Føler meg ikke viktigst for kjæresten min..

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ett år nå. Jeg har det veldig bra med han, og han er en skikkelig snill og god gutt.. Likevel er det noe som plager meg. Jeg føler ikke at jeg er det viktigste for han, noe som er veldig sårende og trist.

Når vi er sammen, har vi det som regel veldig fint, men han er veldig ofte på telefonen sin. Han og kompisene sender VELDIG mye meldinger med hverandre. Jeg har absolutt ikke noe i mot at han har mye kontakt med vennene sine, dette synes jeg bare er hyggelig, men jeg synes det er kjedelig at tlf tar så mye tid. Hvis vi f.eks er ute og spiser, så er det ikke snakk om å vente til vi er ferdige før han svarer på en mld, han sitter med den j**** tlf hele tiden.

Ofte føler jeg også at det bare er interessant for han å kose for å få noe mer.. Jeg liker å ligge litt i senga etter sex og kose med kjæresten min, mens han er veldig rask til å sette seg på pc'n eller begynne med noe annet når vi er ferdige, mens han er i veldig "kosehumør" før vi begynner.. Dette synes jeg er og er sårende, da jeg føler at jeg ikke er så interessant lenger når han har "fått sitt".

Nå har det rett og slett toppet seg for meg. Gjennom hele forholdet har jeg følt at han synes kompisene er minst like viktige som meg. Har uttallige eksempler på dette, men det kommer til å gjøre innlegget, som allerede er langt nok, enda lenger.

Nå som nyttårsaften snart står for tur, har vi snakket litt om hva vi skal gjøre. Jeg har hele tiden vært klar på at jeg har lyst til å feire med han, mens han stadig har utsatt denne samtalen vi skal ha for å avgjøre hva vi skal på nyttårs. Sist vi snakket om det, sa han at vi kunne feire sammen hvis jeg ble alene, og ikke hadde noen andre å feire med. Dette såret meg utrolig mye! At kjæresten min ikke synes det er viktig å feire med meg, og at vi kan feire sammen hvis jeg ikke finner noe annet.. Nå har jeg mest lyst til å avlyse hele nyttårsaften og feire for meg selv. Mine venninner har allerede planer med andre venner eller kjærester, og jeg har på en måte antatt hele veien at jeg og min kjære også skulle feire sammen, derfor har det ikke vært aktuelt for meg å finne et alternativ. Så feil kan man ta.

Jeg har igrunn ikke noe spørsmål å stille dere, men måtte få luftet meg litt.. Setter pris på om noen har noen synspunkter! Takk for at dere leste, selv om dette ble et langt innlegg.

Anonym poster: c3bc7ceb61844484cb6625d442e23b7f

[AnonymBruker]

Ofte føler jeg også at det bare er interessant for han å kose for å få noe mer.. Jeg liker å ligge litt i senga etter sex og kose med kjæresten min, mens han er veldig rask til å sette seg på pc'n eller begynne med noe annet når vi er ferdige, mens han er i veldig "kosehumør" før vi begynner.. Dette synes jeg er og er sårende, da jeg føler at jeg ikke er så interessant lenger når han har "fått sitt".

Anonym poster: c3bc7ceb61844484cb6625d442e23b7f

Har ikke så mye å bidra til alt det andre du skrev, men til det jeg har quotet:

De fleste menn er ikke så fan av å kose etter sex, så akkurat det der ser jeg ikke på som så veldig rart. selv om det nok er litt sårt for oss jenter/kvinner å blir avvist av kjæresten etter sex.

