Foreldrene klarer ikke å holde på hemmeligheten. Er jeg hårsår?

[AnonymBruker]

Jeg er nå 9 uker på vei, og vi har fortalt det til nærmeste familie. Foreldrene mine ble kjempeglade for nyheten, og gleder seg til å bli besteforelde. Nå viser det seg at de ikke klarer å holde på hemmeligheten, til tross for at vi innstendig (og veldig klart!) har bedt de om å holde på det. Det er tross alt veldig tidlig, og vi vet aldri hvordan det går. Jeg kan ikke tenke meg å måtte oppdatere "fjernt og nær" om vi skulle miste, og det at andre (som vi ikke selv har valgt å fortelle) vet om "vår" hemmelighet, synes jeg er vanskelig. Jeg skjønner at de er stolte, men er det for mye forlangt at de klarer å holde seg i 4-5 uker? De har fortalt det til mine onkler og tanter, som jeg ser på som perifære, har sjelden kontakt med de. Ville aldri ha fortalt de det selv... Er så skuffa! Hadde ikke planer om å fortelle noe om det før langt uti januar...

Er det jeg som er helt på tuppa her? Ser at (evt) neste barn ikke vil bli fortalt om før langt over grensa, og det er litt trist det og...

Anonym poster: 784fe759976b8426e0e0da2aa569b108

[AnonymBruker]

TS igjen her: Jeg spør om det er "for mye forlangt at de holder seg i 4-5 uker", jeg mener altså da frem til uke 12-13. De fikk vite om det i uke 7-8.

Anonym poster: 784fe759976b8426e0e0da2aa569b108

[Katniss]

Folk klarer ikke å holde kjeft så ikke fortell ting med mindre du vil ha det delt. .

[AnonymBruker]

Synes du har all rett til å være skuffa! Det er et klart tillitsbrudd fra dine foreldre og jeg skjønner godt at det føles sårt.

Anonym poster: 450925cb372321a099cfa84099917542

[Caledonia]

Hadde blitt kjempeskuffa selv. Kunne ikke falt meg inn å fortelle slikt videre, det er jo en hemmelighet!

Jeg er 15 uker nå så det er ikke lenger hemmelig at jeg er gravid. men har feks ikke annonsert det på facebook. nettopp fordi jeg syns det er kjempestas å fortelle det selv

[Gjest Gjest]

Måtte du fortelle dem om graviditeten før 12 uke da?

[AnonymBruker]

Måtte du fortelle dem om graviditeten før 12 uke da?

Måtte jo ikke fortelle noen ting, men for meg var det naturlig å fortelle de det tidligere enn en offentliggjøring. TS

Anonym poster: 784fe759976b8426e0e0da2aa569b108

[Gjest X-1]

Skjønner deg godt, eg hadde følt det samme.

Dersom du skulle være så uheldig å miste, så skal de få informere alle de har fortalt nyheten til om det - det er tross alt de som har fortalt om det kommende barnet uten din tillatelse.

[sol87]

Jeg trodde det var en generell regel jeg, at man ikke viderefortalte slik info om man var blitt bedt om å holde for seg selv. Det er jo vanlig å fortelle det til nær familie tidlig i svangerskapet, og jeg mener det ikke en gang skulle være nødvendig å fortelle at dette er noe som bør holdes privat fram til 12 uker, eller fram til barnemor og barnefar selv ønsker å fortelle det.

Endret 20. desember 2012 av sol87

[frøkna]

Ja, du har rett til å bli skuffet. Syns du kan si at neste gang vil du ikke være komfortabel med å fortelle det til dem så tidlig. De syns nok det er gøy å fortelle det til folk, men dette er forbeholdt deg! I hvert fall når det er snakk om før 12. uke..

[Gjest Magdalene]

Jeg hadde blir kjempeskuffet, og det hadde jeg sagt til dem også.

[Gjest Doh]

Jeg ville nok gjort som frøkna skriver her, foralt at jeg var kjempeskuffa og at de ikke ville få vite det tidlig en eventuell neste gang. Det synker nok mer inn enn et "jeg er skuffa" fordi det vil gå ut over dem selv.

[lillevill]

Jeg er nå 9 uker på vei, og vi har fortalt det til nærmeste familie. Foreldrene mine ble kjempeglade for nyheten, og gleder seg til å bli besteforelde. Nå viser det seg at de ikke klarer å holde på hemmeligheten, til tross for at vi innstendig (og veldig klart!) har bedt de om å holde på det. Det er tross alt veldig tidlig, og vi vet aldri hvordan det går. Jeg kan ikke tenke meg å måtte oppdatere "fjernt og nær" om vi skulle miste, og det at andre (som vi ikke selv har valgt å fortelle) vet om "vår" hemmelighet, synes jeg er vanskelig. Jeg skjønner at de er stolte, men er det for mye forlangt at de klarer å holde seg i 4-5 uker? De har fortalt det til mine onkler og tanter, som jeg ser på som perifære, har sjelden kontakt med de. Ville aldri ha fortalt de det selv... Er så skuffa! Hadde ikke planer om å fortelle noe om det før langt uti januar...

