så lei av krangel..

[AnonymBruker]

Jeg er 24, han er 27.. Vi møttes i desember 2011, og bor nå sammen. Vi har hatt veldig veldig mye motgang. Eksen hans ville ikke gi slipp, hun har bl.a angrepet meg på byen, og sendt mld/ringt/vært på døren utallige ganger. Låsen er nå skiftet, og nummeret er blokkert. Alikevel tæret dette på oss i begynnelsen. Det varte i ca 6 mnd..

Nå har jeg hatt eksamensperioden min, studerer bachelor siste året. Jeg har vært mye syk, sliten og stresset. Vi har kranglet utrolig mye, og jeg har følt han ikke forstår meg. Vi har snakket mye ut om dette, og sagt hva vi skal endre på..

Nå er jeg ferdig, men alikevel krangler vi mye..Jeg er så sliten,så lei, og vurderer å gå

Han er min soulmate. Vi ler sammen, har lik humor (ganske sjeldent jeg finner det..), er verdens snilleste mann, kommer alltid bort og forklarer meg etter en krangel, han er verdens nydligste, og vi har det utrolig utrolig bra sammen. Jeg elsker han over alt, og kan ikke leve uten han. Alikevel sliter disse småkranglene meg ut. De blir til store krangler. Det kan være en krangel om hvem vi skal invitere på nyttår, eller hvorfor jeg/han ikke rydder.. Det er bare filleting.

Når jeg møtte han trodde jeg vi var sterke, unike,og trodde aldri vi skulle ende opp slik som dette.. Jeg er irritert, han er irritert. Så snakker vi sammen, fikser opp, sier vi elsker hverandre. Så går det et par dager så er det på den igjen..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg hadde gledet meg til juletre, julestemning, men nå er alt bare vondt. Når jeg ser på juletreet tenker jeg på hvilke krangler vi hadde mens vi satte det opp..

Anonym poster: 67a8c881b4efd3615389eecb0226639a

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for at dere kan feire jula hver for dere i år?

Anonym poster: 8e9cf72893d6d9c90049b0b58a76fd56

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for at dere kan feire jula hver for dere i år?

Anonym poster: 8e9cf72893d6d9c90049b0b58a76fd56

ja,vi skal ha julaften hver for oss..men vi bor jo sammen. ts

Anonym poster: 67a8c881b4efd3615389eecb0226639a

[Gjest *Maja*]

Høres ut som om dere har kommet inn i en ond sirkel og når dere først begynner å hakke på hverandre så blir dere begge sta og henger dere opp. En av dere må bryte den sirkelen. Du må rett og slett tenke over hvor blir jeg irritert nå. Er det egentlig noe å krangle om. Tell til 10 og trekke deg tilbake og ro deg ned. Etterhvert som den ene blir mindre aggressiv er det lettere for den andre og også roe seg ned.

[Havbris]

Dette er jo ikke bra. Begge to trenger å lære seg å velge kampene med omhu. Dere skal være et team som drar lasset sammen - dere er ikke i kamp om hvem som har rett. Lær dere å svelge noen kameler, be om unnskyldning og tolerer at den andre ikke alltid er enig. Forsøk å være litt mer raus med hverandre og tenke at det er ikke verdens undergang om en ikke alltid har rett eller får viljen sin. Så mye krangling kan fort ødelegge forholdet.

En av de største utfordringene i et forhold er å kunne leve fint med at man er forskjellige og tenker forskjellig. Så får dere finne ut av hva det er viktig å være enige om og hva som kun er filleting!

Dere kunne kanskje trengt et samlivskurs der dere lærer dere mer om kommunikasjon, samt samtaletekninkker.

[mckinley]

Enig med Maja her. Bli flinkere til å svelge stoltheten og inngå kompromisser. Du sier jo selv at det stort sett er filleting dere krangler om, da kan du vel ikke ha så store problemer med å la ham få sin vilje av og til? Prøv dette en stund og se om han blir flinkere i takt med deg.

Og prøv å kjenne på hvorfor du blir irritert: er det situasjonen/filletingen du står ovenfor akkurat nå, eller er det noe helt annet som ligger og gnager?

[Gjest Svampebob1]

Han er min soulmate. Vi ler sammen, har lik humor (ganske sjeldent jeg finner det..), er verdens snilleste mann, kommer alltid bort og forklarer meg etter en krangel, han er verdens nydligste, og vi har det utrolig utrolig bra sammen. Jeg elsker han over alt, og kan ikke leve uten han. Alikevel sliter disse småkranglene meg ut. De blir til store krangler. Det kan være en krangel om hvem vi skal invitere på nyttår, eller hvorfor jeg/han ikke rydder.. Det er bare filleting.

Når jeg møtte han trodde jeg vi var sterke, unike,og trodde aldri vi skulle ende opp slik som dette.. Jeg er irritert, han er irritert. Så snakker vi sammen, fikser opp, sier vi elsker hverandre. Så går det et par dager så er det på den igjen..

Anonym poster: 67a8c881b4efd3615389eecb0226639a

Kan det være at dere har for høye forventninger til hverandre og forholdet deres?

Sier ikke at dere ikke er soulmates, men ofte er det slik at man må ta seg god tid til å bli vant med hverandre.. Høres ikke ut som at dere har hverandre på rett sted enda.

Hva med verdier? Har dere samme verdier i livet? Det som er viktig for deg, er det og like viktig for han?

[AnonymBruker]

Kan det være at dere har for høye forventninger til hverandre og forholdet deres?

Sier ikke at dere ikke er soulmates, men ofte er det slik at man må ta seg god tid til å bli vant med hverandre.. Høres ikke ut som at dere har hverandre på rett sted enda.

Hva med verdier? Har dere samme verdier i livet? Det som er viktig for deg, er det og like viktig for han?

Ja, verdiene og fremtidsplaner er de samme. vi er utrolig like, har aldri møtt en som treffer meg på alle måter,slik som denne mannen. Han er virkelig drømmemannen. Men jeg er redd kranglene ødelegger.. ts

Anonym poster: 67a8c881b4efd3615389eecb0226639a

[Gjest Svampebob1]

Ja, verdiene og fremtidsplaner er de samme. vi er utrolig like, har aldri møtt en som treffer meg på alle måter,slik som denne mannen. Han er virkelig drømmemannen. Men jeg er redd kranglene ødelegger.. ts

Anonym poster: 67a8c881b4efd3615389eecb0226639a

Har hørt om denne typen forhold før og har da lurt på om det kan ha gått for fort frem for de. At det kanskje har blitt for intenst. Jeg vet ikke om det er tilfellet for dere..

Har erfart forhold hvor det i det ene øyeblikket var som en dans på rosa skyer hvor ingenting kunne skille oss.. Søvn og lignende behov var ikke-eksisterende. Mens når det kom til det mer daglige, så var det ikke så lett. Nesten litt slik som dere har det kanskje?

Skulle jeg gjort det annerledes nå i dag, så ville jeg kanskje ha tatt meg bedre tid til å la ting synke ned slik at jeg visste hvor vi var, hva vi gikk mot og hvordan vi kunne forholde oss til hverandre.

Håper at noe av dette kan være til hjelp for deg og at det ordner seg for dere. Sender over noen gode ønsker :-)

[Havbris]

Hva krangler dere om, og hvordan krangler dere? Hva er det som utløser kranglene?

Han er drømmemannen - men likevel krangler dere. Jeg finner ikke helt logikken her.

[Gjest]

Samlivskurs.

Lær dere konstruktiv kommunikasjon og konflikthåndtering.

Begge innser vel at det ikke fungerer sånn det er nå?