Jeg vet hvordan det er, og blir ofte litt trist. kjæresten min bruker å si: "Åh, du er så klengete..." og så trekker han seg unna meg. :/

Anonym poster: 2972080215ae924ad1530a7fa36bdc4e

[Alvina]

Nå som nyttårsaften snart står for tur, har vi snakket litt om hva vi skal gjøre. Jeg har hele tiden vært klar på at jeg har lyst til å feire med han, mens han stadig har utsatt denne samtalen vi skal ha for å avgjøre hva vi skal på nyttårs. Sist vi snakket om det, sa han at vi kunne feire sammen hvis jeg ble alene, og ikke hadde noen andre å feire med. Dette såret meg utrolig mye! At kjæresten min ikke synes det er viktig å feire med meg, og at vi kan feire sammen hvis jeg ikke finner noe annet.. Nå har jeg mest lyst til å avlyse hele nyttårsaften og feire for meg selv. Mine venninner har allerede planer med andre venner eller kjærester, og jeg har på en måte antatt hele veien at jeg og min kjære også skulle feire sammen, derfor har det ikke vært aktuelt for meg å finne et alternativ. Så feil kan man ta.

Jeg har igrunn ikke noe spørsmål å stille dere, men måtte få luftet meg litt.. Setter pris på om noen har noen synspunkter! Takk for at dere leste, selv om dette ble et langt innlegg.

Anonym poster: c3bc7ceb61844484cb6625d442e23b7f

Huff så kjipt. Tror jeg hadde revurdert hele forholdet. Men prat med han først og spør om han mente at han har andre planer som ikke inkluderer deg eller om han bare formulerte seg litt dumt i et kanskje distre øyeblikk.

Endret 20. desember 2012 av Alvina

[AnonymBruker]

Kanskje du skal prøve å gi han litt plass...? Jeg tror kanskje du er klengete uten å vite om det selv. Han trekker seg unna jo mer du klenger, jo mer han trekker seg unna, jo mer klenger du = ond sirkel? Hvis du gir han litt plass, så ser du fort om han bryr seg eller ikke i alle fall. Kan gå begge veier..

Anonym poster: b3664784868480a5559042abdf4dbbf6

[AnonymBruker]

Huff så kjipt. Tror jeg hadde revurdert hele forholdet. Men prat med han først og spør om han mente at han har andre planer som ikke inkluderer deg eller om han bare formulerte seg litt dumt i et kanskje distre øyeblikk.

Tidligere når vi har snakket om nyttårsaften, så har han sagt at han pleier å feire med gjengen sin, men at jeg kunne være med.. Men så virker det som om han plutselig har snudd, da han sa det han sa. Jeg synes uansett det er sårende, da han er den viktigste for meg og jeg ikke bryr meg om hvor vi feirer og hvem vi feirer med, så lenge vi er sammen, mens det tydeligvis ikke er så viktig for han.

Kanskje du skal prøve å gi han litt plass...? Jeg tror kanskje du er klengete uten å vite om det selv. Han trekker seg unna jo mer du klenger, jo mer han trekker seg unna, jo mer klenger du = ond sirkel? Hvis du gir han litt plass, så ser du fort om han bryr seg eller ikke i alle fall. Kan gå begge veier..

Anonym poster: b3664784868480a5559042abdf4dbbf6

Hehe, jeg tror ikke jeg er spesielt klengete altså.. Vi er i et avstandsforhold og ser hverandre heller sjeldent. Derfor synes jeg situasjonen er ekstra kjip, da ferier er en fin tid å få tilbragt litt mer tid sammen. Når vi ikke er sammen, så ringes vi hver dag, og vi er begge like flinke på å ringe hverandre.

Nå har jeg hvertfall bestemt meg for å ikke ta opp temaet noe mer, og heller ikke ta initiativ til å treffes i ferien, for heller å se om han gjør det. Hvis det ikke forandrer noe, får jeg heller revurdere om jeg vil ha en kjæreste som ikke har lyst til å bruke like mye tid med meg som jeg vil med han.

Anonym poster: 5879d811bb0c59a7cf0939f837526fca

[dobri123]

Så klart skal du være viktig for kjæresten din, men det behøver ikke tilsi at du skal være viktigst. At han skal droppe venner han kanskje har hatt i lang tid før han møtte deg. Dere har heller ikke vært sammen så lenge at han ''må'' sette deg som det viktigste i livet sitt. Foreslår at du tar opp saken med han, fortell hvordan du føler deg.

