problemer i forholdet. Jeg er kanskje litt rar.

Anonym poster: 07fccc60b7ea2418742a6d9dbc2849a5

[Gjest Payandeh]

Snakker med ei nær venninne om det, akkurat som man har for vane å snakke med venninner om andre problemer eller gleder i livet. Vil tro det stiller seg annerledes hvis jeg hadde skravlet rundt med halve bygda før jeg satte meg ned og tok det opp. Samme andre veien! Likevel tenker jeg det er godt å få en slags mental støtte, og evt gode innspill. Syntes også det er godt å ikke sitte alene med tankene. Det er ikke alltid det er en lett avgjørelse.

[anónimo]

Har to venninner som jeg kan prate med alt om, så er det trøbbel i forholdet er terskelen lav for å snakke med og få råd av dem. Men det gjelder kun dem, og jeg vet med sikkerhet at de ikke plaprer. Det hadde klikket for meg hvis ikke jeg hadde hatt en ventil ut! Jeg har imidlertid aldri vurdert å gjøre det slutt, så det har aldri vært et emne.

[Gjest Svampebob1]

Hvis du har problemer med kjæresten, vurderer å gjøre det slutt f.eks... Snakker du med venninner/andre om det? Jeg har aldri pleid å gjøre det, føler at kjæresten er den som må få vite hva jeg tenker først. Og at om jeg skal gjøre det slutt, er han den første som skal vite at jeg tenker i de baner.

Jeg grubler kanskje for mye alene istedet for å snakke litt med en venninne, få nye perspektiver og få det bedre.?

Anonym poster: d7cd41489f930bea4b5ff6a2fc46c3fa

Kun med de jeg virkelig er fortrolig med hvor jeg vet at det ikke vil påvirke henne på noe vis.

Aller helst en person som hun ikke omgås med :-P.

Men det er viktig å prate om ting. Som Anonimo nevner, er det greit å ha en ventil ut.. Og som du selv sier få et annet perspektiv :-).

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, jeg gjorde det før, men så la jeg merke til at de bare tok mitt parti, ville at noen skulle se det fra den andre siden også da jeg vurderte det, så jeg har sluttet å gjøre det. Var når jeg var usikker på et forhold.

[Gjest Raindrops]

Jeg har hatt en heart-to-heart med de fleste venner av meg over et glass vin på et eller annet tidspunkt, men generelt så deler jeg ikke så veldig mye av den delen av privatlivet mitt med venner. Unntak er hvis det skjer noe alvorlig som utroskap eller lignende, da trenger jeg noen å snakke med så jeg ikke blir kaninkoker. Vurderer jeg å gjøre det slutt er det en avgjørelse jeg uansett må ta på egen hånd, og hva andre har å si har begrenset innvirkning.

[QueenOfTheSidewalk]

Kaninkoker Jeg liker det uttrykket.

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjorde det før, men så la jeg merke til at de bare tok mitt parti, ville at noen skulle se det fra den andre siden også da jeg vurderte det, så jeg har sluttet å gjøre det. Var når jeg var usikker på et forhold.

Ja, de kan jo få for mye makt også de vennene.. Og de som svarer anonyme på nettet, kan jo svare noe helt tullete som de egentlig ikke ville rådet en god venn til.. Og de svarer jo bare utifra det man skriver, sånn sett er det bedre med noen som kjenner både deg og typen din.

For meg er typen min beste venn, vil snakke med han om alt. Men man trenger en ventil som noen nevner. Alt som bør tas opp, bør ikke tas opp med typen selv.

Jeg har lite venner også, så jeg holder noen ganger på å klikke fordi jeg ikke har noen å snakke med.

Anonym poster: d7cd41489f930bea4b5ff6a2fc46c3fa

[PanLi]

Jeg kan ikke tenke meg å ikke dele opplevelser, følelser og erfaringer med andre (nære) venner, familie og kollegaer! Jeg får sortert ting, får støtte, og får tilbakemelding på hva som er vanlig. De fleste par krangler, diskuterer og irriterer seg over hverandre iblant - er dette annerledes? Isåfall - hvordan/hvorfor tenker du det? Osv...

Mine venner er gode på å holde seg (mest mulig) nøytral. Dvs - de vil at jeg skal ha det bra, og leter etter både min og den andres rolle i det som har skjedd (æsj av og til...! når jeg bare vil høre at den andre er en tosk...hehe - men da sier de det hvis det er det jeg behøver å høre ) Men nå skal det sies at de fleste av mine venner også er åpne og vant til å dele og snakke om ting som opptar dem, samt at de er reflekterte og tillitsfulle! Jeg er ikke redd for at ting skal komme videre eller ut "feil". Det hjelper å bearbeide opplevelser sammen med andre som en er trygg på! Ved å si ting høyt så kjenner hvertfall jeg bedre hva som kjennes riktig og hva som kjennes feil ut! Jeg blir mer klar over hva jeg vil, hva jeg trenger, og hvordan løse ting..Jeg forsøker å se ting fra minst like mange perspektiv som det finnes involverte parter - men det er jeg ikke alltid like god på alene!!

Forresten så kan du godt skrive om det også..andre behøver ikke lese det, men for din egen del, for å få bearbeidet og sortert egne følelser, og for å slippe grubling. Det hjelper nemlig det også - hvis du ikke ønsker å snakke om samliv med andre

Endret 20. desember 2012 av PanLi

[sol87]

Snakker med ei venninne, ei som klarer å se begge perspektiver og sier i fra om jeg ter meg som ei real drittkjerring. Og så må hun være til å stole på. De er skikkelige venninner.