Er det jeg som er helt på tuppa her? Ser at (evt) neste barn ikke vil bli fortalt om før langt over grensa, og det er litt trist det og...

Anonym poster: 784fe759976b8426e0e0da2aa569b108

Forstår at det er sårt. Min mor kunne heller ikke holde på hemmeligheten, og sa det videre til nær familie, som da ble sur for at jeg ikke hadde sagt noe til dem - så klart ble jeg stressa og det ble drama - drittslitsomt!

Neste gang skal jeg ikke si noe som helst til noen før jeg er klar for at alle skal få vite. For når man har sagt det til en, så vet man ikke om de greier å holde kjeft - og det betyr masse unødvendig stress for den gravidee.

[mp84]

skjønner deg veldig godt. Jeg sa det til min mor da jeg var i uke 7, og med streng instruks om at det ikke skulle spres videre.. Gikk ikke lange tiden før jeg fikk gratulasjoner fra venner og familie..... Jeg spurte henne om hun hadde vanskeligheter med å holde på hemmeligheter.. Hun forklarte med at hun var så glad for å bli bestemor at hun ikke greide å holde seg. Jeg forstår jo det - men samtidig er det jeg som skal ha barn, og min rett til å si det til de jeg vil når jeg føler det er riktig...

Var mellom to boliger og skulle bo et par uker hjemme hos henne - derfor valgte vi heller å si det enn at hun skulle gå rundt å tro at jeg var syk (var mye kvalm). Men neste gang holder jeg det for meg selv mye lengre.

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporing.

Alice i Eventyrland, mod

[Aja]

Vi fortalte det til foreldre i uke 6 og ba dem holde det hemmelig.

Vi ville dele gleden med noen, holdt på å sprekke - samtidig hadde vi trengt å snakke med dem for trøst om vi mistet også. Alle andre blir noe helt annet.

Begge foreldreparene klarte å holde på hemmeligheten selv om svigermor var en uke i syden med en venninne som også skulle bli bestemor, og mamma og pappa klarte å ro det bort da de fikk direkte spørsmål om ikke det ble barnebarn snart.

Så ja, det burde de ha klart.

[Gjest fr21_5ffdsa]

Du er ikke hårsår. De tar på en måte bort både din hemmelighet og din tillit innen den relasjonen dere har.

[Gjest Gjest]

Men trøst om det går galt vil alle allikevel ha.

Jeg hadde blitt akkurat like lei meg som mormor om jeg ikke fikk vite noe før "alle andre", og fått tredd over meg at jeg ikke kunne holde på en hemmelighet osv osv. Og lei meg for å måtte sørge over noe som ikke ble før jeg engang visste at det hadde vært noe der!

Man skal for guds skyld ikke innvolveres, man skal forholde seg til foreldrenes regime lenge før ungen har fått utviklet armer og bein. Men jaggu har foreldrene forventninger nok når det ikke er fullt så spennende og de vil ut og lufte seg uten unger..

Et barn er velkomment og en familiegreie. Typisk hårsår kjerringreie å syte for sånt.

[scaramouche1]

Du er ikke hårsår! Jeg hadde virkelig ikke likt om noen av mine nærmeste hadde røpet det. Det er jo ikke bare en hvilken som helst hemmelighet heller, det er jo faktisk noe ganske stort, og jeg synes det er respektløst av foreldrene dine at de ikke hørte på dere. Det er noe veldig personlig, og det er du og din kjære som skal styre dette. Når foreldrene dine nå har spredt nyheten til andre har de på en måte tatt fra dere kontrollen.

[Gjest Meg]

Jeg forstår at du er skuffa ettersom dere hadde presisert at det ikke skulle fortelles videre enda.

Personlig ser jeg derimot ingen grunn til å holde dette så hemmelig. De aller første ukene er jo greit nok, men hvorfor er det krise eller tabu om folk får vite at man har mista?

Jeg har selv hatt en spontanabort tidlig i andre trimester, på denne tida visste "alle" at jeg var gravid. Jeg er faktisk kjempeglad for at folk visste at jeg var gravid fordi jeg fikk så utrolig mye støtte og omsorg. Det var en kjempevanskelig tid og jeg kan ikke tenkte meg hvordan det hadde vært å være aleine om det i tillegg. Jeg fikk vite hvor vanlig spontanabort er, tallene overraska meg veldig, men fordi folk ikke snakker om dette, vet ikke folk flest hvor vanlig det er heller. Jeg skulle ønske man var mer åpne om det, det hadde nok hjulpet mange i samme situasjon.