[Gjest]

Høres ut som om du er mer opptatt av han en han av deg.

Det kan fort gi et litt skakt forhold.

Kanskje må du rasjonere litt mer med deg selv, så han rekker å savne deg?

[AnonymBruker]

Så klart skal du være viktig for kjæresten din, men det behøver ikke tilsi at du skal være viktigst. At han skal droppe venner han kanskje har hatt i lang tid før han møtte deg. Dere har heller ikke vært sammen så lenge at han ''må'' sette deg som det viktigste i livet sitt. Foreslår at du tar opp saken med han, fortell hvordan du føler deg.

Nei, jeg formulerte meg nok litt feil der. Jeg forventer ikke å være viktigst for kjæresten min hele tiden, det hadde vært egoistisk og usannsynlig. Jeg synes likevel ikke det er "for mye" å be om at han ønsker tid med meg og. Vi er i et seriøst forhold, og jeg har lyst til å være sammen med denne fyren resten av livet, da mener jeg også at man må ofre litt for hverandre.

Høres ut som om du er mer opptatt av han en han av deg.

Det kan fort gi et litt skakt forhold.

Kanskje må du rasjonere litt mer med deg selv, så han rekker å savne deg?

Vi er, som sagt, i et avstandsforhold og han har plenty med tid til å savne meg. Når vi er fra hverandre er han også flink til å si at han savner meg, vi snakker masse sammen og dette er på begges initiativ. Jeg er ikke så avhengig av han at jeg ikke kan være foruten han i en uke eller to eller tre, men når det kommer til ferier, så skulle jeg ønske han kunne prioritere meg fremfor kompisene. Da spesielt siden de fleste kompisene hans bor i samme by som han, og han har muligheten til å treffe dem oftere enn meg.

Det skal også sies at når jeg først er på besøk hos han, så hender det han stikker til kompisene for å se fotball eller henge litt, uten at jeg alltid orker å være med på det, og da klager jeg aldri.

Anonym poster: 5879d811bb0c59a7cf0939f837526fca

[Gjest]

Vi er, som sagt, i et avstandsforhold og han har plenty med tid til å savne meg. Når vi er fra hverandre er han også flink til å si at han savner meg, vi snakker masse sammen og dette er på begges initiativ. Jeg er ikke så avhengig av han at jeg ikke kan være foruten han i en uke eller to eller tre, men når det kommer til ferier, så skulle jeg ønske han kunne prioritere meg fremfor kompisene. Da spesielt siden de fleste kompisene hans bor i samme by som han, og han har muligheten til å treffe dem oftere enn meg.

Det skal også sies at når jeg først er på besøk hos han, så hender det han stikker til kompisene for å se fotball eller henge litt, uten at jeg alltid orker å være med på det, og da klager jeg aldri.

Anonym poster: 5879d811bb0c59a7cf0939f837526fca

Det er vel litt det jeg mente med at han ikke prioriterer deg når det kommer til stykket selv om han sier at han savner deg.

Om dere sjelden treffes, så er det rart at han er mer opptatt av telefonen enn av deg.

Det kjennes ut som om han er sammen med deg fordi det er en lettvindt løsning, ikke fordi han er stormende forelsket i deg.

Men det er nå bare tankene jeg fikk når jeg leste innleggene dine. Ikke sikkert at det stemmer.

[Gjest *Maja*]

Noen tenker ikke over at mobilen er en distraksjon. De er bare vant med å skrive raske meldinger når den beeper. Ha flere venninner som også er sånn. Jeg ville sagt klart i fra at det er slitsom å skulle sitte å prate og kose seg sammen når han hele tiden tekster. Han kan legge bort mobilen under en middag, film etc og svare litt senere.

Når det kommer til kosing etter sex. Der er alle faktisk ulike uansett kjønn. Her er det jeg som spretter opp når jeg har fått mitt, mens mannen gjerne liker å kose etterpå.

Og når det gjelder Nyttårsaften så ville jeg vært ærlig med han. Fortell ham at du føler deg tilsidesatt og du er skuffet over at det er det samme for han om han feirer det nye året med deg, spesielt siden han hadde invitert deg tidligere og så ombestemmer seg.

Se hvordan han reagere og svarer og ta det fra der. Kanskje han rett og slett ikke har tenkt over disse tingene.

[Gjest Marie]

Skjønner at det er en kjip følelse. Jeg følte det også litt sånn i starten med kjæresten min, om enn ikke i like stor grad. Men jeg tenkte absolutt at jeg innimellom burde vært "viktigere", han gjorde det også klart at kompisene var veldig viktig for ham og jeg følte meg iblant nedprioritert. Men, det snudde gradvis, jeg ble mer og mer avslappa og maste mindre på ham, og han ble mer og mer "knyttet" til meg. Idag har vi snart vært sammen i sju år og har en sønn på 3 mnd, og kjæresten min ringer meg 3 ganger på en dag om vi er vekk (ikke fordi jeg har bedt om det). Med eks-en var det helt motsatt, og det var mye vanskeligere. Jeg følte at jeg var det eneste som betydde noe og at han satt hjemme og savnet meg om jeg var ute en kveld.

[AnonymBruker]

dessverre lever vi i et sånt samfunn hvor man er "dum" som ofrer seg for kjæresten og gjør noe ekstra,man skal kun tenke på seg selv

Anonym poster: 56ea2a0f02969a3a6fd12b99031a3e36

[Gjest Gjest]

Kjæresten min vil alltid kose etter sex, han holder rundt meg hele natta, holder meg hardt inntil seg når vi ligger på sida, enten mot hverandre eller at jeg har ryggen til. Noen ganger blir det litt for mye for meg så jeg trekker meg litt bort. Jeg elsker at han holder rundt meg for det får meg til å føle meg så elsket, men blir ofte varm og jeg trenger å ha det kaldt for å sovne, så jeg kryper bort i min egen dyne, men det tar ikke lang tid før han ligger inntil meg og holder rundt meg igjen, selv om jeg ikke trekker meg bort før jeg hører at han har sovnet. Han våkner litt når jeg trekker meg bort og tar meg nærmere igjen. Da begynner jeg å smile, for jeg vet at det er mange jenter som ikke opplever det, og jeg har selv ikke opplevd det med andre før ham. Jeg har en venninne som sliter veldig og føler seg brukt etter sex, selv om de har vert sammen i 7 år nå.. Hun fikk sjokk når jeg sa hvordan jeg har det. Hadde jeg vert deg TS (eller hadde ikke kjæresten min vert slik) så hadde jeg nok fortalt at jeg har et behov for nærkontakt før vi sovner. For det har jeg, bare ikke hele natten. Men heller slik en ingenting, så jeg er jo selvsagt fornøyd og takknemlig. Jeg synes det er dumt at ikke flere gutter liker å ha det slik, for meg så betyr nesten den stunden mer enn selve sexen, det er faktisk da jeg kjenner den virkelige nærheten, og det føles ikke bra da, om mannen trekker seg bort eller går å setter seg ved en pc.

Og når det gjelder mobil... Det er noe av det verste jeg vet om. Kjæresten min er også hele tiden tilgjengelig for kameratene sine, og det er jo greit, men jeg er veldig glad for at han kun leser sms, eller lar være å svare på anrop, om vi koser oss med en god film eller spiser, utenom det kan han styre så mye med telefonen for min del. Det plager meg mer når jeg er med venninner, som MÅ tekste sms og være på facebook, når vi ser film eller bare treffes for å prate. En del av venninnene mine har snart fått mobilen sin fastgrodd i hånda, og slik vil jeg aldri selv bli, for jeg finner det uhøflig, føles som om de kjeder seg i mitt selskap eller det vi gjør sammen ikke er like morsomt for dem sånn som for meg. Så jeg trykker kun på mobilen når det passer seg.. Og når jeg har behov. Liker ikke å skrive kun for å skrive.